Ikke siden «Heroes of Might and Magic III» har jeg kunne poppet et spill i serien inn i datamaskinen min og med hånda på hjertet kunne sagt at jeg har kost meg med det.
Nummer fire var et makkverk i forhold, og nummer fem var så utrolig uinspirert og kjedelig.
«Might and Magic Heroes VI» - ja, de har skiftet navn på serien - er det klart beste siden den gangen. Jubel i heimen!
Og godt er det, for serien hadde neppe overlevd fansens vrede om også dette var et middelmådig spill. Nå skal det sies at Ubisofts usunne hiv mot kopibeskyttelse gjør så godt den kan for å stikke kjeppet i hjulene på spilleren.
De har ikke tatt steget helt ut og bannlyst folk fra å spille spillet om de ikke er koblet til internett, men enkelte rewards forblir låst om du er offline - selv om du har låst dem opp og fortjent dem gjennom timesvis med spilling. Håpløst!
Heldigvis har det et solid spillbarhet, tydelig basert på lærdom tatt fra de tre første spillene, som ligger i bunn. Det er lenge siden jeg har sittet med et spill og bare pøst timer inn i det, for å si det sånn.
Dårlig stemmeskuespill
Historiedelen er fyldig og god, og du kan selv velge hvilken rase/fraksjon du vil spille etter å ha tatt en innledene opplæringen. Selve historien i seg selv funker helt greit som en unnskyldning til å rase rundt og kveste monstre, men du verden – hva er det som har skjedd med stemmeskuespillet? Her er det platte og monotone utvekslinger mellom figurene hele tiden. Det blir nesten komisk til tider.
De forskjellige fraksjonene, denne gangen får du velge mellom to «gode» (Haven og Sanctuary), en nøytral (Stronghold) og to «slemme» (Inferno og Necropolis), er godt balanserte. Det er mer hvordan du velger å oppgradere helten din som bestemmer om du får et ekstra overtak i kampene.
Jeg må også påpeke at selve opplæringsbiten er mangelfull på å vise deg akkurat hvordan mye av spillet funker, derfor må du trykke rundt og lære ting selv til du nesten blir lei. For det er himla mye småplukk med heltene dine denne gangen, der du kan oppgradere veldig mange aspekter av han eller henne, helt uten å (til å begynne med) vite akkurat når eller hvordan.
På selve kartet hvor du flytter rundt på heltene dine, ser det meste veldig kjent ut. Her har du gruver å ta over, tilfeldige fiender, skatter og diverse områder som alltid prøver å banke deg opp om du vil utforske litt. Akkurat sånn som vi liker det. Det jeg derimot ikke liker, er at det kan være litt vanskelig å få en skikkelig oversikt over hva som er hvor, hvor jeg kan gå og å få med seg alt. 3D-vinkelen gjør det litt uoversiktlig, slik at du gjerne bruker litt mer tid og noen steg for mye på enkelte ting.
Ingen egne by-skjermbilder?
Nytt på kartet er det at det ofte vil være en hovedbase som kontrollerer et område. Det vil si at du ikke kan bøffe gruvene i området før du har tatt over basen eller byen (som kan konverteres til en utpost for byen din og la deg kjøpe soldatene der i stedet for å måtte gå helt tilbake – dog ikke oppgraderte versjoner!).
Du mister gruvene med en gang du går vekk fra dem, men du kan sulte ut fienden din ved å strategisk sette stasjonære hærer på dem.
Fans av serien vil nok stusse på at du ikke lenger har et eget vindu for byene dine slik du hadde før. I stedet for at du måtte klikke på de forskjellige bygningene for å produsere soldater. Og ved oppgradering får du nå alt i et vindu med et slitent animert bilde av byen din. Soldatene finner du i en undermeny. Flisespikking fra en som ikke liker at et av kjennetegnene til serien forandres, kanskje, men BOOO likevel!
Utviklerne har igjen valgt å gå vekk fra oktogon-systemet i kampskjermene, slik som i forrige spill. Det gjør det hakket vanskeligere å kjapt angripe fra vinkelen du vil. Istedet er det et rutenett som ligner et sjakkbrett. Men siden du kan likevel angripe fra alle kanter, er det skuffende å se at de ikke bare har valgt stilen fra de gamle spillene. Det er heller ikke mulig å rotere vinkelen, og det blir derfor litt uoversiktlig når du har folk bak for eksempel bymurer.
Også her er helten din mer involvert i sakene. Du kan for hver runde selv angripe fiendene og i tillegg til de vanlige trolldommene også velge ut soldater som får en egen «boost» den runden.
Solid gameplay i bunn
Men slåssinga er fortsatt feiende flotte saker, og med flerspilleren Hot Seat tilbake og et velfungerende onlinesystem (faktisk er Skype bygd inn i spillet denne gangen, noe som er kjekt!) er det gøy.
Det høres kanskje ut som jeg ikke helt liker spillet i anmeldelsen her, men det er ikke sant. Det er liksom bare toppingen på kaka som ikke er helt optimalt gjennomført, mens selve spillbarheten er solide saker. Kampene er de artigste siden «Heroes III», og bare det gjør spillet verd å spille!
Det krever riktignok at du ser mellom fingrene på en del ting, som elendig stemmeskuespill, litt uoversiktlig hovedkart, rare forandringer fra tidligere spill, middelmådig grafikk og et idiotisk onlinekrav. Men gjør du det, finner du glatt timer på timer med moro her.
En veldig sterk firer, og et verdig klapp med sverdet fra meg.
«Might and Magic Heroes VI» ble sluppet til PC 14. oktober.
