(PressFire.no): 2022 kom og gikk, med mange nye utgivelser, fantastiske opplevelser og moro (selv om mange spill ble utsatt) – og en pandemi som endelig var å se i bakspeilet.
Men året kom også med triste nyheter for spillbransjen, der vi mistet mange som var med på å lage spillene og industrien som produserer de.
I denne artikkelen har vi plukket ut åtte personer som var med på å sette sitt preg på spill, og som gikk bort i fjor.
Kim Jun-ju – Nexon
Døde i februar, 54 år gammel.
Jun-ju var grunnleggeren av sør-koreanske Nexon i 1994, som var blant de tidligste spillselskapene til å virkelig etablere seg med online-spill.
Nexon stod bak spill som «MapleStory» og «Nexus: The Kingdom of the Winds» – sistnevnte et MMORPG som ble lansert i 1996 og som fortsatt opererer den dag i dag.
Han trakk seg fra selskapet i 2006 og fokuserte på investeringer og filantropi etter å ha blitt mangemilliardær – og ble nevnt i Forbes’ «Asias 15 helter»-liste for sine mange donasjoner til barnesykehus.
David Ward – Ocean Software
Døde 9. mai, 75 år gammel.
Sammen med Jon Woods startet David Ward Ocean Software I 1983 i Manchester.
Ocean ble kjent for sine mange versjoner av arkadespill for hjemmekonsoller og for lisensierte spill som «Batman», «RoboCop» og «Addams Family».
Han etterlater seg seks barn og flere barnebarn.
Bernie Stolar – Atari, Sega og Sony m.m.
Døde 22. juni, 75 år gammel.
Amerikaneren Bernie Stolar er et kjent navn om man er litt ekstra opptatt av spillhistorie, og merittlista er både lang og imponerende.
Han startet i 1980 arkademaskinprodusenten Pacific Novelty Manufacturing, før han gikk over til Atari – og ble etter hvert med over på hjemmekonsollutviklingen der. Han overså også utviklingen av Atari Lynx på nittitallet.
I mai 1995 var han med på å starte Sony Computer Entertainment America og overså lanseringen av den første PlayStation-en – og fikk utviklere til å produsere spill som «Crash Bandicoot», «Ridge Racer» og «Spyro» for den.
Etter noen år gikk han så over til Sega, hvor han overså lanseringen av Dreamcast og kjøpte Visual Concepts – som produserte de etter hvert så kjente sportsspillene under «2K»-navnet (og som igjen ble kjøpt opp av Take-Two).
Etter Dreamcast-lanseringen gikk Stolar inn som president i leketøysselskapet Mattel, før han tok over ansvaret for Adscape Media – et selskap han solgte til Google for mer enn 200 millioner kroner.
Mitsuhiro Yoshida – River City Ransom
Døde 30. august, 61 år gammel.
Yoshida jobbet på åtti- og nittitallet hos Technos Japan, og var der regissør og spilldesigner på kultklassikere som «Street Gangs» (eller «River City Ransom» som det het i USA) og «Nintendo World Cup» – fotballspillet «alle» husker godt for sine spinnville brassespark.
Senere var han president hos Miracle Kidz!, et selskap bestående av en rekke tidligere Technos-ansatte og som produserte en rekke spill i River City-serien.
Mike Fahey – Kotaku
Døde 2. september, 49 år gammel.
Spilljournalist Mike Fahey var godt kjent i bransjen gjennom nesten 15 år som skribent hos Kotaku, hvor han ikke bare skreiv om dataspill for mange millioner lesere, men også om andre lystige sider ved gaming-kulturen – som merkelige matretter han spiste på spillarrangementer og rundt omkring i verden.
Flere omtaler han som Kotakus sjel, som gjennom sine humoristiske tekster var med på å sette nettsiden på kartet. Hvem kan glemme den legendariske artikkelen om da han tok livet av en edderkopp i taket ved å spraye lim på og så mose «Plants vs. Zombies» på den?
Fahey slet de siste årene mye med helsa, etter at han fikk en sprekk i hovedpulsåren i 2018 – noe som til syvende og sist endte opp med å ta livet hans. I kjent stil brukte han disse utfordringene som vann på skrivemølla, og hans refleksjoner om tre uker i kunstig koma og alle drømmene hans er sterk lesning.
Kotaku har selv en kjempeflott side hvor de minnes en av sine beste journalister.
Fahey etterlater seg samboer og tvillingsønner på elleve år.
Jan Rabson – Larry Laffer og mange flere
Døde 13. oktober, 68 år gammel.
Rabson var kuespiller, både av den «vanlige» og «stemme»-varianten, mest kjent for PressFire-lesere som stemmen til Larry Laffer fra «Leisure Suit Larry»-serien.
Men hans særdeles innholdsrike karriere var ikke bare slibrige vitser i dataspill. Han hadde et ekstremt antall med større eller mindre innhopp i både film og TV. Vi nevner noen få:
På TV spilte han i serier som «Knight Rider», «Beverly Hills 90210», «Babylon 5» og «Baywatch» – og regisserte til og med en episode av «Cheers». Han hadde stemmer i tegneserier som «James Bond Jr.», «Turtles», «Pinky & The Brain» og kanskje mest kjent: Som Tetsuo Shima i «Akira».
Han var stemmene til måkene i «Finding Nemo», han var sushi-kokken i «Monsters Inc.», han var en passasjer i «Wall-E», og en av de som sparker ut Carl fra huset sitt i «UP». Han hadde roller i «A Bug’s Life», «Hercules», «Ringeren i Notre Dame» og alle «Toy Story»-filmene.
Han har også stemmer i spill som «Thimbleweed Park», «King’s Quest VIII» og «Freddy Pharkas».
Men det var altså i Al Lowes mørke sinn han fant sin største spillrolle i Larry – en rolle han hadde fra «Shape Up or Slip Out!» i 1993 til «Wet Dreams Don’t Dry» i 2020.
Kevin Conroy – Batman
Døde 10. November, 67 år gammel.
Den ikoniske stemmen bak Bruce Wayne og Batman i «The Animated Series» gikk bort for bare noen måneder siden.
I likhet med Rabson hadde også Conroy en lang karriere innenfor TV- og film, med opptredener i serier så forskjellige som «Dynastiet» og «Cheers».
Han hadde stemmer i en rekke spill, som «Jak and Daxter» og «Max Payne 2», men det var også her han briljerte med Batman-stemmen sin – og hadde den rollen i «Arkham»- og «Injustice»-spillene.
En av de siste rollene Conroy hadde var som nettopp Batman i slåssespillet «Multiversus», og blir også å finne i det kommende «Suicide Squad»-spillet.
Archer Maclean – «International Karate» og «Dropzone»
Døde 17. desember, 60 år gammel.
Maclean er godt kjent for de som spilte mye på Commodore 64 og Amiga på 80-tallet, og stod blant annet bak spillet «Dropzone» – en «Defender»-inspirert shooter kjent for sin silkemyke styring.
Han lagde også klassikerne «International Karate», «International Karate +» og en rekke Snooker-spill, som sementerte han som en legende innenfor de tidlige dagene av spillutvikling.
Han hadde en fast spalte i Retro Gamer-magasinet i de senere årene, og lanserte også «Archer Maclean's Mercury» som lanseringsspill på PSP.
Maclean etterlater seg en sønn.