Det er vanskelig å gi en beskrivelse av «The Undergarden». Utviklerne i Vitamin G har vært mer interessert i å vekke følelsene dine enn tankene, noe som har resultert i en opplevelse som handler mer om sinnsstemning enn funksjoner.
Beklageligvis klarer de ikke helt å dra i land noe spesielt nyskapende med konseptet. Det som kunne ha vært et kunstnerisk og friskt design, blir i stedet en krysning mellom «Flower» og «PixelJunk Eden» - som aldri helt er tøff nok til å gi slipp på konvensjonene.
Men selv om spillet kanskje ikke har noe spesielt interessant på hjertet, betyr det ikke at opplevelsen i seg selv er noe å fnyse av.
Les vår anmeldelse av «Flower» her.
«Sometimes it's nice to just float around»
Oppgaven din i «The Undergarden» er å spre liv i et uberørt landskap. Planteliv dekker vegger og tak i de eksotiske områdene, og miljøet er ellers strippet for truende elementer – en morsom kontrast til det vi vanligvis assosierer med fremmede miljøer. Lysende hengeplanter. Pulserende farger. Frukter som spretter og svever langs hulegangene.
Hagene blomstrer til liv ved ren berøring. Ikke én eneste gang tvinges du til å gjøre noe som helst – du kan simpelthen eksistere og drifte gjennom miljøene på ren hvilepuls.
Musikken gjør en fantastisk jobb med å fremheve dette. Låtene i seg selv er ikke veldig spennende, men farger og inspirerer omgivelsene. Konseptet med musikk og liv formidles faktisk også gjennom mekanikken i spillet, selv om idéen er av de snodige.
Plantelivet oppfører seg ellers variert ut i fra den virkelige verden og kan være direkte vanskelig å tyde til tider. Noen fargeklumper griper tak, suger deg inn og spytter deg ut. Andre utgir lys og farge – og lokker med andre former for tiltrekningskraft.
Det eneste plantelivet du trenger å ta stilling til i økosystemene er fruktene, som har evnen til å påvirke omgivelsene direkte. Ikke helt tilfeldig representerer disse også det lille du trenger å forholde deg til av oppgaveløsning i «The Undergarden».
Oppgavene er på en annen side aldri mer kompliserte enn at du trenger å pirke borti enkle mekanismer eller dra med deg noen bær; enten for å åpne en sluse eller jage vekk tåke. Det vil ikke utfordre deg på noen måte, men skaper en barriere for de som ønsker og utforske alle kriker og kroker i landskapet.
Trubadurer og blomsterkvaster
Andre ganger krever progresjonen din langt mer voldelige fremgangsmetoder. Ofte må du sprenge opp passasjer for å komme videre, en motstridende handling til resten av atmosfæren. Akkurat på dette punktet kler ikke «The Undergarden» temaet sitt spesielt godt – særlig når teknologi og ødeleggelse involveres.
Spillet lar deg også sveve rundt med en annen person, et partnerskap som er såpass ensrettet – at andremann kun føles som en ettertanke. Problemet her er at nivåene henger syltynt sammen og er dårlig innarbeidet i resten av omgivelsene. Utførelsen minner mer som noe vi kunne ha sett i et brukergenerert nivå fra «Little Big Planet».
Jeg finner faktisk overraskende mye å klage på rundt håndtverket generelt, men allikevel føles det som flisespikkeri. Opplevelsen dreier seg tross alt om stemningen og atmosfæren – ikke all mekanikken du må gjennom for å komme deg til mål.
«Mål» burde rett og slett ikke være et tema.
«The Undergarden» omringer seg selv med mye unødvendig funksjonalitet i forhold til hva som faktisk fungerer. Vitamin G mener gjennom designet sitt at spillmekanikk var et manglende element – personlig hadde jeg vært mer enn tilfreds med større nivåer og et mer variert planteliv.
«The Undergarden» er kanskje ikke like gjennomtenkt i design som «Flower» eller «Pixeljunk Eden», men er absolutt ikke et dårlig alternativ å slå seg til ro med etter hverdagens kjas og mas.
«The Undergarden» kan kjøpes på Playstation Network (testet) eller Xbox LIVE Arcade.
