Jeg merket at pulsen var temmelig lav da disken til dette nye Tiger snek seg inn i konsollen. For all del; golfspillserien har begeistret før, noen årganger har klart å innovere med hell også – men det begynner å bli en stund siden nå.
«Tiger Woods PGA Tour 12: The Masters» tar konsekvensene av at salget av «Tiger 11» stupte. Angivelig med 68 prosent til PS3 og Xbox 360, mens salget av Wii-utgaven gikk ned hele 86 prosent. Om det var på grunn av hovedpersonens mye omtalte snabelkrumspring eller spillets manglende evne til å fengsle konsollpublikumet, trenger heldigvis ikke vi å ta stilling til her.
Men det er ingen tvil om at EA Tiburon har prøvd hardt å gjøre noen meningsfulle endringer til «Tiger 12». Den mest iøynefallende er at Tiger Woods er kraftig tonet ned i spillet. Tiger har prydet omslagene til sitt «eget spill» siden 1999, men i år er han erstattet av et stort, gult flagg. Dette er selvsagt gjort for å fokusere på Masters, den ærverdige turneringen lagt til Augusta-banen, som er den store stjerna i «Tiger 12».
Men gledelig nok er det gjort andre endringer også, som du umiddelbart møter i menyene. Resultatet er «Tiger 12» har blitt en riktig så sterk golfårgang, og lyktes i hvert fall å vekke følelsene mine for denne spillserien igjen. Noe fjorårsmodellen ikke klarte.
Les også vårt intervju med sjefsdesigneren bak «Tiger 12», Mike DeVault.
Dramatisk introduksjon av «Tiger 12»
EA-sjefen John Riccitiello gikk på tampen av fjoråret ut og «truet» Tiger med at han igjen må begynne å få resultater «om partnerskapet skal ha noe for seg». Det å skrape spillserien er neppe noe alternativ per nå, men allerede i fjor begynte EA å tenke alternativt og ta høyde for at utroskapsskandalen til Tiger kanskje ikke ville være direkte salgsutløsende – kanskje spesielt i møtet med Wall Mart-shoppende amerikanere med høy (dobbelt)moral.
Han fikk selskap av det nye stjerneskuddet Rory McIlroy på coveret til «Tiger 11» uten at det hjalp på salget. I år er det enda mindre Woods å finne i selve spillet. Men hans nærvær er der, og du kan selvsagt finne han i menyene om du måtte ha et ønske om å teste Tiger-putten.
Det som møter deg aller først i «Tiger 12» er resultatet av det som er nødt til å være en kursendring fra EA, for både «Fight Night: Champion» og nylig lanserte «SHIFT 2: Unleashed» har mye av det samme: En introduksjon som er proppet av dramaturgi og som er innledningen til en langt mer fokusert karrieremodus.
Du kastes rett ut på greenen, i et avgjørende øyeblikk i en kamp som står og vipper. Du kjenner pulsslagene og skjønner at du for all del ikke bør rote det til. Dette er effektivt og vellykket. I stedet for først å tvinge deg inn i lange, kjedelige menyer der du skal tilpasse din golfer, skrive inn navnet ditt og begynne helt på scratch. Den slags kommer først i andre bølge. Selv om spillet inneholder turneringene, onlinemoduser, minispillene og alt det andre du er vant til å finne, har «Tiger 12» strammet grepet om en karrieremodus der det ikke skal gå an å gå seg vill i menyene. Og der ventetiden på litt action er kortere og innebærer langt færre knappetrykk.
Om dette med dramatiske, historiedrevne innslag i EA-sportsspill er en trend som har kommet for å bli, blir det spennende å se hva som blir pakket inn i høstens «FIFA 12». Kanskje Be a Pro-karrieredelen får noe tilsvarende som den Rocky-inspirerte historiedelen inkludert i «Fight Night: Champion»?
Du slipper å starte med «verdens verste golfer» – om du vil
Det at du kan importere erfaringspoengene du strevde med å sanke i fjor, er smart. Det betyr at du kan slippe å starte med «verdens verste golfer», du har valget om du vil «jukse» deg opp på et anstendig nivå eller bruke erfaringspoengene litt senere – når du føler du trenger de. Enten til å styrke putter-ferdighetene, svingen din eller gi din karakter litt ekstra kraft i armene.
Dette gjør i hvert fall at du slipper å bruke tre dager på å gjøre spillet interessant, om du ikke liker tanken på å bruke timer i selskap med en golfer som er svakere, dårligere og mer upresis enn du selv er på greenen.
