(PressFire.no): Da jeg ble presentert «Hide and Shriek» gjennom en trailer-video bestående av billige jumpscares og litt overdrevne reaksjoner hos spilltesterne (du vet typen), må jeg si at den ikke akkurat kilte meg på de riktige stedene.
«Hide and Shriek» er et én-mot-én-spill, hvor du konkurrerer mot enten en venn eller fremmed om å skremme hverandre mest mulig i løpet av en timinutters kamp.
Så jeg gruet meg rett og slett litt til å ta fatt på spillingen – mest fordi jeg ikke digger å bli skremt vannet av.
Den første timen var akkurat som fryktet. Grunnet en bratt, men heldigvis kort læringskurve, ble jeg i starten mishandlet på det verste av mine motstandere. Jeg følte meg mest som en statist i deres skrekkfilm.
Etter et par kamper fikk jeg dreisen på det, og det åpnet seg et spill som handler om mer enn en hodeløs jakt etter gjemmesteder. «Hide and Shriek» belønner nemlig god hukommelse, kontroll på omgivelsene og gjennomtenkte valg – samtidig som det får blodet til å bruse og musklene til å spenne seg.
Design din egen jumpscare
Skremmekampene tar sted på en skole for magi og heksekunster. Ved midnatt hver halloween er det nemlig tradisjon at magielever ved Little Springs High og Innsmouth Academy sniker seg inn på skolen, gjør seg usynlige og forsøker å skremme vettet av hverandre.
For å lykkes med dette er man nødt til å bevege seg rundt i klasserom for å samle forheksede runer, som man videre kan bruke til å plassere feller eller forbannelser på motstanderen. Runene finnes i syv varianter og kan kombineres til totalt 32 forskjellige forhekselser – enten det er bjeller som lager lyd når motstanderen beveger seg over dem eller dører voktet av skumle skrømter.
Går konkurrentene din på limpinnen, blir de synlige i noen sekunder. Det gir deg mulighet til å snike deg bak og skremme dem med din egendesignede jumpscare.
Jumpscaren din lager du selv ved å kombinere forskjellige masker, hyl, effekter og utsmykkinger – som brennende øyne, en renneløkke eller en stilig fedora. Noen vil kanskje også synes det er moro å skremme motstanderen med en Donald Trump- eller Hillary Clinton-maske.
Kampene går som tidligere nevnt over ti minutter, men skremmer du motspilleren tre ganger på rad vinner du kampen umiddelbart. Hvis ingen lykkes med det, er det personen med flest poeng som stikker av med seieren.
Belønner den modige
Muligheten for å vinne med poeng gjør «Hide and Shriek» mer taktisk. Poeng får man for eksempel ved å plukke opp nevnte runer, men enda viktigere er det å ransake skuffer og skap etter magiske kuler. De plasserer man på alteret sitt, som titt og ofte flytter på seg mellom klasserommene, for en solid poengboost.
Det betyr at man belønnes for å være i bevegelse – så lenge du husker hvor du plasserte dine egne feller og har en idé om hvor motstanderen din er.
Du kan for eksempel spille listig og prøve å få has på motspilleren ved å posisjonere feller og deg selv ved alteret hans. Du kan også heller bruke de første minuttene på å rase gjennom brettet, bygge en solid ledelse, for å så gjemme deg og håpe det holder til seier.
Vinner du kampen, får du erfaringspoeng. De gjør at du stiger i nivå, noe som vil låse opp forskjellig knask. Rundt om på brettet kan man også finne forskjellige samlegjenstander, som for eksempel deler av spillets bakgrunnshistorie i dagbokform eller gjenstander å bruke på jumpscaren din.
Sukkertøy-grøss
Brettet man spiller på er trangt, men godt utformet. Det består av fire klasserom – to på hver sin side av en stor gang. Størrelsen er perfekt for to spillere, i og med at du aldri vil klare å føle deg helt trygg på hvor motspilleren din er.
Har du spilt førstepersonsspill på pc tidligere vet du også hvordan du skal navigere deg gjennom det. Du orienterer deg og plukker opp gjenstander med musen, og beveger deg med tastaturet. Det fungerer selvfølgelig bra, men litt keitete og småirriterende er det derimot å måtte åpne dører og skuffer med en dra-bevegelse med musen.
Grafikken er også upåklagelig for et spill til en snau femtilapp. Rommene er detaljert utsmykket med skumle halloween-dekorasjoner og andre magiskolerekvisita, som riktignok bare danner et pent bakteppe til din hektiske runejakt. Klare farger og rikelig med lys gjør at «Hide and Shriek» heller mer mot sukkertøy-grøss enn goth-horror.
Musikken, mest fremtredende i menyen og kampens siste minutt, er det ingenting å utsette på. Det er elektronika av den hypnotiserende, stilige typen (tenk «Stranger Things»). Tydelige lydeffekter når man legger feller, åpner dører og lignende, gjør også at man tjener på å ha på seg hodetelefoner og lytte nøye etter. Noe som riktignok kan straffe seg dersom motstanderen lykkes med å skremme deg.
Posttraumatisk stress
Og ja, du kommer til å skvette til. Når et skingrende hyl plutselig penetrerer stillheten og en hodeskalle skyter fart mot deg, så vil hjertet ditt hoppe litt. Sånn er det bare. Det verste legger seg heldigvis etter et par kamper.
«Hide and Shriek» er ikke et spill som vil gjøre deg søvnløs. Det er mer underholdende enn skummelt. Likevel vil nok all skvettingen prege. Etter en spilløkt på et par timer kjente jeg at jeg led av en mild posttraumatisk stresslidelse, og at jeg skvatt til av uventede lyder også etter jeg hadde lagt fra meg hodetelefonene.
Vekker konkurranseinstinktet
Noe som kan virke frustrerende i kampens hete er en solid mengde tilfeldighet. Det vil si at du kan både ha flaks og uflaks med hvilke runer og magiske kuler som befinner seg i skapene du ransaker, og hvor alteret ditt befinner seg. En dårlig start betyr at du havner bakpå og derfor må ta større sjanser for å utjevne ledelsen. En god start kan man derimot lettere omsette til seier.
Likevel vekker «Hide and Shriek» konkurranseinstinktet i meg og gir meg lyst til å spille flere kamper. Det å gå mano a mano – én-mot-én - mot en fremmed og ta innersvingen på ham er en deilig følelse. Det driver meg videre. Selvfølgelig sammen med andre gjennomprøvde, avhengighetsskapende teknikker som poenglister og nivåer som låser opp nye gjenstander.
Helt topp er det også at man ofte møter på solid motstand. Det betyr tette kamper som ikke avgjøres før i siste minutt.
Da jeg spilte «Hide and Shriek» i halloween-helgen ble jeg raskt matchet opp mot fremmede. Det tok fra ti sekunder til maks ett minutt. Jeg er likevel litt redd for at når allehelgen-euforien legger seg, vil spillere bevege seg videre og at det derfor vil ta lenger tid. Spesielt siden spillet for øyeblikket kun består av ett brett og en spillmodus, og at man derfor absolutt kan bli mett.
Selv om det kanskje ikke er et spill som er fullspekket med mange dagers innhold, er det likevel flere timer med solid moro – enten man spiller mot venner eller fremmede. Dessuten er det fort gjort å hente frem igjen ved en senere anledning, eller neste halloween, dersom man vil kjenne blodet bruse litt.
«Hide and Shriek» er ute til pc.
