(PressFire.no): Det er ikke ofte vi får kjøre det legendariske Dakar-rallyet på skjermen, men Saber Interactive er nå ute med sitt andre forsøk på fire år.
Og denne gangen lykkes de på flere måter.
Mye å gape over
Dakar-sirkuset, som de siste årene for øvrig har gått i Saudi-Arabia, er et av – om ikke det tøffeste – løpet innen motorsport.
Deltakerene må være klare for svært lange distanser på røft underlag av forskjellig slag og er forklart som et «off-road endurance race». Det er en altså en ganske ambisiøs oppgave spillutviklerne har tatt på seg her.
Spillet foregår i en noe nedskalert utgave av Saudi-Arabia. Kartet skal derimot være på hele 20 000 kvadratkilometer, noe som er meget imponerende når vi snakker om et bilspill.
Det er mye ørken og steinete områder, men selve designet gjør at det som oftest føles grandiost og stilig fremfor repetetivt.
Det at kartet er helt åpent, gjør at man også kan velge flere ruter til de forskjellige sjekkpunktene underveis. Her må man likevel ha tunga rett i munnen for at det skal gå bra. Mer om det senere.
Vinglete
Spillet disker opp med et tresifret antall kjøretøyer: Både lastebiler, rallybiler, lettere buggyer, atv-er og motorsykler. Altså alle typer som deltar i det faktiske rallyet.
Man får også tilgang på en del klassiske kjøretøyer fra rallyets historie, noe i hvert fall jeg setter pris på.
Problemet er bare at fysikken vingler en del, og det største problemet er overstyringen.
Jovisst må man regne med å slenge med ræva når man kjører på grus og sand i store hastigheter, men når kontrastyring er nærmest umulig, dras man fort ut av flyten som trengs for å kjøre langt.
Dette skjer ikke hele tiden, men ofte nok til at det blir et gjentagende irritasjonsmoment.
Det virker rett og slett som om man har 500 liter vann i bagasjerommet, og man vingler hit og dit helt til kjøretøyet står med snuten i motsatt retning. (Og ja, det hjelper ikke å slippe opp gassen eller gire ned).
Spillet ligger omtrent på midten mellom simulator og arkade i realisme, noe som kan være en fin miks om det gjøres riktig. Men her har delene skilt seg litt.
Foruten overdreven overstyring, kan spillet veksle mellom å gi deg kjempegrep på sand i 200 kilometer i timen, eller behandle deg som Bambi på glattisen i 110.
Litt snodig er det at dette ofte kamufleres av det faktum at spillet foregår på tidvis veldig røft underlag, noe som glatter over den frynsete kjøremodellen noe.
Skinner
For når alt spiller på lag, er «Dakar Desert Rally» noe helt for seg selv.
For eksempel når du gir klampen i bånn over en slette dekket av gjørme og snø, mens uværet pisker mot ruta – eller når du hopper over glinsende sanddyner mens støvskya står bak deg.
Å gi på ukritisk er noe man imidlertid bør passe seg litt for, da det fort ender i krasj, og ganske så spektakulære sådan.
Da får skademodellen vist seg fram, og den er overraskende bra. Karosserideler flyr av, og dører flagrer når hoppet slår feil og du slår kollbøtte så både du og kartleseren får hjernerystelse.
Dette hadde vært kult å studere i reprise, men den funksjonen glimrer med sitt fravær. Den skal angivelig komme i en oppdatering (!) snart. Da vil vi også få en fotomodus, mulighet til å sette opp egne løp og kjøre rundt i den åpne verdenen.
Dog jeg lurer på hvor kult sistnevnte er.
Skjerp stedssansen
Som nevnt tidligere, må man nå forskjellige sjekkpunkter for å fullføre løp, og i en såpass åpen verden, bør du følge med på det kartleseren sier og følge med på veinotene som dukker opp på skjermen.
Dette er imidlertid ikke bare-bare.
For meg ble det lettest å høre på det som ble sagt, men jeg oppdaget av og til at det likevel ble feil, eller at han ikke rakk å lese opp alt før det var for sent (det er mye som skal varsles om).
«Jeg skulle svingt av der ja, faen!»
For dem som ikke gidder å sette seg ned med dette, har spillet også en «Sport»-modus. Her popper alle sjekkpunktene tydelig opp, og det gjør det betraktelig enklere å få god flyt – i hvert fall i starten.
Ulempen er at man da alltid starter sammen med motstanderne (selv om spillet går på tid), og man mister den litt spesielle følelsen over å være mutters alene på langtur.
Det er sikkert ment for å jekke opp arcade-preget, men det blir litt feil.
Motstanderne er også av den aggressive sorten, og går ikke av veien for å torpedere deg slik at du overstyrer, og alt det fører med seg.
Sliter
Jeg har allerede nevnt designet på verdenen, og også rent grafisk stiller det i det øvre sjiktet.
Kjøretøyene er pent modellerte og de blir møkkete og frynsete gjennom løpets gang. Det samme kan sies om omgivelsene som fort kan gi et kjevedropp eller to.
Dessverre klarer ikke bildeoppdateringen å holde tritt. Selv ikke i «performance»-modus, hvor spillet jakter 60 bilder i sekundet, faller den ofte – og noen ganger som en stein.
Det burde ikke være nødvendig, og jeg håper dette fikses på snart.
Spillet har også en «resolution»-modus som gir noen flere piksler. Denne er låst til 30 bilder i sekundet, og er dermed mer stabil (selv om 30 er litt lite i slike spill i 2022).
På lydsiden er det også høyst varierende. Noen kjøretøyer høres ut som en mixmaster, mens andre har god fres. Musikken består av generisk rock, og hadde du satt på en låt fra spillet, kunne jeg nok aldri ha kjent den igjen derfra.
«Dakar Rally» er et forfriskende, om enn litt for lurvete, innslag i bilspilljungelen. Det er ambisiøst som fy, og byr på noe helt eget når det klaffer. Få plastra billedoppdatering, skru til kjørefysikken og fiks noen bugs, så kan dette blir riktig så bra. Slik det er nå, karrer det akkurat til seg en svak firer.
