(PressFire.no): En liten historie og hjertesukk først. Beklager det – men det er litt viktig, dette.

Jeg glemmer ikke da Dagbladet gikk over til å bruke Googles annonsesystem. Vi hadde brukt et system med det flotte navnet Adfunk fram til da, som hadde fungert fint nok – men markedet krevde mer data.

Annonsører og markedsbyråer hadde vært på messer og foredrag om hvorfor mer data var bra. Gjerne foredrag og messer i regi av Google eller Adform eller andre som tilbyr annonsesystemer, med fri bar og kjente fjes på scenen.

Gjennom Google Ad Manager fikk vi vite mer om leserne og kunne segmentere mer, vi skulle kunne riktige målgrupper med sniper i stedet for hagle. Flere relevante kunder, og da kunne vi ta mer betalt per annonsevisning.

Som jo høres bra ut det.

Men for å nå den ene brukeren med sniper måtte vi vite alt om alle.

Vi var bare to stykker i hele Dagbladet-systemet som hadde fullstendig tilgang til systemene, jeg (som ikke skreiv for PressFire på den tida) og én til – og jeg ble helt matt av hvor mye informasjon jeg kunne dra ut om hver enkelt person som besøkte Dagbladet.no.

Vi kunne følge én person og få opp en hel profil over interesser, dingser han eller hun eide og områder de frekventerte. Dataene kom ikke bare fra Dagbladet, men fra alle nettsider som Google hadde piksler på. Vi kunne se heatmaps og musebevegelser på nettsidene.

Alt for å levere en generisk annonse fra Trygg Trafikk eller at det var tilbud på servelat på Coop. Spurv ble skutt med kanoner.

Datamengden, flommen av smådata, som Google hentet inn om de som besøkte Dagbladet.no ble aldri brukt i særlig stor grad ut mot de som kjøpte annonseplass – den mest brukte «dataen» var geolokasjon slik at folk i Bodø ikke fikk nærannonser fra Oslo, eller segmentering på mobil og desktop.

Dagbladet var fornøyd med å få mer moderne verktøy til en slikk og en ingenting. Men Google var den store vinneren.

En million lesere ble loppet for den usynlige valutaen på Dagbladet.no hver eneste dag: informasjonen om seg selv.

Dette var mer enn ti år siden. I dag er det mye, mye verre.

AI-systemer støvsuger folk for mye mer enn bare lokasjon og enhetsinformasjon, mens bedrifter som Schibsted ber deg punge ut for at de ikke skal robbe informasjon fra deg.

Og annonser som følger med deg fra A til B til Æ, Ø og Å – fordi all dataen selges videre til høystbydende.

NRKs artikkel der de sporet opp hvor en person i Stavanger beveget seg etter å ha kjøpt denne dataen på internett ga meg frysninger, og burde fått folk til å fly i flint.

For er en nettside gratis, så er det du som er valutaen – det har vært normen, og det fortsetter å være normen.

Jeg liker det ikke. Så jeg tenkte at det var på tide å gjøre noe nytt, og derfor går vi i stikk motsatt retning. Fuck normen.

En skal ikke være nødt til å selge sjela for å lese nettsider.

Så da er vi kommet til nye PressFire – nå også med Rad Crew på laget – som går i stikk motsatt retning av «alle andre».

Har du lagt merke til hvor kjappe de nye sidene er?!

Forsiden laster ned mot 0,3 sekunder, en artikkel enda raskere.

For nye PressFire setter ingen tredjeparts-cookies når du klikker rundt på nettsidene. Hva du gjør på nettsidene kan ikke måles av andre tjenester eller selskaper.

Det er ingen sporing av musebevegelser, heatmaps, sporing av hvor lenge du ser på noe eller opptak av sesjoner. Det er ingen «cookie syncing» med andre nettsteder.

Vi har ingenting fra noen andre enn oss selv.

Og vi måler knapt nok noe, vi heller. Klikk på saker og antallet avspillinger av podcaster er det vi holder oss til.

