Annonse

Valget 2021: Hva mener partiene om dataspill og spillkultur?

Se stor oversikt.

Valget 2021: Hva mener partiene om dataspill og spillkultur?

Se stor oversikt.
16:16
13:11
Utvikler
Utgiver
Slippdato
Plattformer
Annonse
13:11
16:16
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

(PressFire.no): Fire år er gått siden forrige stortingsvalg, og det er igjen tid for å se hvem som skal styre landet videre etter valgdagen mandag 13. september.

Mye har skjedd innenfor spillbransjen i disse årene, men har partiene skiftet synspunkt på hva de mener spill og spillkultur er? Hvordan stiller de seg til norsk spillutvikling, hvordan er spillkulturen i Norge i dag og hva skal man gjøre for å tilrettelegge for det som er Norges største kultureksport?

Som før forrige valg har PressFire tatt runden rundt til alle partiene for å høre deres ståsted, der alle fikk de samme spørsmålene. Vi ga også partiene muligheten til å si litt bredere om hva de tenker om spill i et åpent spørsmål til slutt.

Samtlige partier har svart på våre henvendelser, med ett unntak: KRF har ikke svart innen publiseringen av saken til tross for gjentatte purringer over en periode på to uker, og er følgelig ikke med i denne oversikten.

Hva er partiets ståsted når det kommer til norsk spillutvikling? Hvilke konkrete tiltak vil partiet gjøre for å hjelpe utviklerselskaper av varierende størrelser i Norge?

Venstre

Norsk spillbransje har et kjempepotensial. Venstre mener vi bør ta et større politisk ansvar for å sørge for at det blir lettere å etablere seg og enklere å vokse. Vi trenger særlig at flere selskap kan vokse seg store, for å være motorene en norsk bransje trenger for å hevde seg internasjonalt.

Samtidig er det svært gledelig at det de siste årene har vokst frem en rekke mindre og mellomstore selskap som leverer gode spill på et høyt nivå. Satser vi nå, har vi mulighet til å ha en mangfoldig og bærekraftig norsk spillbransje i årene fremover. I regjering har Venstre fått gjennomslag for et løft for norsk dataspill gjennom Dataspillstrategien. Dette er gode første grep, men vi vil kjempe for en større satsing i årene som kommer.

De første stegene er å fortsette opptrappingen av midlene som går til spill under NFI. Videre må det bli lettere å få støtte til spill under de mer næringsrettede ordningene. Så er det et stort behov for private investorer som går inn med penger i den fasen hvor behovet er størst, altså før spillselskapet kommer skikkelig inn på markedet.

Likevel har de fleste offentlige støtteordningene kommet senere, etter at bedriften er etablert i markedet. Med det gjør Venstre det mer attraktivt å investere i norske spillselskaper enn i boliger. På sikt er det også aktuelt å diskutere ulike modeller for et næringsrettet fond for spillutvikling, hvor staten gjennom å stille opp med risikokapital kan få flere private investorer på banen.

Arbeiderpartiet

Til tross for at vi har en høyt utdannet befolkning med sterk digital kompetanse, er den norske spillbransjen fortsatt relativt liten sammenlignet med våre naboland. Det vil Arbeiderpartiet ha en endring på. Sist vi var i regjering, var vi først i verden med en egen dataspillmelding.

Vi har programfestet at vi i ny regjering skal legge fram en spillindustrimelding for økt verdiskaping og flere kompetansemiljøer i Norge. Detaljene i denne må være tilpasset 2020-tallet, og utarbeides sammen med en fagekspertise som vi først får tilgang på ved å komme i regjering.

Rødt

For Rødt er det et mål at vi bygger opp en norsk IT-industri med et mangfold av små og store selskaper, og en sterk spillutviklingsbransje er en del av dette målet. Rødt ønsker å omplassere deler av oljefondet til et investeringsfond for norsk industri, inkludert kulturindustrier som spillindustrien, for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping for framtidige generasjoner.

Det er også viktig å huske at dataspill er sammensatte kulturprodukter som er avhengig av tjenester fra hele kunst og kultursektoren. Spill krever grafikere, lyddesignere, komponister, stemmeskuespillere og mange andre utøvende kunstneres bidrag. Rødt ønsker å sikre frilansere en inntekt å leve av, og styrke sikkerhetsnettet for disse yrkene.

Rødt vil blant annet Innføre 100 prosent sykepengedekning fra første dag for selvstendig næringsdrivende kunstnere, og bedre ordninger for pensjonssparing med pensjonskonto som ikke følger arbeidsgiver. Rødt ønsker også å øke satsingen på nye og uavhengige kulturuttrykk, og gi støtte til produksjoner som gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet, herunder minoritetskultur og samisk kultur, samt norsk tradisjonskultur.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener det må en kraftig satsing på spillutvikling, akkurat som vi har på andre kulturområder.

Å spille er en vesentlig del av mange menneskers kulturopplevelser, da er det også viktig å sikre norsk utvikling. SV har derfor foreslått å opprette et eget spillinstitutt og et eget spillfond. etter modell av fra filmfeltet.

