(PressFire.no): Da «Star Wars: Battlefront» kom i 2015 ble det tatt godt imot, hvor litt surmuling over mangel på enspillerkampanje ble overdøvet av lovprising over nydelig grafikk og en helt ellevill «Star Wars»-fest.
Den grandiose festen ble derimot fort avløst av en lavmeldt bakrus, da det viste seg at de grunnleggende spillmekanikkene ikke var gode nok til å holde på spillere i lengden. Etter omtrent en uke innrømmet DICE at de selv ikke følte det hadde dybden som kjernespillerne ønsket seg.
Spillet ble avspist med en lavmeldt 72/100 på Metacritic og en lunken firer her i PressFire. DICE ble tvunget til å kontinuerlig pumpe ut en rekke nye kart og helter for å holde på spillerne.
Men nå er det uansett på tide å nok en gang slenge på oss «Star Wars»-badekåpen, fylle «Star Wars»-koppen til randen med kaffe, og slåss mot spillere fra hele verden i et spill som kombinerer deilig «Star Wars»-magi med all galskapen vi kjenner fra «Battlefield»-spillene.
«Star Wars: Battlefront 2» er nemlig her for å gjenopprette «Battlefront»-æren, og fikse på alt det som gjorde forgjengeren middelmådig. Og det har det nesten klart – om vi ser bort fra den øredøvende kritikken spillet har fått for mikrotransaksjoner da.
På trynet med pay-to-win
Det har stormet rundt utgiver Electronic Arts og «Star Wars: Battlefront 2» i det siste. Etter å ha rotet det til med mikrotransaksjoner i «For Honor» og «South Park: Phone Destroyer» lå Ubisoft lenge an til å ta tittelen som «mest kyniske spillutgiver», men i en håndvending har nå Electronic Arts satt hele spillfeltet mot seg i en ny mikrotransaskjon-kontrovers.
Helt siden beta-perioden for spillet avslørte at «Battlefront 2» ville koble mikrotransaksjoner direkte på progresjonen i flerspillermodusen, at vi faktisk kunne betale oss til fordeler i flerspillerkampene, så har omtrent alt som kan krype og gå i spillverdenen kritisert dem.
Electronic Arts valgte nemlig å bytte ut idéen om et svindyrt Season Pass for spillet ved å heller fiske pengene ut av spillerne gjennom mikrotransaksjoner. For de som ikke har fått med seg hele sagaen skrev Erik Fossum en omfattende kritikk med den treffende tittelen ««Battlefront 2» sine loot box-er er historisk elendig».
Det hele kulminerte uansett i at det belgiske lotteritilsynet har kunngjort at de etterforsker «Star Wars: Battlefront 2» og «Overwatch» for gambling. I tillegg har det kokt i diverse nettfora, hvor ord som «boikott» har sittet løst.
Electronic Arts bukket uansett under for presset, og har droppet hele modellen – i hvert fall inntil videre. Bedre sent enn aldri kan vi si, men det har laget en alvorlig ripe i lakken for det som skulle være en av de store gigantiske spillanseringene i år. Mange spekulerer også i at de vil gjeninnføre dem så snart salgstallene har tatt deg opp og kritikken har roet seg nærmere juletider.
Progresjonssystemet er basert på kortpakker, og det er ganske åpenbart fordi dette er den optimale måten å støvsuge lommeboken til spillere som er disponert for gamblingnykker.
Slikt fungerer vanligvis noenlunde ålreit for gratis kortspill som «Hearthstone», men heller dårlig i spill som «Star Wars: Battlefront 2» og «For Honor». At tilgangen på oppgraderingskort er såpass basert på flaks er ikke et godt ugangspunkt for å motivere eller bli bedre.
Spillmekanikker og grafikk
Men til tross for at Electronic Arts er noen griske jævler, så er DICE virkelig flinke til å snekre gode skytespill. De har lenge hevdet seg i toppen av de store massive skytespillene med sin «Battlefield»-serie, hvor nøkkelen er å gi oss en følelse av å være tilstede på en ekte slagmark, skulder til skulder med flere titalls andre spillere.
Da de valgte å lage «Star Wars»-spill basert på «Battlefield»-serien, så viste dette seg å passe som hånd i hanske. Eller lasersverd i jedi-hånd, om vi skal være nerdete. Men det var som sagt noe som ikke stemte – de grunnleggende spillmekanikkene føltes simple, og spillet manglet dybden som ville klare å holde på spillermassen.
Dette er forbedret nå. Våpnene har fått mer punch, spillfigurene har fått mer bevegelighet, og spillområdene er laget for å aktivt oppfordre deg til å søke dekning og ikke bare løpe inn i laserregnet som i forgjengeren.
