(PressFire.no): Vi kommer ikke til å ha en «Starfield»-anmeldelse klar til i sperrefristen som går ut på torsdag, vi heller.
I likhet med flere andre nettsider har ikke PressFire fått en tidlig kode av spillet, og må vente til lanseringen før vi begynner arbeidet.
Det er uheldig for oss å ikke kunne gi leserne våre inntrykk fra spillet før det kommer i butikken, og det mister jo en del nyhetsverdi når «alle andre» har anmeldelsen klar før oss, men det er sånn det er. Dette er ikke bare vi som sutrer.
Men! Det kan kanskje være interessant for deg å høre litt hvordan slike ting egentlig bestemmes?
Hvem får og hvem får ikke, og hvordan fungerer egentlig dynamikken med anmeldereksemplarer av spill?
Symbiosen
Det kan ikke være en selvfølge at vi får spill eller utstyr til test når noe nytt kommer – pressen skal jo være nøytrale og uavhengige – på samme måte som det ikke skal være en selvfølge at produkter testes eller skrives om.
For de som lager spillene er det en forståelse for at vi driver forbrukerjournalistikk ved å teste produktene. Og, vel, om produktet er bra, så er det jo fint for produsenten å få spredt ordet. En god anmeldelse er bra for bisnissen.
Og vice versa. Dette er en risk-reward spillskaperne som regel er villige til å ta.
Noen ganger (heldigvis sjeldnere og sjeldnere, og i disse dager nesten aldri) kommer derimot anmelderkopier av spill med en stjerne bak.
Tidligere var det slett ikke uvanlig at studioer sendte både krav om innhold i anmeldelser og trusler om bøter (!) om noe ble brutt. En vanvittig praksis, helt uforenelig med det å være uavhengig.
PressFire signerer aldri såkalte NDA-er, altså taushetserklæringer, som inneholder så å si noe som helst annet enn sperrefrist (jeg måtte nylig sende to slike i retur til et svært studio).
Sperrefristen er slik at alle anmeldere har samme forutsetning til å få spilt spillet og gjort ferdig anmeldelsen – uten at det blir en like stor kamp mot klokka. På den andre siden av mynten er den også der for at utgiverne skal kunne bruke det som PR.
Det er et kompromiss store deler av pressen har gått med på, og er vanlig også utenfor spill. Å kreve at en redaksjon ikke nevner noe etter bane 1-4 i spillet er derimot ikke okay.
Men som regel er hele interaksjonen en av disse to, avhengig av retningen mailene går:
«Hei, presseperson fra Studio XYZ her. Vil dere ha en kode til Spill ABC? Sperrefrist er den og den datoen klokka da-og-da!».
eller
«Hei, Erik fra PressFire her. Det begynner å nærme seg release, har dere koder til anmeldelse?».
Raskt og enkelt. Barneskirenn.
«Sorry, vi er tomme for digitale spill»
Noen ganger får vi nei, og det er helt greit, det. Det kan være mange grunner til dette.
Det kan være at spillet rett og slett ikke er bra nok, og at utgiver har bestemt seg for at det er bedre å satse på at det ikke er anmeldelser ute før lansering.
I noen tilfeller, som med «Call of Duty»-serien, så selger hvert spill så hinsides mye «uansett» at noe annet enn toppkarakter potensielt ødelegger for Activision. De har ikke sendt ut tidlige anmeldereksemplarer på mange, mange år. Dette gjelder også for serier som «GTA».
Mer vanlig er nok heller avgjørelser tatt basert på hvor stor en nettside er. Har man hundretusenvis eller millioner av lesere er det større sjanse for at man får kode enn om man bare har tjue følgere på YouTube.
Dette er også en risikovurdering, for han duden med tjue følgere på YouTube er kanskje mer villig til å lekke spillet enn en seriøs redaksjon.
I andre tilfeller, ofte hos litt større selskaper, føres det oversikt over hvem som anmelder hva, og en avgjørelse blir tatt på bakgrunn av «forventet» score. Slike «mapper» av redaksjoner og journalister er nok vanligere enn vi tror.
EA tråkka i salaten da en PR-rookie videresendte mailer til norsk presse i forbindelse med «Battlefield 3»-lanseringen i 2011, der det ble bedt om informasjon om hvilke andre spill anmelder hadde spilt, hvilke sjangere som anmelderen likte, hvilket utstyr de hadde og andre preferanser – som så skulle avgjøre hvem som fikk kode.
Og noen ganger kan det være at utviklere og utgivere har plassert deler av pressen på en svarteliste av ymse årsaker. Vi vet at PressFire står på slike allerede.
Det skader ikke oss i veldig stor grad, men det gjør at vi innimellom glipper på sperrefristdatoer, som nå – eller ikke får mulighet til å intervjue folk bak spillene. Men vi står ikke eller faller på om vi har en «Starfield»-anmeldelse i morgen, for å si det sånn.
Bevisst spill
Bethesda har utelatt flere enorme aktører i spillpressen fra å få tidlig eksemplar – inkludert Eurogamer, Axiom, VG247, Rock Paper Shotgun og Edge. Andre nettaviser med spillredaksjoner, som Metro og The Guardian, har heller ikke fått.
De bestemmer selvfølgelig selv hvem som får eller ikke, men det som gjør at akkurat denne saken er litt spesiell er derimot at Eurogamer faktisk fikk tilsendt et spill, men med et forbehold til redaktør Tom Phillips: Eurogamer fikk ikke lov til å bruke den til en anmeldelse av spillet.
I stedet skulle den sendes til Eurogamers tech-underside Digital Foundry. Det er med andre ord ikke snakk om forglemmelser eller «mangel på koder» (slik vi fikk opplyst), og dermed er det rimelig klart hva Bethesda holder på med.
<blockquote class="twitter-tweet"><p lang="en" dir="ltr">An hour after the publication of this blog, Eurogamer was provided Starfield review code by Bethesda. <br>As stated previously, our review will not be completed before embargo - but we can now begin our work to provide you with Eurogamer's judgement of the game. <a href="https://t.co/fpkWtPHT2O">https://t.co/fpkWtPHT2O</a></p>— Eurogamer (@eurogamer) <a href="https://twitter.com/eurogamer/status/1696567769376977377?ref_src=twsrc%5Etfw">August 29, 2023</a></blockquote>
For skulle du ha sett, med én gang artikkelen begynte å få folk til å sperre opp øynene og spredning i sosiale medier, ramlet det inn en kode til Eurogamer likevel.
Det hele er gjort enda tydeligere når pressesjef Matt Frary nærmest truer publikasjoner som skriver om lekkasjer fra spillene på Twitter – en total mangel på forståelse av hva en uavhengig presse er.
Anmeldelsen vår av «Starfield» kommer altså ikke til sperrefristen nå på torsdag, men på et tidspunkt etter at Espen har dundret seg gjennom galaksen – så vet dere det, og litt om hvordan pølsa lages. Hadet!