«MotorStorm»-serien har vært et friskt pust i arkadebilspillsjangeren. Først og fremst fordi miljøene vi har kunnet besøke til nå har skilt seg radikalt fra det meste annet på markedet. Når utviklerne denne gang har valgt å oppsøke en San Francisco-inspirert storby herjet av voldsomme naturkatastrofer, er følelsen av at dette er svært dårlig timing vanskelig å unngå.
Ødeleggelsene fra jordskjelvene og tsunamien i Japan må fremstå som et markedsmessig mareritt for utviklerne og Sony – om det egentlig betyr noe i den store sammenhengen. En hasteutsettelse for det japanske markedet var den eneste riktige beslutningen å ta.
Også i Norge vil lanseringsplanene bli endret. Leveransene vil bli satt på pause inntil videre, kunne den norske distributøren bekrefte overfor PressFire.no. Men førsteopplaget blir solgt fra og med i dag.
Og det er ingen tvil om at de grusomme bildene vi ser på nyhetene om dagen gjør noe med spillopplevelsen. Et løssluppent bilspill, som bare hadde et ønske om å være «originalt» inntil det i stedet ble ufrivillig aktuelt, blir med ett forbundet med noe ikke fullt så lysbetont og positivt.
NB! Les intervju med utviklerne bak «MotorStorm: Apocalypse».
Kan få deg til å lengte tilbake til seriens røtter
Ved å vektlegge at miljøene konstant rammes av jordskjelv, at høyhus kollapser under løpene og at så mye skjer rundt deg – blir elementer ved grafikken og bilfølelsen nedprioritert. I et racingspill forventer man jo aller størst fokus på det som skjer bak rattet, eller hva?
Jeg tok meg flere ganger i å lengte tilbake til seriens røtter, til jungelen fra forgjengeren «Pacific Rift» – eller ørkenen i det aller første «MotorStorm». Jeg savner følelsen av tøff kjøring så gjørma spruter eller sandstøvet står bak bilen. Og ikke minst, tydeligere definerte løypetrasér. Det er et savn her. «Apocalypse» blir alt for ofte redusert til frustrerende slalomkjøring mellom vrakgods i en revnende metropol.
Grafisk sett er ikke «MotorStorm: Apocalypse» med på å pushe PlayStation 3-konsollens grenser slik vi har vært vant til å se tidligere i serien. Tvert i mot. Fokuset på spektakulære omgivelser, detaljene fra eksplosjoner og tsunamibølger som skyller innover en storby mens du kjører, har nok skylda for at dette føles som et skritt tilbake sammenlignet med «Pacific Rift».
I tillegg får du av og til muligheten til å trykke inn trekantknappen for å se et høyhus kollapse i sakte film. I motsetning til fjorårets glimrende «Split/Second» reduseres du her til rollen som passiv tilskuer. Også dette er et element som fjerner deg fra spillet, for disse øyeblikkene har ingen reell funksjon. Vel, noen ganger betyr det at en ny løypetrasé åpenbarer seg – som du allerede befinner deg på idet sekvensen er over.
Men det føles altså ikke relevant for konkurransen du er midt i.
Et annet merkelig valg Evolution Studios har gjort er å inkludere en form for bakkekrig, en konflikt mellom rivaliserende grupper som kjemper om territorier i denne øde, forlatte storbyen. Dette resulterer i at du av og til ender opp med å meie ned bevæpnede geriljasoldater, eller litt senere i spillet; blir beskutt under bilracene – både fra bakken og lufta.
Alt dette fører i sum til at du blir distansert fra det som burde være grunnstammen i et hvert bilspill. Det er distraksjoner, i noen tilfeller reinspikka sludder og vås – og ytelsen, grafikken og kjørefølelsen er det som må lide for dette fokuset på all «pynten» rundt.
En nyhet som innbyr til å oppleve mer av «MotorStorm»
Men det er heldigvis også endringer til det bedre å spore, for i motsetning til de tidligere «MotorStorm»-spillene har «Apocalypse» en engasjerende karrieremodus som gjør det langt mer innbydende å bruke tid på å kjempe seg videre. Borte er de repeterende løpene, lagt til de samme banene og miljøene som dominerte i de to første «MotorStorm»-spillene til PS3.
Karrieremodusen introduserer deg for tre ulike vanskelighetsnivåer, der du begynner med den enkleste og gradvis får prøvd deg på heftigere motstand og vanskeligere løp. Mellom dette er det krydret med en slags historie – presentert i tegneseriestil (tenk «inFamous», bare mye dårligere) – som du nok har glemt en time senere.
Tre ulike racerkjørere introduseres for «MotorStorm»-sirkuset og disse tar deg med gjennom ulike former for løp og forskjellige miljøer. De tradisjonelle, kom-deg-i-mål-som-topp-tre, dominerer. Men det er også blant annet inkludert en fiffig elimineringsmodus der du for alt i livet ikke vil befinne deg på sisteplass når klokka tikker ned mot null. Den nye karrieremodusen resulterer i at sjansen for at du får oppleve hele spillet øker dramatisk. I tillegg har du igjen muligheten til å spille med inntil fire venner i lokal flerspiller på delt skjerm – og Evolution har også rustet opp onlinedelen av spillet. Et veddemålssystem er nå inkludert, for å gjøre det spennende å delta selv om du blir knust av konkurrentene. Her kan du bruke in-game-penger og gamble før hver runde.
De ulike miljøene du møter i «MotorStorm: Apocalypse» leverer ikke helt til forventningene. Banene som foregår i høyden, som jo innbyr til kiling i magen-følelsen, er faktisk i mindretall. De kaotiske – fulle av søppel og containere som danner et lite kjærkomment hinder midt i banene, eller en tur på stranda der tsunamibølgene og orkanvinden påvirker absolutt alt og alle (med unntak av bilen din!), dominerer.
Det er helt klart et «MotorStorm»-spill under panseret her, selv om rammene har endret seg til «Apocalypse». Kjøreegenskapene, fysikken og kontrollene er som du husker fra tidligere. Og for mange, meg inkludert, betyr det noen timer med motormoro.
Men jeg klarer ikke helt å omfavne idéen ved å flytte spillet fra øde, eksotiske og ubebodde deler av kloden vår – og gjøre spillet mer konvensjonelt gjennom storbysettingen og dandere med ødeleggelse, som «Split/Second» løste på en bedre og mer engasjerende måte i fjor. For på veien har denne serien mistet noe av særpreget gjennom «Apocalypse».
NB! «MotorStorm: Apocalypse» lanseres eksklusivt til PlayStation 3 den 16. mars.
