(PressFire.no: En relativt fotballinteressert mann reiser fra 2001 til 2016 for å se hvordan fotballmanagerspillene er i framtiden.
Med «Championship Manager 3»-utgaven for 2001/02-sesongen virker nemlig manager-spillene å ha nådd toppnotering.
Man kan jo håpe at livet som fotballmanager i «Football Manager 2017» (FM17) er enda mer forlokkende, med nye funksjoner, detaljer og intriger.
Det jeg prøver å si, er at jeg er en av dem som har spilt «Championship Manager 01/02» i femten år, og nå endelig skal oppdatere meg.
Jeg laster ned spillet, starter det … og ser en fyr som skal forestille meg. Visualisering i et managerspill? Skal man ikke bare sitte og se på masse tekst og tall?
Vel, jeg kan i alle fall få han til å ligne den manageren jeg alltid har sett for meg i hodet mitt, og gir ham en knallgul dress, raff bart og noe som ligner hockeysveis. Men nå må vi komme i gang, tenker jeg.
Lite aner jeg at jeg skal se pinlig mye til den knallgule dressen, der kameraene fanger opp mine bevegelser i teknisk sone under kamp.
Fulltidsjobb
Men det jeg jo egentlig visste var hvor lang tid sesongforberedelsene kom til å ta. Å studere kontraktdetaljene til nærmere nitti spillere, i tillegg til å lage generelle og individuelle treningsopplegg tar noe i nærheten av en evighet.
Juniorspillerne i «CM 01/02» er jo utilgjengelige for kommunikasjon og detaljkunnskap helt til de på grunn av skadeproblemer hives inn på banen et par minutter og man aldri tenker på dem igjen. Og jeg har alltid tenkt at spillets grense på 50 spillere i troppen var satt av hensyn til oss managernes psykiske helse.
Ettersom jeg har valgt å få med meg hele sesongoppkjøringen fra og med første juli, må jeg innrømme at innen avspark i Premier League var jeg litt smågal.
Er du mest interessert i selve kampene? Velg bort sesongoppkjøringen når du starter et nytt spill!
Serien som i gamle dager het «Championship Manager» har gått stadig dypere inn i managertilværelsen, inspirert av spesielt toppmanageres hverdag med krevende primadonnaer i stallen og fans som forventer seriegull hvert år.
I «Football Manager 17» holder det ikke å slenge ut en generell treningsfilosofi, her skilles det mellom hverdag og kampforberedelser – og det er du som bestemmer når man setter dette skillet.
Dette er et helvetes mye ansvar, og jeg begynner å skjønne at jeg i alle disse årene som fotballmanager har hatt det relativt lett.
Heldigvis har «Football Manager 17» et godt og gjennomarbeidet system for å la andre ansatte i klubben ta seg av de forskjellige arbeidsoppgavene, uten at du kan lene deg fullstendig på arbeidet de gjør. Assistentmanagerens råd før en kamp for eksempel, er basert på hans egen filosofi og motstanderens kvaliteter.
Har du derimot skadeproblemer, spillere som bør hviles, eller andre problemstillinger må du tenke selv. Og du kan når som helst ta tilbake et ansvarsområde, og gjøre drastiske kutt i den endeløse strømmen av meldinger og råd. Kanskje ikke helt realistisk, men veldig hensiktsmessig med tanke på spillopplevelsen.
Karikatur eller realisme?
Selv om man kan hoppe opp og ned på sidelinja i gul dress er «Football Manager 17» på ingen måte et spill som har satset på det visuelle.
For all del: Spillet er pent, ja nydelig for oss som husker (og spiller) de gamle «Championship Manager»-spillene, der knapper, fargevalg, fontvalg – alt var feil, og i tillegg så man aldri fjeset til en eneste spiller. Noe som var greit, ettersom forhandlingene kan bli ganske harde.
I «FM 17» tok jeg meg i å gi en spiller bedre betingelser enn planlagt fordi han så sympatisk ut. Jeg har (som manager) alltid hatt et hjerte av is, men det smelter tydeligvis i møte med juniorspillerne i «Football Manager».
Ja, jeg skriver juniorspillerne i flertall, ettersom mange av de er representert av samme bilde. Dette kommer til å bli hardt.
Endelig begynte sesongen, etter flere timer intens spilling. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle savne den tiden da det tok «bare» halvannen time å klikke seg gjennom sommeren, men det gjorde jeg på et øyeblikk.
Men så, etter et kort intervju med en plagsom journalist, var det klart for en kamp som faktisk betød noe!
Jeg var veldig spent på om all terpingen på formasjon jeg hadde tvunget spillerne gjennom kom til å gi frukter nå som treningskampene var over. Derfor endret jeg innstillingene for å faktisk se hele kampen, ikke bare høydepunkter, og skrudde tempoet ned til minimumsnivået.
Så trodde jeg pc-en min klikka.
Det viser seg at disse nymotens spillene har beveget seg lysår fra de syltynne meldingene om hva som skjer på banen som jeg er vant til. I «Football Manager» kan man tydeligvis se hele kampen i super-slow motion.
