(PressFire.no): Kampen for å hindre at spill blir gjort uspillbare har nådd de politiske korridorene i Brussel, hvor «Stop Killing Games»-bevegelsen denne uken har vært til høring i EU-parlamentet.
Bakteppet er en massiv mobilisering fra «Stop Killing Games» som endte med nesten 1,3 millioner verifiserte underskrifter fra EU-borgere – som igjen har ført til den litt mer politisk svelgbare tittelen «Stop Destroying Video Games» og elevering av saken.
Initiativtager Ross Scott og representanter for kampanjen fikk presentert sine argumenter foran komiteene for rettslige spørsmål (JURI) og det indre marked (IMCO).
Budskapet Scott og de andre ville komme med var klart: Spillbransjen opererer i dag med en praksis som bevegelsen beskriver som systematisk ødeleggelse av produkter forbrukerne har betalt fullpris for.
Scott pekte spesielt på hvordan utgivere ofte legger inn en «kill switch» i koden.
Han argumenterte også for at det ikke bare er kjedelig for forbrukeren at serverne stenges, men at det har et bredere kulturelt problem – når spillet legges ned, slettes det fra kulturhistorien.
Han sammenlignet det med at et forlag skulle bryte seg inn i hjemmet ditt og hente tilbake en bok du har kjøpt, bare fordi de har sluttet å trykke nye opplag.
I høringen ble det lagt frem statistikk som viser at over 90 prosent av spill som krever en tilkobling til utgiveren, ender opp med å bli deaktivert når støtten opphører.
Bevegelsen understreker at de ikke krever at selskaper skal drive servere til evig tid, men at de må legge til rette for at spillene kan leve videre lokalt eller via private servere når den kommersielle livssyklusen er over.
– Vi ønsker bare at selskaper avslutter støtten på en ansvarlig måte, forklarte Scott under høringen.
Han avviste bransjens argumenter om at dette vil kvele innovasjon, og pekte på at kostnaden er minimal dersom man planlegger for en «frakoblet modus» fra starten av utviklingen.
Bransjeorganisasjonen Video Games Europe (VGE), som representerer giganter som Ubisoft, EA og Sony, er derimot ikke overbevist.
De har tidligere argumentert med at slike krav vil være uoverkommelig dyre og potensielt true spillernes personvern og sikkerhet. VGE mener dagens system, der spillere får et varsel før nedstengning, er tilstrekkelig.
DG Connect-leder Giuseppe Abbamonte, erkjente at det er en spenning mellom utgivernes opphavsrett og forbrukernes rettigheter.
Han påpekte at spill er beskyttet av intellektuell eiendomsrett, men at man nå må vurdere hvordan man kan sikre at kulturarv ikke går tapt på grunn av teknologisk foreldelse.
Spørsmålet om eierskap i den digitale tidsalderen stod sentralt i debatten.
Flere parlamentsmedlemmer uttrykte bekymring for at forbrukere i dag i realiteten bare leier spill på ubestemt tid uten å vite når tilgangen forsvinner.
– Betyr et digitalt kjøp fortsatt varig eierskap, eller er det bare en flinktig bruksrett? spurte Marion Walsmann fra CDU.
René Repasi fra Sosialdemokratene luftet ideen om en «rett til gjenoppståelse» for programvare, inspirert av de eksisterende reglene for reparasjon (right to repair).
Han foreslo også om det er behov for et slags offentlig arkiv for spill, der titler som ikke lenger er kommersielt tilgjengelige kan gjøres tilgjengelige som en offentlig tjeneste.
Jurist Marcin Bardźzik, som representerer bevegelsen, argumenterte for at spillere som bare vil fortsette å bruke et produkt de har betalt for, ikke truer utgivernes rett til å tjene penger.
Han mente at opphavsretten må tilpasses en moderne økonomi og minnet om at lovverket i EU skal tolkes dynamisk til forbrukernes fordel.
Under høringen ble også de juridiske detaljene i dagens lisensavtaler (EULA) belyst.
Professor Alberto Hidalgo Cerezo viste til eksempler der selskaper forbeholder seg retten til å avslutte avtalen når som helst og kreve at brukeren sletter spillet. Han kalte praksisen urimelig og uforenlig med EUs mål om et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse.
Flere av politikerne i salen erklærte sin støtte til saken.
Kommisjonsmeldem Lukas Sieper fra PDF kunne fortelle at han selv spiller spill og «har sett alt» av det som ble diskutert. Han brukte en bil-analogi for å forklare absurditeten:
– Tenk om bilprodusenten bestemte seg for å fjernstyre motoren din til å slutte å virke etter ti år, bare fordi de ikke lenger ville støtte programvaren. Det ville ingen akseptert.
Kommisjonen jobber for tiden med en konsekvensutredning for den kommende «Digital Fairness Act», som etter planen skal legges frem mot slutten av året. Det er her mange håper at de nye reglene for spilloverlevelse vil finne sin plass.
Direktør for forbrukerpolitikk i Europakommisjonen, Isabelle Perignon, bekreftet at de nå vurderer om det er behov for å oppdatere rammeverket for å beskytte digitale forbrukere mer effektivt.
Veien videre for borgerinitiativet går nå gjennom kommisjonens maskineri.
Etter denne offentlige høringen i parlamentet har EU-kommisjonen frist til juli 2026 med å gi et formelt svar på om de vil foreslå ny lovgivning basert på kravene fra de over en million som skrev under på oppropet.
Dersom svaret er positivt, vil det starte en omfattende prosess med utforming av lovforslag som skal oversettes og vurderes av alle medlemslandene.