Når Bedlam Games satt seg ned for å lage «Daggerdale» må de enten ha hatt veldig dårlig tid, eller bokstavelig talt sittet med kniven på strupen. Resultatet er uansett noe av det tristeste og kjipeste jeg har vært borti på lang tid.
«Diablo», «Torchlight», «Baldur’s Gate: Dark Alliance», «Din’s Curse» – jeg skal ikke påstå at sjangeren renner over av alternativer, men galleriet føles plutselig uendelig mye rikere ut nå en noen gang.
Det handler ikke egentlig om at Bedlam ikke har hatt forståelse for sjangeren, de har bare overvurdert sine egne evner og sin egen lidenskap. De sjokkerende 1200 MS-poengene du må punge ut med virker nesten irrelevante i forhold til de dyrebare timene du også må investere – en stiv pris, uansett hvordan du vrir og vender på det.
Trist og kjedelig
Hele produksjonen føles sjelløs og tom ut. Jeg lurer egentlig på om utviklerne har brydd seg i det hele tatt? Det audiovisuelle inntrykket er så trist og kjedelig at du skulle tro hele gjengen satt uten noen form for kreativ glede eller lekne impulser.
Men spillet mangler ikke bare oppfinnsomhet og sjel. Hele det estetiske spekteret - fra det morbide og bisarre designet på figurene til de fordervede og uinspirerte omgivelsene, har ingen ting gående for seg. Til og med musikken høres ut som den tilhører en deprimert musiker på kanten til et sammenbrudd (og selv ikke da på en inspirert måte).
Å gå nærmere inn på hva det er som feiler spiller blir meningsløst – hele produksjonen mangler visjon og glede .«Daggerdale» ser, høres og føles rett og slett nitrist ut.
Funker, funker ikke
Den lavoppløselige og grumsete grafikken er én ting. Det at spillet ligger på grensen til å være ødelagt er en helt annen historie – og her har ikke utviklerne prøvd engang.
Fiender som forsvinner sporløst fra skjermen. Figurer som setter seg fast eller passerer rett gjennom nivået. Animasjoner som ikke spiller av riktig. Filmsekvenser og menyendringer som henger. I enkelte tilfeller kan fiendene finne på å falle ned under bakkenivået. I andre kan de begynne å «skyte» på deg fra avstand med sverdet sitt.
I ett tilfelle sluttet fiendene til og med å bevege på seg etter at jeg kom tilbake fra en kort pause. Det mest beklagelige ved det er likevel at det ikke er et godt spill som blir holdt nede av alt dette – det er et forferdelig uinspirert og kjedelig spill, toppet med bugs og feil av varierende kaliber.
Bedlam Games, her har dere ikke prøvd, og da gidder ikke jeg heller. Bedre lykke neste gang!
