Ta en gutt og en jente, putt dem i et fargerikt anime-for-barn-liknende sett av omgivelser, dra frem gode og onde vesener, samt noen oppgaver som går ut på å redde verdener og den slags, og du har Disneys svar på Pokémon.
Og ja, før du spør, du har sett dette før.
Men tro det eller ei; «Spectrobes: Origins» har faktisk noe mer dybde enn de fleste Pokémon-klonene der ute.
Ikke bare er dette et av de få action-RPG-spillene som eksisterer til Wii, men innholdsmessig består det av flere funksjoner en det målgruppen dessverre vil anerkjenne.
«Spectrobes: Origins» mikser action-RPG-elementer med monsterslåsskamper på en flashy og fargerik måte.
Faktisk så er ikke designet så rent ulikt mange tegneserier. Men som de fleste kanskje husker, så er ikke kvaliteten på historiene i disse tegneseriene alltid like høy - ofte har de forutsigbare historier, karakterer uten særlig troverdighet og dybde, og en god dose velbrukte klisjéer.
Dessverre er heller ikke denne historien et unntak.
BLI ARKEOLOGSPIRE
Midt i historien finner vi to patruljepartnere, som styrer lovens lange arm med noen skapninger kalt Spectrobes.
Spectrobes er noen slags dyr som er utgravd fra fossiler, og som kan trenes opp til å sloss for deg.
Og en dag, ute på oppdrag for å sjekke opp noen forstyrrelser i et område, blir våre helter sugd inn i et slags sort hull og ender opp på en planet, hvor onde skapninger kalt Krawls har tatt over kontrollen.
Som den helten du er, tar du så klart på deg ansvaret for å rydde denne planeten fri for disse pøblene, noe du ikke kan klare alene.
Og dermed starter arkeologijakten på flere Spectrobes.
«Nei, nå hadde det jammen vært fett med et arkeologispill», er kanskje ikke tanken som pleier å slå deg, men at det kan være moro - det kan undertegnede i aller høyeste grad skrive under på.
Om du er kjent med «Trauma Center» fra før av, vil du oppdaget at konseptet kan ligne.
Spectrobes handler mye om å saumfare omgivelsene etter fossiler med dyr i. Denne delen er laget til et minispill, hvor du selv må grave ut det lille dyret ved å hamre, drille, blåse og lignende.
Her kreves det at du er stødig på hånda, for jo mer forsiktig og nøyaktig du er, jo bedre ferdigheter vil Spectroben starte med.
Hadde kontrollene vært dårlige her, kunne resultatene fort blitt mindre heldig, men dette funker i praksis så godt som plettfritt.
Og selv om tiden du bruker på utgravingen ikke har noe å si for selve resultatet, kan du allikevel poste resultatene dine online og sammenlikne med resten av verden.
VELLYKKET KAMPSYSTEM
Mens du går opp i nivå og styrker Spectrobsene dine, må du samtidig styrke rollefiguren din, noe du kommer til å bruke time etter time på.
Mye fordi det plutselig kan dukke opp Krawls som er så til de grader er sterkere enn deg.
Men det gjelder ikke å bare være sterk, du må også være en kløpper på taktikken.
Dette er basert på elementer fra Pokémon-serien, som vil si at en Krawl med ild som sin hovedstyrke, vil være svak mot vann og så videre - temmelig standard greier.
Når det kommer til de faktiske kampene, så er kombinasjonen av knappebruk og bevegelseskontroller så godt som feilfri.
Det som utvikleren Genki har gjort riktig i kampsystemet, er å gi deg muligheten til å delta selv og ikke bare stå på sidelinjen å se på. Og faktisk med et ikke så rent lite imponerende arsenal i samme slengen.
Rollefiguren din styres ved hjelp av knapper og stikke, mens spectroben styres ved å bevege Wiimoten opp, ned og sidelengs.
Siden du kan ha et lag på opp til fem Spectrobes, kan disse strategisk byttes midt i kamp. Er du god nok vil du lade opp spesialangrep, som kan brukes taktisk når du ønsker det.
Det er faktisk mulig å spare opp spesialangrep til alle Spektrobes du har på laget ditt, får så å bytte dem inn én etter én midt i kamp, for så å slippe løs kreftene.
Det må vel kalles ass kicking på høyt nivå?
Det er også mulighet for co-op med en venn, som i og for seg funker enda bedre. Kameravinkelen kan bli noe trøblete, men det er relativt enkelt å tilpasse seg.
Alt i alt er det mye som er vel og bra her. Utgravingsspillet er engasjerende og spennende, og kampsystemet er såpass godt gjort at man kanskje skulle ønske det var mindre historie og mer slossing.
Men for å være litt beint fram ærlig sånn helt til slutt - spillet har kjip grafikk, som Wii ofte har, og musikken er så som så.
Dialogene er for det meste bare klein og overdramatisk. Pokker ta, hvor mange ganger kan en person rope «iku ze!!!».
Hold kjeft, Rallen. Jeg VIL ikke høre det mer!
Det tar i underkant av 30 timer å fullføre spillet, og i den beregningen er det tatt høyde for at det brukes mye tid på å styrke Spectrobe-slaget ditt og jakte opp nye dyr på de forskjellige planetene.
RPG-elementene er temmelig rutine, og bringer lite nytt på banen som ikke allerede er gjort maaange ganger før.
Det dukker opp ulike puslespill som blokkerte utganger og rotere rom for å finne veien, men dette er ikke noe som byr på en særlig stor utfordring. Derfor blir grunnlaget litt for enkelt, og det klarer ikke å utløse et potensial som klart er til stede, men det er et steg i riktig retning likevel.
