Etter å ha blitt tipset om spillet for drøyt ett år siden, har det tyske pek-og-klikk-eventyret «The Whispered World» fra Daedalic Entertainment vært høyt på listen av spill jeg har gledet meg til i år.
Med sjarmerende grafikk og en drømmende historie lover spillet godt, men kan det leve opp til mine høye forventninger?
KLOVN I IDENTITETSKRISE
Klovnen Sadwick jobber på et omreisende sirkus med broren og bestefaren sin.
Han er misfornøyd med jobben som klovn, familien sin, omgivelsene og egentlig det meste. I tillegg blir han plaget av et gjentagende mareritt hvor verden er i kaos.
Marerittet virker mer og mer virkelig for hver kveld som går, og Sadwick begynner til slutt å lure på om de faktisk er virkelige.
Han blir omsider lei omgivelsene sine, og etter å ha hentet kart og kompass drar han for første gang ut for å utforske skogen rundt tivoliet med bestevennen Spot. I skogen møter duoen på en av kongens budbringere, som etter mye om og men avslører at verden faktisk står i fare.
Sadwick legger to og to sammen, og innser at drømmene han har hatt egentlig har vært sanndrømmer. Reisen Sadwick og Spot drar ut på er lang og krevende, men heldigvis også spennende og morsom.
Spot får ulike former som du må bruke for å løse problemer. Ild- og boble-form brukes noen ganger for å komme seg ut av kinkige situasjoner - for eksempel ved å brenne noe eller lirke seg inn i et vanskelig område.
I klassisk pek-og-klikk-stil blir du som spiller satt fri for å klikke deg gjennom logiske og ulogiske gåter for å utforske nye områder. I kjent sjangerstil fylles lommene fort av ting og tang som senere finner bruk i spillet. Du må selv finne ut hva som skal skje ved å bli kjent med omgivelsene og de andre figurene.
Figurene du møter på veien er både gode og onde, men alle vil på en eller annen måte hjelpe deg videre i historien, så det gjelder å ha et våkent øye.
KOSELIG, MEN VANSKELIG
Jeg merker fort at jeg må tenke på alle muligheter for å kunne komme meg videre.
Et hinder som kan virke kjempelett kan vise seg å ta flere timer på grunn av en del ulogiske løsningsforslag som noen ganger går stikk i strid med det jeg har lært av slike spill før.
Men de fleste løsningene kan fortsatt være morsomme og overraskende - for eksempel må du få en mus til å hjelpe deg med å hente et par bukser, som senere må benyttes som sprettert og fallskjerm.
Spillet blir selvsagt også mer krevende jo lengre ut i spillet du kommer.
Frustrasjonen kan til tider ta overhånd, men når du først finner løsningen er gleden betraktelig større. Lysten for å gi opp meldte seg heldigvis aldri for undertegnede.
Noe som du normalt aldri ville tenkt på å prøve ut kan brukes til de mest utrolige ting og løsningene er som regel ikke det første du tror. De små grå må alltid være på vakt etter utradisjonelle løsninger og det er mange av hinderne du må gjøre om og om igjen før det blir riktig.
Selv om «The Whispered World» er visuelt nydelig og veldig moro å spille, blir det litt langtekkelig med alle de merkelige løsningene der du må gjenta mye av tingene du allerede hadde gjort. Spesielt blir dette gjeldende mot slutten av spillet.
Det er for eksempel lite gøy å bruke masse tid på å reise frem og tilbake mellom miljøer, bare fordi du glemte å plukke opp noe under en tidligere oppgave.
Sadwick er kanskje en dyster og til tider irriterende liten klovn, men det er samtidig tydelig at både hovedpersonen, de andre rollefigurene samt omgivelsene er laget for å sjarmere.
Dessuten er stemmeskuespillet bra og helhetsfølelsen i miljøene og omgivelsene gjennomført.
Det visuelle uttrykket bærer preg av å være håndtegnet. Både figurene og miljøene har en sjarmerende, taktil følelse som gir en følelse av at det er blitt lagt mye tid, omtanke og kjærlighet i spillet, noe som er lett å sette pris på.
Tross all irritasjon og ulogiske gåter sitter du derfor igjen med et særdeles minneverdig pek-og-klikk-eventyr.
