(PressFire.no): Strømming av spill er kanskje fremtiden, og skulle vi en dag perfeksjonere det hele så ser jeg ingen grunn til å ikke kaste meg på bølgen. Men er vi der i dag? Njæ.
Google annonserte i går at Battle Royale-farsotten «PUBG» nå er tilgjengelig på deres spillstrømmetjeneste Stadia – gratis for de med pro-abonnement.
Stadias innsalg er fantastisk: Spill hvor som helst, med én gang. Ingen nedlasting, korte lastetider, rett i nettleseren, ingen hardware nødvendig (isj, om du spiller på pc).
Og tro det eller ei, kjære skeptiker, slik fungerer det sannelig i praksis.
Med pro-abonnementet i bakhånd (alle får to måneder gratis for tiden) kan jeg bare klikke på spillene i nettleseren min, og vips fallera så er jeg inne i dem. Det er riktignok greie mengder lasting når du er inne i selve spillene, men det får man tåle.
Så litt bakgrunn: Jeg digger «PUBG». Jeg har i skrivende stund 1512 timer logget i spillet på Steam, og spiller der tilnærmet daglig (spillet dobler som et chatterom hvor jeg kan snakke med venner og kjente rundt om i landet). Jeg spiller i Telialigaens lavere divisjoner i spillet.
Jeg føler jeg kan akkurat «PUBG».
Grøt-o-rama
Førsteinntrykket med «PUBG» på Stadia er slapt. Du får ikke med deg figuren din over fra de andre plattformene, og du kan ikke spille sammen med andre på pc (bare de på konsoll, og bare om du plugger i en kontroller).
Banevalgene er også slått sammen for å gjøre matchmakinga kjappere (du kan kun velge mellom vinterkartet Vikendi eller «et av de andre»), og flere av modusene er skrudd helt av.
Det blir ikke bedre av at grafikkinnstillingene virker å være skrudd ned til sørpenivå. Her snakker vi om det som virker som et 720p-bilde dratt ut til 4K, ispedd alskens komprimeringsblokker og graderinger av farger som ikke fungerer.
Innimellom virker det som om grafikken jekkes enda et hakk ned, og bildet blir så soft at jeg sliter med å fokusere før det popper tilbake til litt skarpere.
I mangel av andre ord – det ser jævlig ut, og det sier jeg om et spill som ikke akkurat er nydelig til å begynne med. Å spille på «medium» på pc ser langt, langt bedre ut.
Bildet flyter derimot fint, og i tredjepersons synsfelt er det (tør jeg si det?!) overraskende lite forsinkelse i kontrollene å finne. Jeg tok meg selv i å tenke at dette slett ikke var ille.
Vel, til å begynne med i hvert fall – mer om det senere. For rent spillbarhetsmessig er det en annen ting som stikker seg grovt ut fra første stund.
Den lave brukerbasen på Stadia har en fryktelig vond bivirkning i «PUBG», som krever rundt ett hundre spillere per kamp (sistemann som står, vinner!). Det har så langt aldri skjedd meg at det er i nærheten av så mange faktiske spillere, og matchmakingen makser ut på tre minutter så godt som hver gang.
Etter tre minutter med matchmaking fyller spillet like greit opp de resterende plassene med bots, som betyr at figurer spawner inn fra det store intet og løper mot deg på måfå.
Bots overalt
Jada, de bare dukker opp – du kan se at ingen faktisk hopper ut av flyet.
Jeg testet dette selv ved å sitte på helt til enden av flyruten (indikatoren viste at jeg var den siste på flyet), for så å sveve i fallskjermen så langt vekk som mulig. Plutselig kom det en skroting løpende forbi huset jeg lootet, umulig raskt i forhold til hvor alle andre visstnok hoppet av. Våpen har de også, fra første sekund.
Ikke at det spiller så mye rolle at de popper opp. De sikter som en blind slagpasient som sitter på et trykkluftborr. Og de skyter også litt i løse lufta for å fortelle hvor de kommer fra, som jo hjelper. Men de vet like fullt akkurat hvor du er til enhver tid, og det er irriterende nok.
I min første runde satt jeg på én plass hele spillet gjennom, og vant likevel med 13 kills. Ingen mennesker i sikte. I runde fire møtte jeg det jeg trodde var en ekte fyr i lobbyen, men han var borte innen sistesirkelen (som jeg vant med revolver).
Jeg savner mer åpenhet rundt hvor mange spillere som er bots i rundene, jeg – når du hører noen utenfor huset du er i aner du ikke om det er en CPU som kommer til å stå helt i ro eller en faktisk motspiller, og innfallsvinkelen er dramatisk annerledes.
For ikke å snakke om at botene som popper opp rundt deg gjør at du er nødt til å skyte (og dermed avsløre posisjonen din til potensielle menneskespillere).
Lag-o-rama
Med såpass mange kills skulle en kanskje tro at jeg spant rundt som en gud og headshottet folk opp og i mente, men slik er det ikke.
I stedet er det en møysommelig affære hver gang jeg går inn i siktemodus for å forsøke å kompansere for forsinkelsen som er mellom musebevegelsene og det som skjer på skjermen, og jeg bruker flere sekunder på å line opp siktet mitt.
Forsinkelsen er riktignok liten (imponerende liten, sånn egentlig), men med presisjonsverktøyet en datamus er, føles det som om jeg aldri før har spilt et dataspill der jeg ikke får kontroll på rekylen til våpenet. Det er ingen god opplevelse, og det ødelegger spillet for min del.
Dette er ikke noe jeg kan spille med eller «lære» meg å spille med, for plutselig trenger du å kaste deg rundt med splittsekunds reaksjon for å overleve, noe som er umulig her.
Jeg sitter på fiber med 300 megabits hastighet midt i Oslo sentrum – ideelle forhold her i Norge – men det er likevel ikke godt nok for et FPS-spill. Jeg grøsser ved tanken om å sitte på mobilt bredbånd og skulle prøve å spille det samme med litt hakkete tilkobling…
Skjønt, det er jo mulig du bare spiller mot bots uansett, og da går det sikkert fint.
I en kamp kjørte jeg en bil rundt og rundt en fiende som virkelig ikke greide å håndtere forsinkelsen. Fem-seks ganger sirklet jeg ham på kloss hold, og jeg tror han traff bilen én gang.
For øvrig vant jeg en hel runde bare ved å kjøre over folk i de siste sirklene. Wow, så gøy dette er…
Jeg tror sannelig jeg bare har møtt på (det jeg mistenker var) menneskespillere to ganger på tre-fire timer spilling. Dette er ikke bra nok, og det er symptomatisk for hele Stadia, i grunn.
Sånn helt på tampen vil jeg hive inn et par brannfakler mot hordene av «hardcore» pc-gaming-fans som er i overkant kritiske til strømming av spill: Stadia fungerer helt fint inntil et visst punkt, det.
I treigere spill som ikke krever «CS»-aktige reaksjonsevner går det helt fint, litt slapt bilde til tross. Jeg koste meg faktisk en hel del i Stadia-versjonen av rytmespillet «Thumper» - helt sant!
For FPS-spill er det derimot umulig for meg å skulle anbefale det – og om mulig enda mindre dersom det er FPS-spill hvor du spiller mot andre. Men for turbaserte spill som «Octopath Traveller» eller andre seigere spill har dette faktisk noe for seg.
Kanskje burde Google fokusere litt mer på det i stedet for å overbevise hardcore-gjengen at dette er en substitutt for «vanlig» spilling. For det er det ikke.