(PressFire.no): EU-kommisjonen og EU-parlamentet skal innen de neste månedene bestemme seg for om de skal implementere to svært store digitale reformer.
Dette er lovforslagene DMA (Digital Markets Act) og DSA (Digital Services Act). De to lovene er blitt betegnet som flaggskipsaker for EU, og det er forventet at begge lovene vil bli inkorporert i lovverket uten store problemer eller endringer.
Kjappversjonen av førstnevnte (DMA) er at EU vil stanse potensielle monopoler og sette klare regler for online-plattformer som når ut til svært mange mennesker, slik at disse ikke kan bruke størrelsen sin til å tvinge ut andre eller påvirke markedet i egen favør.
DSA vil på sin side regulere hvordan selskapene forholder seg til forbrukere og innhold på de store plattformene, og vil blant annet sette regler for hvordan persondata sankes og brukes, hvordan reklame rettes mot forbrukere, mulighet for flagging av innhold på plattformer og gjennomsiktighet mot forbrukere.
Vi kontaktet EU-kommisjonen for å høre hvordan dette vil påvirke dataspillbransjen, og for å få et slags overblikk skal vi her se på hvordan den første av de to lovene, DMA, fungerer:
Om et selskap har mer enn 7,5 milliarder euro i omsetning i EU, eller en markedsverdi på mer enn 75 milliarder euro, vil disse kunne defineres som en «gatekeeper» av EU-kommisjonen.
Dette om en «gatekeeper» også driver det som EU-kommisjonen definerer som «Core Platform Services» på internett, altså kjernetjenester, og disse oppfyller krav om en viss størrelse.
Disse kjernetjenestene er innenfor følgende områder:
- Nettbutikker
- Søkemotorer
- Sosiale medier
- Videodelingsplattformer
- Kommunikasjonsplattformer
- Operativsystemer
- Skydatabehandling
- Reklametjenester
- Nettlesere
- Virtuelle assistenter
Om en av disse tjenestene, drevet av selskaper som er av stor nok størrelse, når følgende krav, vil de rammes av loven:
- Tjenesten må ha mer enn 45 millioner månedlige brukere i EU.
- Tjenesten må ha mer enn 10 000 forretningsbrukere (for eksempel: selskaper som har konto på Facebook).
Tjenestene som når disse målene vil måtte åpnes opp i langt større grad, og kan ikke lenger styres med jernhånd av selskapene bak de.
Facebook, Google, Apple og Microsoft er selskaper som vil defineres som «gatekeepers», og som alle har tjenester (Messenger, iOS, Azure, WhatsApp o.l.) som faller inn unner den nye lovgivningen.
For eksempel vil Facebook Messenger måtte åpne opp for at andre meldingstjenester kan sende eller motta meldinger sendt fra Messenger – du blir dermed ikke låst til å måtte bruke Facebook-kontoer for å snakke med folk på Messenger.
App-utviklere kan ikke utestenges fra nettbutikker, Microsoft kan ikke prise Azure på en måte som presser ut andre aktører i skylagrings-businessen, Google kan ikke bruke sin rolle til å manipulere søkeresultater og mye mer.
Selskapene får ikke lov til å sende personlig data samlet i et produkt over til et annet, de kan ikke «over-promotere» egne produkter i sine kanaler, de kan ikke pre-installere enkelte applikasjoner i sine produkter og de kan ikke ilegge urettferdige krav eller hindre forretningsbrukere.
Om selskapene bryter reglene vil de kunne ilegges bøter på ti prosent av den samlede verdensomspennende omsetningen de har, eller tjue prosent om de bryter dem flere ganger.
Okay, så hva betyr den nye loven for dataspill?
Den umiddelbare endringen når loven kommer er at dette vil påvirke hvordan dataspill leveres til mobiltelefoner og tablets, og da spesifikt til iPhone og iPad.
Apple (som kvalifiserer som «gatekeeper») vil med den nye loven måtte åpne opp iOS-plattformen (som kvalifiserer som «kjernetilbud») for tredjepartsbutikker som Epic Games Store, Windows Store, Google Play Store og andre.
