(PressFire.no): Norske spill har en jevn spredning av kjønn og alder i hovedrollene, men lite mangfold ut over dette – det kommer fram av en ny rapport publisert i dag.
Det er Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Norsk Filminstitutt, som har publisert en rapport om mangfold i dataspill som er produsert i Norge i perioden 2017 til 2023.
Kjønn, seksualitet, etnisitet og funksjonsevne har vært blant fokusområdene for rapporten (som kan lastes ned som PDF her), som er forfattet av førstelektor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Joakim Johansen Østby.
Rapporten har sett på hovedfigurene i totalt 27 norskproduserte spill, og hvordan disse er framstilt.
– Norske dataspill ser ut til å ha fokus på likestilling mellom kjønn, heter det i rapporten, som videre påpeker at framstillingen av kjønn i hovedsak ikke framstår som veldig stereotypiske.
Rapporten viser også at det sjeldent er mulig å selv lage sine egne figurer i norske dataspill, der bare 15 prosent av spillene hadde en slik mulighet.
Det spekuleres i om dette kan være på grunn av sjangertyper valgt av utviklerne og økonomiske aspekter knyttet til å det å lage spillene.
Når det kommer til kjønnsfordelingen viser rapporten en nesten lik andel mannlige og kvinnelige hovedpersoner.
Det er ingen figurer som blir omtalt som transpersoner eller ikke-binære i de norske spillene.
Kjønn er heller ikke spesielt viktig i spillene, der kvinner og menn har mange av de samme typiske helterollene.
Et spill som skiller seg fra dette er «Fru Sems valg», som setter spilleren i rollen til en syerske på 1820-tallets Christiania i en visuell roman, og som omhandler blant annet kjønnsrollene på den tiden.
Rapporten omtaler også den seksuelle orienteringen til figurene, men påpeker at de fleste ikke framstilles med en omtalt orientering – og at spillene nesten aldri handler om dette.
I 22 prosent av spillene er hovedfigurene uttalt heteroseksuell, i fem prosent er de skeive – og i to prosent kan man velge selv.
Når det kommer til etnisitet bland hovedfigurene ser vi at norske spill har 54 prosent majoritetsbakgrunn (som omtales som hvite/lyshudete figurer), 15 prosent figurer med minoritetsbakgrunn og 31 prosent er enten udefinert eller fantastifigurer.
Rapporten påpeker at dette er ganske tett opp til prosentene av minoritetsbakgrunn i Norge, men samtidig at selve antallet er veldig lavt – og dermed har små endringer i tall stor effekt på prosentene.
Ingen spillfigurer i norske spill har noen form for synlig eller omtalt nedsatt funksjonsevne.
– Regjeringen og NFI satser på mangfold, likestilling og inkludering på dataspillfeltet, og jeg er glad for at studien viser positive resultater for kjønnslikestillingen, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap).
Jaferry sier at studien vil være et godt kunnskapsgrunnlag for det hun omtaler som en betydelig prioritering for regjeringen.
– Her har den norske bransjen, NFI og regjeringen gjennomført et solid løft de siste årene. Samtidig viser studien at det er nødvendig at vi fortsetter satsingen for økt mangfold fremover, også på andre parametere enn kjønn.
