Er det noe som har tatt livet av gleden i mange spill opp igjennom årene, så er det valget å la gode, gamle suksessoppskrifter bli gjenskapt i 3D.
Det er nesten litt trist å tenke på alle skuffelsene vi har pådratt oss gjennom årene, og man kan nesten høre et kollektivt sukk bare ved tanken når nok en godbit tar på seg 3D-drakt. Men fortvil ikke, for det er ingen grunn til bekymring på vegne av denne lille klassikeren. Picross gjør seg utmerket godt på sine nye 3D-ben.
Bare så det er sagt først som sist: Har du ikke har tålmodighet med Sudoku og andre tallgåtespill, så har du mest sannsynlig ikke tålmodighet for dette heller. For det er akkurat hva dette er: Tallgåter, gjemt i en forkledning av søte hundevalper og gleden av å knuse ting - og med en ekstra utfordring nå, fordi du også må tenke dybde.
BLOCKBUSTERS
I «Picross 3D» begynner hvert brett med en stor, grå blokk satt sammen av mange små, grå blokker.
Så langt virker nok dette som et kjempespill, eller hva?
Målet er rett og slett å fjerne alle de unødvendige blokkene, slik at de resterende vil forme en figur som stort sett ser ut som noe gjenkjennelig. Type søte kaniner eller firkløverblader.
Men her kommer greia: For å finne ut hvilke blokker som skal bort, har de forskjellige radene og kolonnene tall på seg. Tallene indikerer hvor mange blokker som skal være på en rad/kolonne – samt om de er plassert et eller annet sted ved siden av hverandre eller er delt opp i grupper.
Dette er i så fall indikert med sirkler og firkanter.
Slike ting som sirkler og firkanter, samt teknikker for å løse oppgaver mer effektivt, blir tatt hånd om i tutorialen i begynnelsen. Og denne innføringen bruker god tid på å lære deg reglene. Faktisk går det med bortimot én time.
Er du bekymret for om du klarer å huske alt du lærer? Som en trøst kan jeg da røpe at det er rikelig med puter som sys under armene dine. Faktisk mer enn du i realiteten trenger.
Kontrollene til spillet er også svært enkle. For å fjerne kuber holder man inn oppknappen på d-paden og bruker stylusen til å chippe dem vekk. Likedan kan man trykke bortover på d-knappen og gjenta for å legge farge på kubene du vil beholde.
På den måten kan du ikke ved et uhell knuse kuber du ville ha der fordi du var for rask på avtrekkeren. I verste fall kan du uansett bomme opp til fem ganger før slaget er tapt.
Ved hjelp av stylusen kan du også rotere blokkene i alle vinkler ved å dra den rundt. I tillegg er det to små og fiffige slidere på skjermen - hvor du kan gå inn lag for lag i kuben for å få øye på dem du ikke ser fra utsiden.
UTENOMJORDISK FIRKANTGRAFIKK
Hvert puslespill blir gitt med en tidsramme. I begynnelsen virker det eksepsjonelt lett, men det tar ikke lang tid før tidsrammen blir gjenstand for mer fokus fra deg som spiller.
Hvis ikke du rekker fristen, kommer den lille figuren som spretter rundt på øverste skjerm til å gå bananas, og det er ikke et pent syn. Men det som er enda verre er at den hersens musikken begynner å legge til et lite pip hvert 15. sekund.
Det er naturligvis for å stresse deg litt ekstra mye og gjøre det kav umulig å foreta seg noe annet ENN å se på klokka til man begynner å grine i fortvilelse over at det ikke finnes en chillax mode.
Heldigvis kommer spillet med en hurtiglagringsfunksjon, så du ikke har brukt de siste tyve minuttene på ingenting om du skulle stå fast. Når du har fjernet alle brikkene som skal bort, fargelegges bildet og det du har laget blir endelig synelig.
Ofte er man ikke i nærheten av å skjønne hva det er du egentlig har tryllet frem, før du ser det med alle fargene inkludert. Selv ikke bakgrunnen, som skal gi et lite hint om hva slags temaområde vi befinner oss innen, er nok til å gi mening av og til.
Det sier seg selv at med 350 oppgaver så skal det godt gjøres å få alt til å se ut som noe logisk. La meg gjenta i tilfelle det tallet ikke lot seg legge merke til: TREHUNDREOGFEMTI. Derfor kommer det brennsikkert til å dukke opp en og annen uforståelig gjenstand. Aha, en solcelledreven bil! Eller hva har vi her da, mon tro? Å jasså, det er en fjellheis det skal være. Eksempler på tanker som garantert kommer til å rase gjennom hodet ditt i selskap med «Picross 3D».
Men sånn i tilfelle noen skulle mene at 350 gåter ikke er nok, så er muligheten der for å skape og dele egne oppgaver, samt laste ned andres online.
For det meste så vil «Picross 3D» være en avslappende spillopplevelse, med catchy musikk og animasjoner, og en avhengighetsfølelse som i stor grad dominerer over mer primitive behov som mat, søvn eller lignende.
Animasjonene som dukker opp i filmsekvensene når man har fullført en oppgave, er ikke mindre enn nydelig laget. Grafikken er ikke bare strøken å se på, den er også fargerik og inspirerende.
Man kan ikke annet enn å bli imponert av skaperene bak «Picross 3D» når de klarer å skape så mye ut av et så i utgangspunktet enkelt konsept.
Om puzzles er en sjanger du liker, så fortjener Picross uten tvil en plass i samlingen. Om ikke annet er det et perfekt spill å distrahere seg selv med når man må vente på bussen eller skal ut på reise. Det er enkelt og det har en avhengighetsfaktor til tusen - selv om du bare har fem minutter å bruke med DS-konsollen.
Kontrollene er så godt som feilfrie og flyter så godt at det er en fryd å spille dette. «Picross 3D» er uten tvil et sterkt eksempel på kreativitet og fornying gjort på en riktig måte.
PS: Spillet ble lansert til Nintendo DS 5. mars.