Jeg kan ikke tenke meg én eneste grunn til at man vil gjøre det, men det er prinsipielt kult, og man kan få med seg hver eneste detalj av et angrep, om man vil.
Om du faktisk gjør dette har du antagelig en diagnose, men det skal ikke jeg legge meg opp i.
Kampene ser helt greie ut på høyt tempo, men om du skulle være en av de som har virkelig god tid og vil se kampene i lavere tempo vil du oppleve det som pinlig når spillerne løper baklengs og keeperne gjør noen merkelige armbevegelser. Se heller på grafikken som en visuell abstrahering av hvordan en fotballkamp egentlig ser ut.
«Football Manager 17» gjør dessverre som sine forgjengere, og gir deg ingen hjelp til å leve deg inn i en heftig livshistorie som manager. Dramatiske virkemidler som musikk må du stå for selv. Jeg synes ærlig talt at spillet kunne hatt noen flere lydeffekter, og kostet på seg et soundtrack. Men de har vel bestemt seg for at den fullstendig nøkterne revisor-stilen passer dem best.
Å jobbe med mennesker
Derimot er spillet en heftig myriade av rapporter, e-poster, nyhetsartikler, og det reneste text adventure-spillet av interaksjoner med spillere, agenter, journalister og medarbeidere.
Jeg fant det først vanskelig å mestre alle disse møtene med andre mennesker i spillet, men etter å ha fått litt trening, og skiftet fra den håpløse norske oversettelsen til originalspråket engelsk ble det lettere, og ganske gøy.
For selv om noen av replikkene virker helt latterlige, kan det faktisk lønne seg å oppføre seg aggressivt mot spillerne – om du har en ambisiøs tropp å jobbe med, og de vet at de har underprestert.
Spillet dekker mange varianter av spillerpersonligheter og moral. Som i det virkelige liv er det ikke én ting som fungerer når man møter mennesker i grupper. Ofte vil gruppesamtalen med laget ditt pausen inspirere noen gamle ringrever til å prestere det lille ekstra, mens unge og uerfarne spillere kan få prestasjonsangst.
If you can’t beat them…
Som alltid gikk det overraskende bra med Liverpool. Spillet virker å ha truffet godt på spillernes ferdigheter og personlighet, selv om jeg ble overrasket over hvor godt Swanseas Ki Sung-yueng spilte etter at jeg hentet ham til Liverpool. Etter å ha studert ferdighetene hans kom jeg fram til at han må ha blitt revet med av den gode stemningen i troppen.
Flere av treningskampene i sesongoppkjøringen gikk nemlig svært bra, med mange scoringer. Mye fordi jeg spilte 3-5-2, som ga midtbanen muligheter til å skape mange sjanser og … hei, vent nå litt!
Jeg har et tips til deg. Vil du lure «CM3»? Spill med to midtstoppere, fem midtbanespillere og tre spisser. At du mangler en defensiv spiller på hver flanke har minimal virkning, og du vil vinne de aller fleste kampene, ettersom laget ditt scorer flest mål.
Med det i mente startet jakten min på feil i «Football Manager 17». Kan man spille med to forsvarere? Keeperne ser ut til å takle innlegg dårlig, kan man vinne en kamp bare ved å spille på flankene?
Nei. Foreløpig har jeg ikke funnet noen fiffige juksetriks. Det jeg har fått, er masse forklaringer på hvorfor taktikken min ikke virker, av min assistentmanager. Noe som er helt prima, ettersom jeg aldri har vært noen god taktiker og heller har brukt all tiden min på å være den store vinneren på overgangsmarkedet.
Vel, nå er det slutt på å spille på den gamle måten med innhenting av stats på hundrevis av spillere, og ny førsteellever hvert år.
Bedre enn virkeligheten … eller?
«FM 17» gir virkelig muligheter for taktikeren i deg til å blomstre, og det er mye å vinne på å være en stabil type. I stedet for å sitte i årevis med et spill du bare blir marginalt bedre til, er dette et spill der du potensielt kan ha en stødig og passe bratt utviklingskurve som fotballmanager. Finnes det noe bedre enn det?
Det er noen ganger vanskelig å finne fram i alle menyene, og et menysystem med store «sekkekategorier» ville hjulpet masse. Det er også en ulempe at medspillerne fort blir misunnelige om du roser en enkeltspiller i garderoben etter kamp, men muligheten til å ta ham til side og rose ham etter kampen mangler.
Dessuten startet jeg da vitterlig managerkarrieren min på en dato før Mario Balotelli forlot Liverpool, likevel fikk jeg ikke muligheten til å velge å beholde ham.
Flere slike frustrerende detaljer vil du sikkert oppleve etter hvert, men alt i alt har «Football Manager 17» kommet svært nær en optimal opplevelse av det å være fotballmanager.
Deler av spillet er, som meg selv, dessverre fortsatt «stuck» i 2001, men med noen enkle grep for å forsterke opplevelsen vil spillet gi den opplevelsen jeg alltid har drømt om. Jeg reiser ikke tilbake. Fremtiden har kommet for å bli.
«Football Manager 2017» er ute til pc (testet) og Mac.
