Jeg har møtt mange som blir overrasket når jeg forteller hvor spillinteressen min startet. Jeg er egentlig ikke kvalifisert til å snakke om «retro» eller «old school» her i gården, virker det som. Jeg er jo bare 24 år! Ble det i år, faktisk!
Kidsa som lekte med C64 og Amiga er egentlig alt for gamle for meg. Å prøve å menge meg med spillgamlisene er egentlig uhørt.
Hva startet jeg å spille på, liksom. PlayStation? Nintendo 64?
Svaret er ingen av delene. Jeg har gamet siden jeg var så liten at det nesten ikke skulle være mulig. Den første konsollen vi hadde i hus er den jeg skal skrive litt om i dag: Philips Videopac G-7400. Eller en konsoll i Oddysey-serien om du vil. Foreldrene mine er gamere uten å egentlig vite om det selv.
En tåre i øyekroken må til når jeg forteller at konsollen ble kastet for en hel del år tilbake, for G-7400-maskinen er veldig sjelden, og den skulle egentlig lanseres i USA som Odyssey 3. Så langt kom vi aldri før hele industrien gikk på en smell rundt 82/83.
Ikke bare var G-7X00-konsollene de første konsollene som kom med et helt tastatur innebygd, det var også blant de første der du kunne bytte ut spillene. Nå var det slutt på tiden der hver konsoll hadde en innebygd variant av Pong, eller ti varianter.
Nå kunne vi ta ut spillet og sette inn et nytt!
Kassettene ser ut som til siden her. De hadde et håndtak fordi du måtte kjøre dem hardt ned i konsollen.
Blåsetrikset de fleste kjenner fra NES var flittig i bruk her også, og ofte var det slik at om spillet stod lenge ned i konsollen så måtte du rive og slite litt for å få det ut. Håndtak på spillene var dessverre ikke noe som ble en schläger.
På den tiden jeg spilte disse eldgamle spillene, denne samlingen av bip og bop, lys og farger, var det bedre konsoller på markedet. Jeg spilte NES religiøst på hytta til naboen, GameBoy hadde jeg og broren min spleiset på (han kjøpte «RoboCop» mens jeg investerte i «Zelda» – hah!), og Super Nintendo var noe vi siklet etter i Donald Duck-bladene og de mange Nintendo-magasinene søskenbarnet mitt hadde.
Han hadde også en Amiga 500 vi koste oss veldig med, pluss en svær bunke med spillblader til plattformen. Disse har jeg enda – Vi får kikke nærmere på dem siden!
Greia med denne konsollen, så vidt kraftig nok til å vise noen form for grafikk, var at vi måtte sette de små grå i sving. Vi måtte se for oss at det var to cowboyer som hadde en skuddveksling. Vi måtte se for at prikkene på TVen var en katt og en mus som jaget hverandre i en labyrint.
Bokstavspillene var helt okaye også. En versjon av hangman gjorde at jeg kunne stave ut mine første engelske ord – et språk jeg virkelig lærte meg noen år etter gjennom det fantastiske «Police Quest» (ikke mange guttunger som kunne stave 'Field Sobriety Test' på den tiden) og ikke minst «Leisure Suit Larry in the Land of the Lounge Lizards». Sistnevnte måtte spilles mens foreldrene mine ikke var i nærheten!
Videopac G-7400en var ikke et kraftig beist. Den hadde knappe 128 bytes med videominne og var drevet av Intels første mikrochip, en CPU på 5,91Mhz (nesten seks ganger den vanlige G-7000en). PlayStation Vita, som kommer rundt juletider i Japan, har 2097152 ganger mer videominne, for eksempel. Men på den tiden betydde ikke det så mye.
For jeg fløy rundt i et helikopter, akkurat som spillerne i «Battlefield 3» i dag. Jeg reddet militærpersonell, blåste stridsvogner til himmels, senket ubåter. Akkurat som i dag. Forskjellen er den grafiske sammensetningen. Og kontrolleren, selvfølgelig.
Kontrolleren her hadde én knapp. På linje med Atari 2600, den største av de veldig mange konkurrentene, hadde vi bare én joystick og én knapp og forholde oss til.
Denne knappen kunne gjøre det mest utrolige, fra å skyte en pistol i Gunfighter til å gasse på med racerbilen i «Racer».
Forresten det spillet som hadde nummer én på kassetten. For alle spillene var nummererte på den tiden!
Så for meg er det ikke Nintendo eller Sega som holder retropokalen høyest. Det er Odyssey som er den konsollen jeg husker aller best fra jeg var liten. Jeg skal ikke påstå at jeg ikke har mange ekstremt gode minner, til og med langt flere, fra SNES, NES og Amiga – men om jeg går tilbake til början er det G-7400 som er den første.
Vi er nå inn i den syvende generasjonen med spillkonsoller. Wii U vil sparke i gang den åttende (noen kan argumentere med at 3DS allerede har gjort det).
Var det noen andre som hadde en konsoll fra den andre konsollgenerasjonen? Kanskje noen fra den første?