Det er rett og slett mer moro å spille, og dette er spillmekanikker som jeg tror kan holde på spillerne selv etter at de har ristet av seg «Star Wars»-hypnosen.
Det er vanskelig å se for seg et stort grafisk hopp mellom «Star Wars: Battlefront» og «Star Wars: Battlefront 2». Forgjengeren var allerede et slående vakkert spill, så det er begrenset hvor mye mer «omph» DICE skulle klare å hale utav spillet på to magre år.
Men likevel er det marginale forbedringer her som hever det visuelle inntrykket. Det gjerne viktigste er at omgivelsene føles vesentlig mer detaljerte nå.
På Hoth for eksempel, som dukker opp i begge spillene, ligger det nå masse vrakrester strødd som bryter den gigantiske flate snøfonnen som forgjengeren var. Og det er bare å glede seg til jungelbanene på Takonda, Endor og Kashyyyk, hvor gress, blader, lys og skygger skaper en nydelig bakgrunn som vi kan male rød med laser og blod.
Samtidig har vær fått større spillerom her. Ikke bare er det vakkert, men det har en reell funksjon i spillet. Snøen på Hoth piskes opp i ansiktet ditt, mens solen virkelig blender deg i ørkenen – virkelig frustrerende når du egentlig bare ønsker å campe på god avstand og plukke kills.
Det er altså marginale oppgraderinger. Men de syns virkelig. Og marginale oppgraderinger på et allerede slående vakkert spill er, vel, veldig slående vakkert?
Den eneste bittelille forbedringen jeg kunne bedt om her hadde vært en ekstra polering på ryggene og bakhodene til figurene du styrer. Siden du må stirre i bakhodet deres i flere titalls timer så blir det litt merkbart at disse har en anelse mer animasjonsfilmpreg enn den nesten realistiske verdenen de er plassert i.
Dette er særlig merkbart på figurer uten hjelm, slik mange av heltene ikke har – tankene dras fort mot Playmobilhår. Faktisk er mange av heltene du får spille, som Luke Skywalker og Han Solo, merkbart hesligere enn i forrige spill.
Der hvor Luke Skywalker så ut som en ung og kjekk Mark Hamill i «Star Wars: Battlefront» ser han nå bare ut som en generisk dataanimert mann som er litt bred i kjeften.
Historiedel som plutselig kollapser
Nytt denne gang er at DICE har snekret en egen historiedel til «Star Wars: Battlefront 2». Litt som «Star Wars: Force Unleashed» i sin tid undersøkte alternative historier fra tiden mellom forløpertrilogien og den originale trilogien, så plasserer denne seg i spennet mellom den originale trilogien og «Star Wars: Force Awakens».
Du starter som elitesoldat Iden Verso, som leder Imperiets dødeligste spesialgruppe Inferno Squad. Gjennom hennes øyne får vi se den andre Dødsstjernen eksplodere, hvor alt snus på hodet. Imperiet har gått fra det som skulle være en overlegen seir til å bli sendt på flukt fra Opprørerne gjennom store deler av galaksen.
Det hele er interessant fortalt fra slagmarken, hvor du får se konsekvensene av de store geopolitiske avgjørelsene til admiralene og jediene fra grasrotnivå. Underveis får du også ta rollen som kjente figurer som Luke Skywalker, Han Solo og prinsesse Leia,
De første oppdragene er godt skrudd sammen, med engasjerende spill og en spennene vri på historien vi ble kjent med i filmen «Star Wars: Return of the Jedi». Men så rakner det hele.
Fra omtrent fjerde oppdrag begynner historien å bevege seg i turbofart, figurer blir introdusert og ekskludert over en lav sko, og vi blir busset fra planet til planet i det som minner mer om et utvisningsvindu for flerspillerkartene enn en gjennomtenkt historie. Det hele ender med en drøss med hull i plottet og røde tråder som aldri følges opp.
Tidvis er det også ganske åpenbart at de har hatt planer om flere oppdrag her som kunne lappet sammen hendelsene du kjøres gjennom. Det hintes blant annet om et besøk til Kashyyyk og Wookiene der uten at det blir noe av, og hvem kan tenke seg et «Star Wars»-spill uten noe besøk til Tatooine?
Dette er synd da disse kunne bidratt til å heve historiedelen og knyttet de forskjellige hendelsene sammen på en ålreit måte. Gode figurer og tidvis ålreit dialog hjelper derimot på så det ikke blir helt håpløs fortelling.