De vil også måtte tillate såkalt «sideloading», altså programvare og spill som ikke kommer via den offisielle App Store-butikken.
De kan heller ikke nekte utviklere som leverer via App Store i å bruke andre betalingssystemer, og de kan ikke hindre disse i å bruke vanlige funksjoner på telefonen som NFC-lesere. I dag må alle betalinger i apper og spill på iPhone gå via Apple, som tar en andel av omsetningen.
Alt dette vil også gjelde for Android, men denne plattformen er i stor grad allerede åpen for tredjepartsløsninger. Iphone og Android vil i praksis bli ganske like plattformer etter dette, med andre ord. Det er derimot mulig at vi slipper mengdene med pre-installert tøys på mobilene framover – og vil ha bedre muligheter til å fjerne det vi ikke vil ha.
De som driver app-butikkene må også i større grad dele informasjon om markedsføring og data knyttet til plattformen med de som skal selge noe.
Men den bredere spillbransjen vil potensielt også rammes.
Avhenger av konsollsuksess
Både Sony, Microsoft og Nintendo har titalls millioner brukere av sine spillkonsoller og -tjenester i EU, og disse kan potensielt måtte endres på grunn av de nye lovene.
Alle tre selskapene når omsetningskravene om å være «gatekeepers» i markedet, men ingen av spilltjenestene deres når i dag kravet om å være kjernetjenester.
Men spillbransjen er fortsatt i en rivende vekst, så hva skjer dersom Xbox, PlayStation eller Switch skulle nå 45 millioner månedlige brukere og ha 10 000 forretningsbrukere (spillutviklere) i Europa?
Til PressFire sier representanter for EU-kommisjonen at selve spillkonsollene ikke nødvendigvis er som kjernetilbud å telle, men at programvaren som driver disse potensielt kan være det. I en tid hvor plattformholderne samler alle sine kunder i store onlinetjenester som Game Pass og PlayStation Plus, er det ikke utenkelig at disse også faller inn under de samme reglene.
Andreas Schwab er rapportør for utvalget som jobber med å ferdigstille ordlyden i loven, og han forklarer til PressFire at det er opp til kommisjonen å avklare om dataspill vil defineres slik at de faller under lovgivningen.
– Om Microsoft skal måtte åpne opp for at andre spillbutikker kan kjøre på Xbox-plattformen avhenger av om Xbox-programvaren kvalifiserer som et operativsystem, sier Schwab.
Det er selskapene selv som må rapportere inn når deres tjenester faller inn under loven, men EU-kommisjonen kan også kontrollere dette.
Åpne spillplattformer?
Om Xbox faller innom kravene vil Microsoft, som Apple med iOS, måtte åpne opp for at alle kan gi ut spill på sin konsoll, uten at det går via deres nettbutikk på konsollen.
Butikker som Steam, Epic Games Store og Uplay vil kunne åpne opp på konsollen og selge egne spill – og utviklere vil kunne omgå prosentene Microsoft tar for in-game-kjøp.
– Dersom både Xbox-butikken og Xbox-operativsystemet blir definert som kjernetilbud, så må «sideloading» bli tillatt, forklarer Schwab.
Men dette blir som nevnt kun aktuelt dersom de to tidligere omtalte målene om brukeromfang og forretningspartnere er nådd.
Med andre ord er ikke dette noe som vil påvirke konsollene i dag, men etter hvert som spillbransjen øker i omfang vil det kunne komme en tid hvor de største plattformene faller under den nye DMA-loven – og dermed må åpne opp i større grad.
Skulle vi tippe, vil vi tro at heftige rettskamper vil oppstå dersom f.eks. Sony blir beordret til å tillate tredjepartsbutikker og andre operativsystemer på PlayStation.
Den nye DMA-loven vil uansett røske godt opp i hvordan store nettjenester fungerer framover, så vil tiden vise akkurat hvilke følger dette vil få for tjenestene vi bruker i dag.