The Conduit

En hemmelig skyggeorganisasjon jobber med å redde rikets sikkerhet. En terrorist har skumle og uærlige intensjoner.

Det er din oppgave, som organisasjonens verktøy, å renske den amerikanske huden for urenheter.

Men hvem er hva, og hvem er hvor?

Tidlig i spillet viser det seg at kanskje ikke alt er som det tilsynelatende ser ut.  Plutselig befinner du deg i en maktkamp hvor du brukes som et verktøy for å flytte balansen.  Eller?

Utviklerens forsøk på å lage en overraskende historie ender stort sett i et mageplask.

Historien virker underutviklet og er like overraskende som når Ross ble sammen med Rachel i siste episoden av «Friends».

Samtidig er spillet såpass kort, at det sannsynligvis aldri hadde vært tid til å bygge noen relasjoner eller fått malt noen gode rollefigurer.

Men dette er et FPS, og det finnes mange FPS'er uten en engasjerende historie, som fremdeles klarer å være underholdende.

Og her begynner premissene for spillet virkelig å slå sprekker.

Et FPS på Wii er i utgangspunktet ingen dårlig idé – kontrollsystemet til Wii kan tilby en helt unik innlevelse. Og det er faktisk ingenting galt med kontrollsystemet, det fungerer faktisk ganske godt.

Problemet er bare at utvikleren har valgt en sjanger som er synonymt med teknisk show off. Vi vet alle at Wii ikke er noe teknisk vidunder, men da hjelper det ikke at de ikke engang har maktet å lage et spill som ser bedre ut enn et middels FPS-spill på PS2.

Metroid-serien er et godt eksempel på god utnyttelse av den i forhold til dagens standard begrensede maskinvaren.

Miljøene er gråbrune og kjedelige, og resirkuleres så ofte at du noen ganger lurer på om du tok en feil sving og gikk tilbake.

I tillegg er områdene som oftest så trange at det nesten kan minne om et skytespill på skinner i Time Crisis-land.

Spillets kunstige intelligens imponerer heller ikke nevneverdig – flere ganger i løpet av spillet stilte fienden seg ved siden av eksplosive gasstanker og gjorde like gjerne jobben selv. Jepp… skjøt selv i tanken. Resultatet trenger ikke videre skildring.

I tillegg har utvikleren latt seg rive litt mye med på inspirasjonskildene.

Du må være blind på det ene øyet for ikke å skimte likheter til flere våpen fra Halo, ikke bare ligner den ene fienden Hunters fra Halo, men du må i tillegg være døv for å ikke kjenne igjen lyden, som nesten er identisk. Noen av fiendene har også en drakt som minner mye om drakten til Spartans i Halo.

Og det stopper ikke der heller – mye av designet og atmosfæren kan minne om «Resistance 2», mens andre elementer minner om Metroid Prime-serien. Sentralt i historien finner du blant annet en ball du skal bruke på en måte som ligner veldig på skanningen fra Metroid Prime.

Ser man bort fra kontrollsystemet til Wii, er «The Conduit» like originalt som first price-produktene hos Kiwi. Nå er ikke denne sjangeren kjent for innovasjon, men FPS-tilskudd bør i alle fall matche noe av hva de andre tilbyr, noe «The Conduit» ikke gjør.

Har jeg ingenting positivt å si? Jo... noen av våpnene er interessante nok. Samtidig er selve skytemekanikken, med kontrollsystem og det som hører med, også helt greit. Det er bare alt rundt som er definisjonen på middelmådig.

Har du andre konsoller enn Wii, finnes det dusinvis av bedre alternativer enn «The Conduit». Har du kun en Wii ser jeg faktisk ingen grunn til hvorfor man ikke skulle spille «Metroid Prime 3: Corruption

» i stedet for.

Jeg minner også om at Gamecube-spillene «Metroid Prime» og «Metroid Prime 2: Echoes

» blir gitt i en ny pakke med hele trilogien denne høsten. Fullt tilpasset kontrollsystemet på Wii.

Har du spilt alle Metroid Prime-spillene og er lei familievennlige spill med trening, sport eller fargerike plysjdyr, foreslår jeg at du heller titter på «No More Heroes» eller «Mad World».

Så da lurer jeg rett og slett på om den eneste grunnen til at utvikleren velger å lage et FPS til Wii, er at konsollen har en enorm innstallbase og kanskje størst sjanse for å tjene noen kroner.