(PressFire.no): Det ligger en tydelig, beundringsverdig intensjon bak «The Frostrune». Spillet er i beste forstand mer enn de mange typiske vikingspill (og filmer, bøker og rockemuskk) som kastes etter oss fra den den internasjonale bransjen, fulle av rasende krigsguder og brautende barbarer med svære økser.
Den norske utvikleren Grimnir Media har lagt seg i sela for å ta norrøn kultur på alvor; stemmeskuespillere snakker – og synger – på norrønt språk, og spillets tema og motiver, bruksgjenstander, landskap og arkitektur er hentet fra genuine skriftlige og arkeologiske inspirasjonskilder.
All grafikk er utførlig håndmalt, og spillets musikkspor og lyddesign farger interaksjoner og landskap i dyster mystikk.
Å lage et pek-og-klikk-spill med forsett om å formidle autentisk kulturhistorie er et edelt foretagende. Dessverre for Grimnir kan det se ut til at den energien man har lagt i å skape godt innhold til spillet kanskje kan være forgjeves når for lite energi er investert i spillets formelle egenskaper.
Påklistret form
«The Frostrune» følger – eller prøver å følge – en oppskrift som ligger til grunn for mang en bestselger opp gjennom tidene. Spillet tar tak i en spennende mytologi og mysteriene den potensielt kan by på, og klistrer det hele direkte inn i et vel utprøvd, klassisk format og håper at de to elementenes potensial til sammen blir en dobbeltsuksess.
Pek-og-klikk-sjangeren byr imidlertid på fallgruver som effektivt kan punktere spillets underholdningsverdi det øyeblikk de melder seg. «The Frostrune» sitter bom fast i mange av dem, og er og blir en lettbeint, men kjedelig innføring i noen av den norrøne mytologiens mange vakre forestillinger.
I vant pek-og-klikk-stil handler spillet stort sett om å finne gjenstander, for så å finne steder å bruke dem, gjerne i vekselvis logiske eller absurde, men fysisk betingede sammenhenger. Ødelegg en beverdemning for å få vannet i en brønn til å stige, så du kan få tak i et lodd som ligger i en lekebåt i brønnen. Slipp fri et fabeldyr, så det kan vie deg inn i åndenes og gudenes hemmeligheter.
«The Frostrune» byr sjelden på en oppgave som krever improvisasjon eller leken utprøving, men stiller i stedet med kodelåser og gåter med fasitsvar, hvor løsninga gjerne er gjemt i åpent åsyn et annet sted i verdenen.
Den kreative friheten som kan ligge i sjangeren går tapt for simple størrelser som «trykk her, hent den tingen og putt den der», gjerne akkompagnert av floskler med betydningen «har du fulgt med i historien og pugga hva slags våpen Tor har, med lyn i?».
Tam fabel
Det overnevnte er kanskje sjangerbetegnede små irritasjonsmoment vi kan og vil akseptere i et hvilket som helst eventyrspill, om de veies opp for av andre kvaliteter, kanskje oftest en velfortalt historie.
«The Frostrune» handler om ei jente på tretten år som er strandet på en øde øy hvor alle er døde, og hun får hjelp av guder og ånder til å banke en slem skurk. At jenta er mottagelig for magisk kraft og er en «utvalgt» er en kjisjè som i seg selv sjokkerer hennes hjelpere.
At hun i det hele tatt kan lese (i år ni hundre og ett eller annet) er desto vanskeligere å svelge. Hun finner dingser her og der, putter dem på riktig plass og får hjelpemiddelet hun trenger for å trykke på sistebossen slik at han dør.
I dette spillets tilfelle sitter vi med andre ord dessverre igjen med en av de tammere fablene som er servert i norrøn kontekst, eller i noen annen kontekst for den saks skyld.
Pek-og-klikk-sjangeren er en arena for historiefortelling, der puzzle-elementet, enten det er godt gjennomført eller ikke, tradisjonelt har vært et hinder man må overstige for å åpne porsjoner av en velfortalt eller i det minste underholdende historie. «The Frostrune» gir ingen av delene, men nøyer seg med fine farger og flott musikk, og har som sin viktigste gevinst en middelmådig formidling historisk korrekte symboler og myter.
«The Frostrune» er et spill som i beste fall vil tiltale norsklærere av den gamle skolen («dataspill er jo så lettvint og lærerikt») idèt de ser sitt snitt til å få elever eksponert for autentisk norrøn estetikk.
Samtidig, selv i en slik kontekst, vil jeg foreslå å droppe det hele og heller lese bøker eller å spille noe annet, eller se Thor som framstilt av Marvel.
På den annen side: Grimnir Media har noe gående her og jeg håper de vil holde fast ved og fortsette videre på. Spillet legger føring for en oppfølger, der jeg håper Grimnir vil avansere lekenheten, slippe seg løs og gjøre noe mer enn de har gjort, i ånd av pek-og-klikksjangerens sjangerbetegnede kreative utfoldelse.
«The Frostrune» er ute til pc (testet), Android og iOS.
