(PressFire.no): I dag la regjeringen, via Kulturdepartementet og kulturminister Trine Skei Grande (V), ut en egen dataspillstrategi som skal være føringen for det politiske arbeidet med dataspill de neste tre årene.
Den 46 sider lange beskrivelsen av strategien går gjennom ståa i bransjen og samler en rekke problemstillinger for de ulike delene av spillindustrien – og innfører en god porsjon med konkrete mål som skal realiseres innen 2022.
Du kan selv lese hele strategien her.
Strategien setter lys på størrelsen til spill både her til lands og internasjonalt, og slår nok en gang fast at dataspill slett ikke er noe eksotisk som få folk holder på med.
Det er satt fire større, litt luftige mål som hovedrettesnor for strategien, som de neste tre årene skal konkretiseres ytterligere. Målene er ifølge strategien å tilby:
- Et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet
- En profesjonell og mangfoldig dataspillbransje
- Gjennomslagskraft for norske dataspill
- En inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur
Disse målene skal nås gjennom målrettede endringer og nye støtteordninger som tar for seg en langt større del av kulturuttrykket enn det som gjøres i dag.
NFIs posisjon som spillforvalter styrkes
I strategien er en rekke deler av spillkulturen beskrevet, som for eksempel bruken av YouTube og Twitch, veksten til e-sport og problematisk spilling. Også bruken av dataspill i helsesektoren og reiselivsnæringen er omtalt.
En større del av strategien tar for seg den norske spillutviklerbransjen, hvor Kulturdepartementet tidligere hadde et innspillsmøte der de møtte utviklere fra hele landet til en workshop.
Les også: Kulturdepartementet møtte spillbransjen.
I Norge er det Norsk Filminsitutt (NFI) som har hatt mye av arbeidet med å jobbe mot utviklerbransjen, og nå økes dette ansvaret ytterligere – i tillegg til ti ekstra millioner neste år i statsbudsjettet og at støtten til norske spill skal dobles til 60 millioner kroner innen 2022.
En konkret endring i måten norske spill skal finansieres på er at det skal gis ut færre bevilgninger til spill, men at hvert tilskudd skal være større. Dette fordi spillutvikling tar lengre tid og koster mer enn før. Tidligere har NFI bare gitt penger til å utvikle prosjekter (altså startfasen), men skal nå også støtte selve produksjonen.
Les også: Dobler støtten til norske dataspill de neste årene.
Øker omfanget til spillstøtten
Det er fortsatt en del arbeid som gjenstår – blant annet står det i strategienss oppfølgingspunkter at det i løpet av perioden skal «tydeliggjøres oppgavefordelingen mellom NFI, regionale filmfond og regionale filmsentre».
Den regionale støtten skal også økes, ifølge strategien.
Kanskje viktigst av alt – det skal også lages en egen forskrift for dataspill der virkemidlene staten har skal utvides og tilpasses dataspillutvikling.
I det siste kapittelet tar rapporten for seg tilgang, bruk og rekruttering til dataspill. Her står det blant annet at det skal legges til rette for flere bransjebyggende tiltak, spesielt i regionale områder.
NFI skal også evaluere og videreutvikle ordningen for innkjøp av dataspill til bibliotekene, i tillegg til at Nasjonalbiblioteket skal ta seg av den såkalte avleveringsplikten på norskproduserte dataspill – altså at alle dataspill som lages her til lands skal leveres inn til arkivering.
Denne avleveringen skal det utvikles en digital plattform for å håndtere.
- Norske dataspill er en del av kulturarven. Spillene sier noe om samfunnet de ble laget i, de som lagde dem og de som spilte dem. Spillene er med på å fortelle en historie om hvem vi var og hvem vi er. Det er derfor viktig å bevare dataspill for ettertiden, står det i strategien.
I tillegg skal det utrettes en egen støtteordning via NFI for å øke formidlingen av dataspill. Det finnes i dag en slik løsning som gir tilskudd til filmformidling, f.eks. støtte tidsskrifter om film, filmarrangementer, filmklubber og filmfestivaler.
En slik dataspillformidlingsstøtte vil kunne gi tilskudd til blant annet datatreff og andre typer spillarrangement.
Også bruken av dataspill i skolen er med i rapporten, der den påpeker at dataspill kan være en effektiv måte å lære på, og at flere skoler har ansatt egne spillpedagoger.
Ønsker mer aktivitet rundt spill
Av andre konkrete planer ønsker regjeringen å se på muligheten til å stille krav til støttesøkere som gjør at de må rette seg etter universielle utforminger – altså tilrettelegge spillene de lager for funksjonsnedsatte personer.
Regjeringen oppfordrer samtidig kommuner til å legge til rette for møteplasser for spillinteressert ungdom. Det skal lages en veileder for kommunene for dette.
I rapporten står det at det i dag er få fritidsklubber, idrettslag og andre lokale arrangementer som tilrettelegger for dataspilling.
- En forklaring kan være at dataspill tradisjonelt har blitt forstått som en relativt isolert aktivitet mellom spiller og pc. En slik forståelse tar ikke inn over seg at dataspill både kan være sosialt i selve spillet, der spillere interagerer og samarbeider med hverandre over nett, men også at det har stor verdi å samles fysisk for å spille og dele erfaringer.
Regjeringen sier også at dataspill fremover skal vektes bedre i andre tilskuddsordninger for kulturuttrykk, for eksempel når Kulturrådet skal fordele midler. Et av punktene her er for eksempel at spillutviklere fremover kan søke om kunstnerstipend hos Kulturrådet.
Til slutt stiller regjeringen seg bak eventuelle internasjonale e-sportarrangementer som skal avholdes i Norge.