Karrieredelen er, som vi har vært inne på, langt mer lineært lagt opp enn før. Og Masters-turneringen er gulroten som henger der og dingler mens du tar dine første skritt inn i golfernes rekker. Du starter i amatørturneringer, blir ganske raskt med i proffenes turnering og får til slutt PGA-status. Det er først her det begynner å bli utfordrende - de første etappene er enkle og greie.
Om du syns dette er for lett, kan du selvsagt bare gå inn i menyene å jekke opp vanskelighetsgraden – og dermed også ta bort noen av hjelpemidlene du har tilgang til.
Til «Tiger 11» gikk man bort fra det intuitive systemet som var med i «Tiger 09» og «Tiger 10», der du gjennom måten du spilte på ble belønnet med ferdigheter som matchet prestasjonene. I «Tiger 12» gir XP-fokuset litt mer mening enn i fjor, i første rekke i forhold til at du jo vil ha en robust golfer for å konkurrere om den grønne jakka i Masters-turneringen på Augusta-banen når du kommer så langt. Focus-meteret som ble introdusert i fjor, er også med. Dette reduserer enkelt sagt hvor mye hjelp du får underveis. Du kan ikke lenger bare trykke blindt for å få ekstra kraft eller hjelpe ballen i ønsket retning mens den er i lufta. Hjelpemidlene du har tilgang til dikteres også av den vanskelighetsgraden du setter fra menyene.
Hva med din egen caddie?
Da er det helt naturlig å dvele litt over en annen viktig nyhet til spillet. Nå står du nemlig ikke der alene foran et slag og klør deg i puddingen mens du vurderer hva du skal gjøre. Du har nå fått din egen caddie!
Det medfører at du får utdelt flere alternativer før du svinger til. Disse er rangert etter hvor mye risiko caddien din føler er involvert, men det betyr også at valg av køller er gjort for deg så snart du har bestemt hvilket slag du liker best. Umiddelbart føler du kanskje at dette er et så stort støttehjul at det ikke lenger er noe utfordring å spille «Tiger 12»?
Men caddien kan du velge å skru av, om du syns dette blir for enkelt. Eller du kan sette opp dine egne slag og stole på din egen dømmekraft. Caddien utvikler evnene til å lese greenen i takt med at du blir bedre. Han er altså ikke ufeilbar i starten, men dere utvikler et slags samarbeid etter hvert der rådene du blir gitt blir bedre i takt med at din poengsanking utvikler din golfers ferdigheter. Caddie-tipsene, som regnes ut før hvert slag, tar også høyde for at ferdighetsnivået ditt ikke er all verden i starten.
Helt til slutt, et aldri så lite hjertesukk. For det er kontroversielt at EA først skal ha deg til å handle spillet nytt, slik at du får med koden som åpner onlinespilling med mer, og så skal de selge deg et par dusin baner som ikke er med på disken – bare tilgjengelig som nedlastbart innhold (eller knyttet sammen med ymse forhåndsbestillingsavtaler). Vil du ha disse banene, må du ut med ytterligere noen hundrelapper.
Hvordan ville fotballspillkunder ha reagert om «FIFA 12» bare kom ut med halvparten av Premier League-lagene inkludert – resten tilgjengelig å kjøpe via Xbox LIVE Marketplace eller PlayStation Store?
Det er synd at EA vil lokke deg til å kjøpe så mange baner, baner du faktisk trenger til karrieredelen av spillet, men som altså ikke er inkludert på PS3- og Xbox 360-versjonene.
Når det er sagt; «Tiger Woods PGA Tour 12: Masters» er et bedre, mer engasjerende spill enn fjorårets. Inkluderingen av Masters-turneringen og den nye måten å presentere karrieredelen på, er både effektiv og tiltalende.
Og med en caddie tilgjengelig fremstår også årets EA-golfspill mer tilgjengelig enn på lenge. Det er vanskelig å oppleve å gå seg vill, enten i menyene eller på banen. Men utfordringer finnes, vær trygg. Du kan «skru av caddien», gjenoppleve noen av Tigers beste stunder fra Masters-turneringen – der du må kopiere hans prestasjoner, helst overgå Woods, eller du kan ta konkurransen online der du i hvert fall ikke kan regne med å få noe hjelp.
«Tiger Woods PGA Tour 12: Masters» er nå lansert til PlayStation 3, Xbox 360 (testet) og Nintendo Wii. En spesialversjon til PlayStation 3 er også lansert, med ekstra baner og Move-støtte. Til denne utgaven har Tiger Woods fått lov å være coverpynt, slik han har vært vant til siden 1999.
