«Military Madness: Nectaris» tilhører en døende spillsjanger inspirert av abstrakte strategispill som Sjakk og Go.
Dette nyeste Hudson Soft-produktet er en ny versjon av det første spillet i «Military Madness»-serien fra 1989, som skildrer en brutal konflikt mellom to faksjoner på månen.
STRATEGI FRA OLDTIDEN
Med en historie like tykk som førstesiden av en spinkel spillmanual, promoterer «Military Madness: Nectaris» rendyrket strategi i hyllest til en av de eldste titlene i sjangeren.
Konseptet følger konvensjonene til punkt og prikke, der du og én motspiller i tur flytter et gitt antall brikker over et kart. Glem alt du kan om økonomi og basebygging – «Military Madness: Nectaris» tilbyr kun ren krigføring.
Simplisiteten bærer også over på slagmarken. Populære RPG-elementer i tråd med «Disgaea» og «Final Fantasy Tactics» er lagt på hylla til fordel for en renere opplevelse, hvor momenter som angrep, forsvar og eventuelle bonuser fra terrenget danner størsteparten av variablene.
Disse momentene blir til gjengjeld vektlagt i mye større grad enn du kanskje er vant med, noe som gir utslag i hvert eneste trekk. Du vil med andre ord kjenne konsekvensene – både på godt og vondt – av valgene du tar.
Dessverre er det akkurat på dette punktet spillet også sliter mest. Veldig lite har sett noen stor forandring siden første versjon, som på grunn av en litt ukritisk oppgradering av det originale verket fremstår veldig restriktivt og utilgivelig.
Mange av nivåene er i tillegg lagt opp såpass diktatoriske at løsningsforslagene blir entydige. Det er moro når du etter nok forsøk finner løsningen, men uten å kunne bidra med kreative innspill eller alternative vinklinger føles det aldri som om spillet belønner deg for å bruke hodet.
Selv med 3D-grafikk og animasjoner mangler hele produksjonen personlighet, og det er ellers veldig lite tiltalende her uten om spillmekanikken selv. Dette er selvsagt ikke noe problem hvis du er klar over hva tittelen tilbyr, men for alle andre er det et vanskelig spill å grave fram på måfå blant alle titlene tilgjengelig.
VANEDANNENDE MEN UTILGIVELIG
Utfordringen i «Military Madness: Nectaris» kommer fra selve nivåene – og nesten eksklusivt gjennom selve konfigurasjonen av fiendtlige enheter.
Den kunstige intelligensen er såpass statisk at overraskende manøvre er ikke-eksisterende. Det skal ikke mer enn et par oppdrag til før du vil klare å kartlegge maskinens tankegang ned til hvert eneste trekk.
Du kan alltids sette opp vanskelighetsgraden hvis du ønsker en alternativ konfigurasjon av kartet, selv om spillets største motarbeidende faktor forblir fiendens inhabilitet til å overraske eller skape situasjoner som krever tilpasning.
Inkluderingen av en flerspillermodus virker nesten som en reddende engel, selv om det godt skal gjøres å finne noen som faktisk spiller det over nettverket. En menneskelig motstander tilbyr uansett en mye mer tilfredsstillende opplevelse.
Til tross for minusene er det fortsatt ikke noe feil med denne versjonen av spillet kontra originalen. Det er et innlysende forbedringspotensial til stede som burde vært adressert i forbindelse med oppgraderingen, men er du fan av sjangeren og har en kompis på lur vil du til tross for dette enkelt finne en behjelpelig motor i bakkant.
«Military Madness: Nectaris» tilbyr et enkelt og vanedannende strategispill, som på grunn av noen innlysende mangler framstår som litt meningsløs og uorganisk i forhold til hvor sjangeren befinner seg i dag.
Fundamentet er feilfritt båret over på nyere teknologi, selv om mangelen på noe mer viser at grunnmuren kanskje ikke står like støtt som før. Når spillet attpå til aldri helt klarer å appellere gjennom presentasjon er dette nok en perle som like gjerne kan erfares uberørt i originalformat.
PS: Spillet er anmeldt på PlayStation 3. Xbox 360-versjonen ble sluppet høsten 2009, mens en WiiWare-variant er på trappene.
