(PressFire.no): «Mørkredd» er vakrere, bedre for sjela og mer nyskapende enn det er gøy. Dette gjør det i mine øyne til et spill som er verdt å spille; selv om jeg i min gjennomspilling altså bare har kost meg litt, og ikke mye.

Som å gå på en liten, søndagsåpen Bunnpris midt i en koronapreget adventstid klokka 8 om kvelden, er dette et spill som lykkes mer i å stimulere hensyn og streng koordinasjon for overlevelsens skyld enn ren underholdningsverdi. Likevel er det vakkert. Jeg er glad for at «Mørkredd» finnes, og jeg er glad for at jeg er ferdig med det.

Det Oslobaserte utviklerselskapet Hyper Games, mest kjent for oppkastsimulatoren «EGGGGG», har med andre ord vendt seg i en ny, mer seriøs retning – og med en større ambisjon – og skal applauderes for det.

Hvis formålet med å spille et lokalt samarbeidsspill er å øve på å motstå fristelsen for å bli sur og krangle, à la «Overcooked», men med en mørkere overtone, er «Mørkredd» en perfekt syssel i en innstengt mørketid.

Hvis lyset tar oss, men omvendt

Premisset er dette: En mann og en kone (jeg antar i sømmelighetens navn at de er gift) er døde, før de vekkes til live ev et lite lys som kommer flyvende i et ellers stummende mørke. Så flyter lyset inn i ei svær kule, som mannen og kona må trille kula fra A til B gjennom en rekke romlige gåter for å fullføre spillet. Hvis kona eller mannen mot formodning skulle tråkke utenfor lyset eller i skyggen av hverandre eller andre objekter, dør de.

Som man kan observere i trailere og annet markedsføringsmateriale, er «Mørkredd» et atmosfærisk og stemningsfullt spill, med enkel, men stilig grafikk og et dunkelt, men suggererende lydspor. Er man villig til å anskue de dypere, underliggende motivene, blir det – uten å røpe for mye – en fin og fantasifull skildring av konflikten mellom natur og kultur, og av dansen mellom liv, død og slekters gang.

På det mer umiddelbare planet er spillet en genistrek av en nyvinning. I de fleste samarbeidsspill jeg noensinne har spilt, er nøkkelen til suksess fordeling av oppgaver i utfyllende synergi. I «Mørkredd» er denne dynamikken til stede, men nedtonet til fordel for nødvendigheten av å vise forsiktig hensyn til hverandres posisjon og intensjon.

Som nevnt: Den største faren for å feile er skygger. Med den runde kula som eneste lyskilde, blir skyggene mange, og spillernes egne skygger blir de minst forutsigbare. Man beveger seg listende forsiktig til enhver tid for ikke å kaste skygge på sin ektefelle, og snakker eksplisitt om hvor du står, hvor jeg står, hvor hver av oss skal gå og til hvilken tid. Går jeg med klokka, må du gå mot. Forsiktig.

Vakkert, men...

Med nyvinningen, og med tydelig inspirasjon fra danske Playdeads godt mottatte «Limbo» og «Inside», faller «Mørkredd» inn i en lang rekke gåtefokuserte lavbudsjettspill tilpasset konsollmakedet, der alle håper å være geniale, unike og nyskapende.

Likevel, når «Mørkredd» ikke helt treffer tonen like godt som de virkelig store i denne ligaen, er det i gjennomføringen. Selv om mekanikken er fiffig, koster det meg kjedsomhet og frustrasjon å spille spillet igjennom.

Dette skyldes i første omgang at samtlige av spillets gåter er så lette at jeg aldri føler meg spesielt smart for å ha løst dem. Ingen av dem ligner hverandre ettertrykkelig, men er så enkle å gjennomskue at jeg aldri føler jeg spiller et puzzlespill, men at jeg simpelthen trykker på de rette knappene for å få lov til å se spillet bevege seg videre.

I andre omgang blir spillet også litt for kjedelig i det som faktisk er vanskelig: Den nyskapende mekanikken biter seg i halen, ved at hovedutfordringen i spillet stort sett går ut på å liste seg forsiktig gjennom små strimer av lys, uten å havne i skyggen eller kaste skygge på den andre.

Dette føles som langdrygt pirkearbeid for den fingernemme, heller enn interessante, logiske utfordringer, fordi det i for stor grad handler om bare det; å gå forsiktig til enhver tid. Motsatt, i for liten grad, er kontrasten mellom lys og skygge et element som gjør oppgavene intellektuelt vanskelige.

‍

Det loves allerede nå flere oppgaver i en betalt, nedlastbar utvidelse til spillet. Kanskje vil disse være en sterkere realisering av spillets mekanikker. Enn så lenge tror jeg ikke at jeg kommer til å bryne meg på dem, fordi jeg er lei.

Likevel er «Mørkredd» et spill å anbefale, ikke bare på grunn av nyvinningen, men også for dets nydelige atmosfære og spennende motiver, både visuelt og tematisk. Dette spillet bør spilles nettopp nå, i mørket, på en skjerm med gode svarttoner, i sofaen med en nær og kjær du ønsker å vise hensyn til.

‍