Det er altså på ingen måte en tyngde på vektskålen for å kjøpe spillet. I stedet for å bli en minneverdig brobygger mellom «Star Wars: Return of the Jedi» og «Star Wars: The Force Awakens» blir dette heller en forglemmelig affære.
Massiv og spektakulær flerspiller
Men verdien i «Battlefront 2» ligger som ved de fleste av DICEs skytespill i flerspillerdelen, og da særlig de Galactic Assault-modusen. Her sloss to hærer på tjue spillere mot hverandre i digre slag som går over flere faser.
Her får du være fotsoldater i forskjellige slag fra nesten alle de syv filmene som har blitt utgitt til nå, og sloss som Opprørsalliansen, Trade Federation, Klonetroppene, The New Order eller Imperiet i digre kamper som kjempes både på bakken og i luften mellom soldater, kjøretøy, mekaniske kamproboter og romskip.
Det er massivt og spektakulært, og føles som om du er midt i en av de ikoniske «Star Wars»-slagene fra filmene. Du kjemper på ikoniske planeter som Naboo, Starkiller Base og wookienes hjemverden Kashyyyk.
Snømånen Hoth, som uten tvil var den mest ikoniske banen i forgjengeren, er også tilbake. Banen er gjort vesentlig mer kompakt, og nå har du bare én fase hvor du kjemper med eller mot AT-AT-ene og én fase med bikkjeslagsmål inne i opprørsbasen. Dette er en stor forbedring, da det kunne føles ganske langdrygt å sloss mellom bena på AT-AT-ene i tre nesten identiske faser.
Faktisk føles de fleste kartene mer kompakte enn de massive kartene vi fikk i «Star Wars: Battlefront», hvor det ofte kunne føles litt øde om du ikke var midt i skuddlinjen.
God romskipaction, middemådig helteaction
Romkampene har fått et kraftig løft i Starfighter Assault. Denne gangen er kampene flyttet til steder hvor du faktiske har miljøer å manøvrere i, som mellom futuristiske bygningene som stikker opp fra havet på vannplanten Kamino, eller i vraket av den nyeksploderte Dødsstjernen fra siste akt i «Star Wars: Return of the Jedi».
Det føles vesentlig mer givende å kjempe når du har mer enn bare skyer å manøvrere i. Faktisk er dette de artigste fly- eller romskipkampene jeg har vært borti, uten at jeg på noen måte skal skryte på meg å ha spilt særlig mange spill innenfor de sjangrene.
Det er også en egen modus hvor du får leke deg med alle heltene fra spillet. Heroes vs. Villains setter to lag på fire helter mot hverandre, hvor dere denger på hverandre med lyssabler, laserpistoler og Boba Fetts vanvittig irriterende fly- og bombetriks.
Det er selvfølgelig kult å denge løs på hverandre med favorittheltene fra filmene, men dette er mer en gimmick enn en god spillmodus. Disse heltene er laget for å alene kunne dominere store mengder fotsoldater på slagmarken, men blir mer klønete og upresise i én-mot-én-kamper mot fiender som er omtrent like sterke som dem.
Det er derfor lite synergi mellom heltene, og det hele føles mer tilfeldig hvem som går seirende ut av en duell. Samtidig er det litt kjedelig at heltene er låst til enten den lyse eller den mørke siden – er det noe moderne helteskytespill har lært oss så er det at godt gameplay ofte oppstår når vi er fri til å sette sammen de lagene vi vil»
Dette er en artig modus når du trenger pause fra de virkelig gøyale flerspillermodusene, men ingen kan forvente å få noen «Overwatch»-kløe tilfredsstilt her.
«Star Wars: Battlefront 2» tar uansett det som fungerte godt i «Star Wars: Battlefront», og fikser det som ikke fungerte. I tillegg har de lagt til en kort historiedel med gode figurer og middelmådig story og nivådesign. Dette føles på mange måter altså mer som en «Battlefront Plus»-versjon med nye spillbrett enn en vaskeekte oppfølger, uten at det på noen måte er negativt ment.
Samtidig ligger miktrotransaksjonsspøkelset og lurer i bakgrunnen. Selv om Electronic Arts har satt det på pause inntil videre ved å stoppe kjøp i spillet, så vet vi aldri når de åpner slusene igjen. Jeg setter tieren min på like før romjulen.
«Star Wars: Battlefront 2» reddes derimot av de fantastiske og storslåtte kampene på slagmarken i Galactic Assault, og den forbedrede romkampene i Starfighter Assault. Her får vi den klassiske «Star Wars»-følelsen som «Battlefront»-spillene er kjent for, bare med dybde og gode spillmekanikker denne gang.
«Star Wars: Battlefront II» er ute til Xbox One, Ps4 og pc (testet).
