(PressFire.no): I en alternativ forestilling av Seattle under pre-grungens 1986, hvor zombier på lavkarbodiett florerer, tar du rollen som Randall Wayne i jakten på sin forduftede familie.
Reisen foregår i såkalte to og en halv dimensjon - hvor grafikken er laget i tre dimensjoner, men du kun kan bevege deg i to av dem. Det er kort sagt et plattformspill i stil med for eksempel «Shadow Complex» eller «Limbo».
Men der de to nevnte titlene havner i mer definerte sjangerskuffer, prøver «Deadlight» seg på en plass mellom flere stoler. Dessverre uten særlig hell.
Ute av kontroll
Kontrollsystemet er verken nøyaktig eller responsivt nok til å utfordre ferdighetene, og svakhetene blir mer synlige i de vanskeligere delene av spillet. Når du har prøvd samme seksjon tyve ganger, bare fordi analogstikka nekter å holde følge, er det frustrerende på feil premisser.
Da er det ironisk at det er først når spillet i tredje akt begynner å utfordrer deg at det blir morsomt, men dessverre blir det som å sykle med et punktert dekk. Flyten uteblir.
I starten er ikke dette like synlig, for tempoet er ganske bedagelig. Da føles det heller litt fordummende. Det er temmelig lett, og i tillegg fortelles du hele tiden hvor du skal gå. Små piler på hver eneste plattform lyser som små kjegler i veien.
Det blir som å prøve å skape en ekkel og mørk stemning, men samtidig gi beskjed om at «det er viktig å huske refleks!».
Er det virkelig nødvendig å fortelle spilleren at alle plattformer er tilgjengelige i et... plattformspill? Senere roes det heldigvis ned på veiledningen, for det bidrar kun til å skitne til det visuelle bildet.
Flott estetikk
I andre akt prøver det også å utvide gåtedelen, men plattformdesignen viser bare sine svakheter. Gåtene er ikke smarte nok, og vil sannsynligvis aldri gi noen utfordring.
Det er mulig at utviklerne har prøvd å skape et moderne «Flashback», for det er mye som tyder på at det er actioneventyr i plattform (!) de strekker seg mot. Og stemningsmessig er mye tilrettelagt, for estetikken er et svært godt stykke håndverk.
Omgivelsene er utrolig forseggjorte, og selv områder du bare ser i fire sekunder er svært detaljerte og mesterlig lyssatt. Det gir et klart inntrykk av å være laget ut av kjærlighet.
Men så ødelegges det hele av billige tegneserieaktige filmsekvenser, stemmelagt av dialog som bare kan beskrives som et radioteater fra påskekrimmen i 1982. Og det uten å kle tidsepoken spillet er lagt til.
Den dype og grove stemmen til Randall Wayne høres ut som et parodiforsøk på Bruce Wayne i flaggermusdrakt idet de klisjéfylte linjene leveres.
Filmsekvensene ødelegger mer enn de bidrar til det fortellertekniske. Det lille spillet har av mystikk renner ned i sluket og gjør det mer stakkato enn nødvendig. De kunne med hell ha holdt handlingen i spillets rammer, og egentlig gitt pokker i å prøve så mye med filmsnutter.
På flere måter virker det som om utviklerteamet ikke har vært helt samkjørt om visjonen, for filmbitene virker påklistret og uengasjerte.
Hovedproblemet til «Deadlight» er ikke at det er dårlig, men at de gode elementene eller idéene aldri får gro. For når de pirrer med noe som kan bli noe interessant, kan du nesten regne med at det bare blir brukt et par ganger gjennom hele løypa.
Spillet er helt kurant det, men det er for enkelt å se for seg uforløst potensial. Det er et spill du hele tiden ønsker skal være fantastisk, men som aldri når høyere enn midt på treet.
På ett tidspunkt blir du nødt til å avlede zombiene ved å sette i gang en bilalarm, hvor jeg tenker at det nå er i ferd med å bli en slags «Left 4 Dead»-variant med sniking. Men det følges aldri opp – det ble med den ene gangen.
Noe sånt kunne gitt opplevelsen en sårt etterlengtet nerve, for spillet blir i grunn aldri spesielt spennende. Det blir ikke noe mer enn et helt greit plattformeventyr med actionelementer og flott grafikk, for gjennom hele turen sitter du og tenker at det skulle hatt gåter som «Limbo», rollebygging som i «Shadow Complex» eller engasjementet til «Flashback».
Hva med et «Metroidvania» med «Left 4 Dead»-elementer - noen som kan programmere, tegne eller komponere?
NB! «Deadlight» ble gitt ut til Xbox 360 1. august gjenom Xbox Live Marketplace og koster 1200 Microsoftpoeng (cirka hundre kroner).
