I «Insanely Twisted Shadow Planet» spiller du en forfjamset U.F.O. på omseiling rundt en sinnssykt forskrudd skyggeplanet, infisert av parasitter.
Utviklerne følger oppskriften sin til punkt og prikke – et formular både «Metroid Prime» og «Batman: Arkham Asylum» sverget til. Begge disse er fantastiske eksempler på hvordan man kan utnytte formatet og samtidig tilføre noe nytt og spennende gjennom etablerte univers.
Fuelcell Games skjønner materialet de jobber med, og mestrer formen like godt som hvilket som helst annet spill i sjangeren – det vil si, samspillet mellom de tekniske elementene.
Fleksibiliteten, kontrollene og utfordringene flyter utrolig bra sammen, mens verktøykassen din lar deg variere fremgangsmetoder. Gripekloen er for eksempel en av de første tingene du plukker med deg, en arm under skipet ditt som lar deg plukke opp objekter og fiender for enten å hive dem av gårde eller filleriste dem.
Problemet med «Insanely Twisted» er at det mangler noe på toppen.
På skuldrene til kjemper
Visuelt ser spillet kjempestilig ut, hvor det på sitt aller beste skalerer opp omgivelsene rundt deg og vinkler perspektivet så den tredje dimensjonen tvinges fram fra bakgrunnen. Til tider føler du deg virkelig som en liten, svirrende flue i et stort maskineri.
Det er på disse områdene spillet utmerker seg på også – store dynamiske nivåer hvor du må løse en eller annen ukonvensjonell oppgave for å komme videre. De omfattende bosskampene er for eksempel herlige skapninger, selv om konflikten ofte er fryktelig forutsigbare.
Håndverket skinner flere steder. Blant annet dukker det også opp et område satt sammen av digre tannhjul, bevegelige komponenter og roterende stempler – alle elementer som får de ellers døde omgivelsene til å føles som en levende, pustende entitet. Det er et fantastisk stykke arbeid resten av spillet aldri helt lever opp til, mye fordi utviklerne velger å fokusere på form framfor innhold.
Problemet er at designet, i sin helhet, blir nærmere «Shadow Complex» i utførelse – en blåkopi av struktur, som baserer seg litt for mye på grunntrekkene alene til at jeg helt klarer å kaste armene i været og kalle det en ny oppstandelse av «Super Metroid».
Theremin til side...
Det som mangler i «Insanely Twisted» er en vilje til å eksperimentere med konvensjonene for å få fram noe som føles nytt og spennende. Dette er en ganske begredelig mangel for et spill som avhenger av spillerens kuriositet og nysgjerrighet til å utforske de estetiske elementene spillet er satt sammen av – både de mekaniske og visuelle.
Det er liksom ingen som utfordrer forventningene dine, eller prøver å imponere deg. Noen ganger minner «Insanely Twisted» mer om en sjekkliste, der utviklerne systematisk tvinger deg gjennom punkter uten å ta seg tid til de små tingene – som en dypere skildring av planeten, farene som lurer eller dine egne motivasjoner.
Spillet kommuniserer svært dårlig med deg generelt. Dette er en viktig del av isolasjonen og fremmedgjøringen; problemet er bare at når utviklerne ikke benytter anledning til å «fargelegge» noe annet enn grafikken i bakgrunnen, stripper de vekk mye av en potensiell identitet de kunne formidlet gjennom andre elementer.
Jeg savner de subtile karakteristikkene fra spill som «Outland», som trollbandt meg og gav meg insentiv til å lære mer om det som skjedde rundt meg. «Insanely Twisted» føles som en hul og litt meningsløs affære i forhold, uten lekenheten som har vært avgjørende i disse spillene før. På mange måter er samarbeidsdelen, døpt Lantern Run, en langt mer effektiv fortelling. Her handler det kun om én ting: Dra med seg det du måtte finne av kompiser på sofaen og rømme så fort dere kan med et digert tentakelmonster i hælene. En mer effektiv og skremmende motivator finnes ikke.
Om den korte lengden er et pluss eller minus kan diskuteres, men for meg ble det en sterk indikator på at utviklerne visse hva de drev med. Selvinnsikt er viktig, og selv om spillet ikke egentlig interesserte meg alt for mye, viste utviklerne at de skjønte levetiden på prosjektet og hvor lenge de kunne holde opplevelsen gående. Jeg kjenner til nok utviklere som kunne lært av dem.
NB! «Insanely Twisted Shadow Planet» er lansert til Xbox 360, som del av Summer of Arcade-kampanjen. Spillet koster 1200 Microsoft-poeng (98 kroner).