Det betyr null annonsesystemer, null sporingspiksler, ingen realtime-auksjoner og null annonser som følger deg – eller som dukker opp andre plasser fordi du har lest PressFire.

Mange selskaper sporer deg via «uskyldige» måter, som gjennom automatisk nedlasting av fonter, og det er vanskelig å vite når og hvordan.

Det er en uting, synes jeg.

Åpne VG.no og scroll til bunns – og det har vært hundrevis av spørringer til annonsesystemer og andre som sporer deg. PressFire har ingen.

Serverne våre leveres av norske Gigahost (som er temmelig amazing) og står i Norge, og vi hoster alt som leveres til deg selv.

Altså ingen eksterne servere leverer fonter eller moduler eller biblioteker. Vi bruker ingen CDN-er eller biblioteker som skjuler at de henter ting fra andre – og så godt som alt av «hyllevare» er byttet ut med systemer vi har laget selv.

Nettsidene våre har ingen embeds fra YouTube, Twitch, Twitter eller Bluesky før du spesifikt sier OK. Vi laster ikke engang de gamle kommentarfeltene fra Disqus om du ikke vil.

Vi har alle forskjellige nivåer for hva vi aksepterer, og selv om det kanskje ikke redder internett sånn med det første, så kan du i det minste bestemme selv når du besøker PressFire.no.

Og ombestemmer du deg kan du når som helst slå ting av igjen – på sidene for personvernserklæringen vår kan du ikke bare se hva hver eneste ting gjør, men også skru av og på hver tredjepartstjeneste.

Så hva ER det vi måler?

Vi måler klikk, med minimalt av informasjon heftet på (om det kom fra en søkemotor eller sosiale medier).

Om du tillater det, så lagrer vi en cookie med en anonym ID slik at vi vet om du kommer tilbake.

Det er så vi kan telle hvor mange som leser nettsidene – et tall som er ganske viktig for å få intervjuavtaler og tilgang til utviklere, spill og lignende.

Og om du ikke vil det heller, så gjør vi ikke det. Da lagrer vi bare at en nettside har vært innom av noen. Et klikk.

That’s it.

VG har hundrevis av spørringer fra titalls tjenester. Vi har én. Fra oss. Som enten er ganske anonym eller enda mer anonym.

Klart, lager du en konto må vi lagre nok til at du kan logge på, men om du bare leser PressFire så lagrer vi altså ingenting annet enn klikk på saker.

Jeg tror oppriktig ingen er så transparent på hva vi gjør som vi er i personvernserklæringen vår.

Resultatet er at du har mulighet til å lese alt på PressFire helt fri for det som gjør internett dårligere og dårligere.

Jeg tør ikke helt si vi er 100 prosent fri for alt – enda– for det er nesten 20 år med gamle artikler bakover i systemet som muligens har noen gamle embeds (og skulle du finne noen setter jeg pris på om du sier ifra, så skal jeg fjerne det).

Men det er tett opp mot!

PressFire er uavhengig og helt indie. Vi kunne ikke gjort dette i et mediehus, for å si det sånn.

Men det er også en risiko, for nå stiller vi oss for alvor på kant med etablerte markedskrefter og innkjørte «regler» på hvordan for eksempel annonsekjøp skal være.

Det kan nok påpekes at det ikke har vært mange annonser på PressFire den siste tiden uansett. Det er et presset annonsemarked og ressursene for å hente inn annonsekroner har vært små – det er ikke hemmelig at det er krevende å være indie.

Men jeg har ikke lyst til å være en som krever betaling for å slippe pisken.

Det er mye bedre å være på lag med leseren, så derfor får du velge når det gjelder personvernet ditt – og om du vil støtte PressFire.

Og skulle du ønske å annonsere her blir det på gammelmåten, der vi leverer annonsen fra vår egen server og forteller deg hvor mange som har sett annonsen etterpå. Take it or leave it!