(PressFire.no): Dr. Lewitt og Dr. Rosalene har drømmejobben. De blir betalt for å dykke inn i underbevisstheten til døende mennesker for å realisere de største drømmene deres.
Moderne teknologi har gjort framskritt, og alt du trenger for å generere en helt ny tidslinje med minner er et par VR-hjelmer og en datamaskin. Fantastisk!
Her kommer tilfeldigvis også selve spillet inn, da du må hjelpe de to doktorene med å finne fram til sentimentale gjenstander for å skape assosiasjoner og koblinger mot enda tidligere minner.
Det er et pek-og-klikk-spill i sjangerens enkleste forstand, krydret på toppen med noen relativt ubetydelige puslespill.
Utløp for impulsene
Jeg har alltid vært en stor tilhenger av å la spillere fortelle sine egne historier gjennom handlingene de gjør i spill. Det er alltid morsomt når utviklere også kjenner igjen dette og slakker tøylene for oss.
Likevel kan jeg ikke legge skjul på at når jeg faktisk får fortalt en god historie, så spiller det ingen rolle hvor den kommer fra. En god historie er en god historie, uavhengig av mediet.
Saken er nemlig at du ikke bør sette deg ned med «To The Moon» fordi det er et interessant spill rent mekanisk, men fordi det forteller en utrolig gjennomført historie, skrevet av en historieforteller som tilfeldigvis valgte spill som utløp for impulsene sine.
Rocketman
Hovedpersonen som skildres gjennom reisen til Lewitt og Rosalene heter Johnny, som nå ligger på dødsleie med timer igjen på klokken. Han får likevel realisert drømmen sin om å dra til månen – uten at vi helt vet hvorfor.
Men det er heller ikke poenget. Dette er bare en jobb for Lewitt og Rosalene, ikke en følelsesmessig investering.
Spillet handler dermed om å se doktorduoen prøve å holde seg objektive i det de arbeider seg tilbake i tid, mot barndommen til Johnny. Alt skjer selvsagt i underbevisstheten hans, hvor planen er å plante en idé som forhåpentligvis vil blomstre til et sett med nye minner og en tidslinje der han faktisk drar til månen.
Planene går selvsagt aldri som de skal, og utviklerne blander på den måten inn spenning, mysterier, kjærlighet og sorg i en fem timer lang drømmeseanse som jeg hadde problemer med å løsrive meg fra. Fortellingen er både moden og provoserende, og gjenspeiler hendelser i livet hans og sjelevennen River, som er en sentral bit av handlingen.
Jo nærmere barndommen hans du kommer, jo mer skjønner du hva de sentimentale gjenstandene i spillet du har manipulert representerer. Et fyrtårn, en origamikanin og en nebbdyrbamse kan virke som ubetydelige, obskure referansepunkter i starten, men ved slutten kommer du garantert til å felle en tåre og verdsette symbolikken bak dem.
Kommer til å sitte i hjerterota di
Spillet er fullt av velskrevne dialoger, overraskende åpenbaringer og personligheter som kommer til å sitte i hjerterota di lenge etter at rulleteksten har passert.
Du får ikke mye anledning til å påvirke spillets løp, men historien er fortsatt såpass smart skrevet at du finner en slags mestringsfølelse idét brikkene faller på plass i ditt eget hode.
Dessuten er det mye som sies mellom linjene også, om hvordan Lewitt og Rosalene manipulerer den digitale rekonstruksjonen av mannen de «invaderer» - litt i tråd med hvordan vi som spillere former våre egne historier når vi setter oss ned foran et spill. Uansett hvordan du vrir og vender på det er det en fortelling full av melankoli og tragedie, sentrert rundt livet til en stakkarslig sjel på dødsleiet.
Det er mye mer å si om «To The Moon» og temaene det tar opp, men ikke helt uten å ødelegge førstegangsinntrykket og overraskelser spillet byr på. Måten hendelsesforløpet avsløres i revers er en av styrkene, en diskurs som kan minne om filmer som «Inception», «Evig solskinn i et plettfritt sinn» og «Memories of Matsuko».
Morsomt er det uansett å se utviklere som faktisk går inn for å bevege deg med en provoserende, emosjonell historie.
Hadde flere utviklere lagt like mye vekt på å formidle mening og fortelle i flere lag slik Freebird har gjort det i «To The Moon», hadde vi sett et litt annet spillklima enn det vi gjør i dag.
Det er vel lov å drømme, er det ikke?
Tilgjengelig for ~75NOK på Desura eller her.