Høyre

Spillindustrien er en stor og svært raskt voksende industri som Norge har en veldig liten del av i dag. Det er ingen grunn til at Norge skal ligge milevis bak våre naboland og andre land. Høyre ønsker en gjennomgang av støtteordningene, organiseringen og virkemiddelapparatet til bransjen for å bidra til at investorer i større grad ser mulighetene og verdiene som ligger i spillindustrien. Høyre i regjering har f.eks. støttet oppstart av Noneda i budsjettet for 2021, og har lagt inn føringer for å vurdere bedre rammebetingelser for dem.

Høyre har blant annet programfestet at vi vil videreføre støtten til utvikling av dataspillteknologi og bidra til gode rammevilkår for å styrke profesjonell spillproduksjon i Norge og også inkludere Noneda og andre relevante aktører i den videre utviklingen av dataspillindustrien i Norge.

Det er positivt at spillutvikling og relaterte studier nå blir tilgjengelige både ved universiteter og fagskoler, og vi tror at dette også vil kunne bidra til lettere tilgang til nødvendig kompetanse for spillutviklingsselskaper i Norge.

Fremskrittspartiet

Det må føres en offensiv nyskapingspolitikk, der utviklerselskaper stimuleres. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes aktivt for å sikre gründere gode rammevilkår og finansiering. I tillegg må det statlige virkemiddelapparatet tilpasses, slik at gode ideer og produkter sikres likeverdig støtte og finansiering.

Miljøpartiet De Grønne

Vi er positive til norsk spillutvikling, og har vedtatt at Norge bør legge til rette for det. I partiprogrammet skriver vi at vi vil styrke og utvikle eksisterende satsinger for kultur som næring, både nasjonalt og for eksport. Det kan være ved å sikre gode og stabile rammebetingelser, tilskuddsordninger og ved å fremme esport som fag eller linje i videregående.

Senterpartiet

Vi anerkjenner fullt ut den viktige rollen som dataspillnæringa spiller i Norge – og mener det er viktig å satse videre på utvikling av bedrifter og arbeidsplasser i tilknytning til dem. Derfor har vi også programfestet i programmet for 2021–2025 at vi skal «[s]tyrke virkemidlene som støtter norsk spillbransje».

I dag bevilges det ca. 45 millioner kroner til utvikling av norske dataspill via Norsk Filminstitutt og Filmfondet. Vil partiet jobbe for å øke denne summen?

Senterpartiet

Det vil vi.

Venstre

Ja. I denne stortingsperioden har det vært en klar prioritet for Venstre å øke bevilgningene som går direkte til utvikling av norske dataspill. I 2021 er det estimert at NFI vil bruke om lag 48 mill. kr., sammenlignet med 30 mill. kr. i 2019. Det er tatt viktige første steg, og Venstre vil fortsatt prioritere å øke denne summen i kommende periode.

Arbeiderpartiet

Vi mener filmfondet er det viktigste virkemiddelet for å få produsert mer norsk film og spill. Justert for prisvekst har Filmfondet hatt tilnærmet nullvekst i perioden 2013- 2020. I våre alternative budsjetter har vi hvert år foreslått betydelig styrking av Filmfondet, senest for 2021, der vi foreslo 50 mill. kroner til Filmfondet utover regjeringens forslag.

Rødt

I Rødts alternative statsbudsjett foreslår vi å styrke Filmfondet med 15 millioner kroner.

Sosialistisk Venstreparti

Vi foreslo å skille ut et eget institutt og fond basert til spillutvikling, og en opptrapping på 20 millioner ekstra for budsjettåret 2021, med mål om ytterligere økning opp til 100 millioner.

Høyre

Det er ingen tvil om at den andelen av bevilgninger som går til utvikling av norske dataspill gjennom disse aktørene er lav og at den må økes. Høyre mener som nevnt at det bør vurderes om støtteordningene bør administreres på en annen måte, og om dette bør organiseres på en annen måte. Vi ønsker en gjennomgang av hele virkemiddelapparatet til bransjen.

Fremskrittspartiet

FrP har de siste årene vært en pådriver for å øke denne summen, og mener at den bør økes ytterligere.

Miljøpartiet De Grønne

Ja, vi ønsker at det offentlige skal legge mer til rette for norsk produksjon og utvikling av spill

Dataspillstrategien ble lagt fram i 2019 (Foto: KUD)

Regjeringen la fram en treårig dataspillstrategi i 2019*, har partiet noen tanker rundt denne? Hvordan vil partiet følge opp strategien – og er det aktuelt med en ny etter 2022?

(* se PressFires portal for oppfølging av Dataspillstrategien)

Miljøpartiet De Grønne

MDG har en egen politikk for e-sport. Denne er mer ambisiøs enn regjeringens strategi, og vi vil også iverksette vår politikk. Vi vil blant annet at kommunene skal tilrettelegge for arenaer for dataspilling og e-sport Norge skal ta initiativ til å være vertskap for et større internasjonalt e-sportarrangement og tilby e-sport som fag og/eller linje på flere videregående skoler.

Senterpartiet

Det ligger mye bra i denne strategien – og en ny regjering bør bruke den som plattform for videre satsing. Senterpartiet har i Stortinget vært med på å understreke behovet for en satsing på å etablere en spillutviklingsbransje i Nordreisa og støtte om arbeidet med å organisere e-sporten i et nasjonalt forbund, som nå er i gang på Lillehammer.

Vi ønsker også å gjøre e-sport til programfag på videregående skole og opprette et e-sportmiljø i tilknytning til Olympiatoppen og Norges idrettshøyskole. Men det kanskje viktigste er at vi vil legge til rette for og «heie fram» alle de frivillige klubbene rundt om i landet som driver med e-sport.

Venstre

Dataspillstrategien var en svært viktig strategi for Venstre, og et stort gjennomslag for oss i regjeringssamarbeidet. Det er den første konkrete planen for en norsk dataspillpolitikk. Men viktigst av alt, den følges også opp. Strategien sier tydelig at vi har høye ambisjoner for og stor tro på den norske dataspillbransjen, og at regjeringen vil legge til rette for at de som lager norske spill skal ha rammevilkår som gjør det mulig med videre vekst og utvikling.

Gjennomføringen av denne strategien vil legge et godt grunnlag for en enda mer ambisiøs strategi etter 2022. For Venstre er det selvsagt at den skal følges opp med en ny strategi, den gjeldende strategien er bare første steg.

Arbeiderpartiet

Dette er dagens regjerings strategi. Vi har programfestet at vi skal legge fram en spillindustrimelding for økt verdiskapning og flere kompetansemiljøer i Norge.

Rødt

Dataspill er en av vår tids største hobbyer og kulturnæringer, det er derfor naturlig at det finnes en nasjonal strategi for hvordan staten skal forholde seg til feltet. Strategien peker på at det finnes et stort potensial, men også store utfordringer i den norske spillbransjen.

Det er mange små selskaper som sliter med å vokse og det er utfordrende å finne finansiering gjennom lange utviklingsløp. Rødt mener at tiltakene som foreslås i dataspillstrategien er for svake til å gi spillbransjen det løftet som er nødvendig. Rødt mener det er behov for en ny og tydeligere dataspillstrategi.

Sosialistisk Venstreparti

Strategien er en god start, men uten varig finansiering og ordninger får vi ikke det løftet som er nødvendig. Etter 2022 ønsker vi å etablere varige ordninger og institusjoner for å styrke spillnæringen.

Høyre

Det er helt klart behov for en helhetlig politikk på dette området og en videreføring av denne strategien – også etter 2022. Høyre vil jobbe for å følge opp den vedtatte strategien på Stortinget og ute i kommunene, og også for å videreutvikle god politikk på dette området.

Fremskrittspartiet

FrP var med på å legge frem den strategien. Vi mener den bør følges opp, og revideres i en ny strategi.

Se den nye nasjonalromantiske Draugen-traileren - Gamer.no
«Draugen» fra Red Thread Games.

Dataspill er nå Norges største kultureksport* målt i både kroner og i antallet mennesker som benytter seg av norskprodusert kultur i utlandet, hvordan skal vi kunne bruke denne eksportressursen i årene som kommer?

(* PressFire.no, 17.12.19)

Fremskrittspartiet

FrP mener at norske spillselskap skal få utvikle seg uten innblanding fra myndighetene, og at norske spill ikke skal brukes instrumentelt av myndighetene til å nå andre mål enn god næringspolitikk.

Miljøpartiet De Grønne

Dataspill som eksportartikkel er først og fremst et gode for næringen selv. Hvis et dataspill skildrer Norge, kan det også styrke Norge som turistmål.

Senterpartiet

Som all annen eksportrettet næring, er det viktig at staten bidrar til å utvikle næringa og trygge arbeidsplassene. Næringa må få støtte til både utvikling og risikoavlastning i den grad det er nødvendig.

Senterpartiet har programfestet at vi vil fremme norsk kunst og kultur internasjonalt, og det er naturlig at norske dataspill i større grad en tidligere blir en del av denne satsingen.

Venstre

Det blir viktigere og viktigere å øke fastlandseksporten i årene som kommer. Kulturelle næringer, som dataspill, er et eksempel på det. Derfor ønsker Venstre å videreføre og styrke satsningene på kultureksport spesielt, og eksportfinansiering for norske virksomheter generelt.

Venstre er selve garantisten for EØS-avtalen og tett og nært samarbeid med Europa, som gir oss fortsatt tilgang til vårt største og viktigste marked.

Arbeiderpartiet

Ap ser store muligheter for nye bedrifter og arbeidsplasser innenfor dataspill også i Norge. Vi vil derfor jobbe for at det er attraktivt å produsere spill i Norge.

Rødt

At norskproduserte dataspill finner et marked internasjonalt, er en god ting. Rødt mener det er viktig å styrke den internasjonale eksponeringen, utvekslingen og eksporteringen av norsk kultur.

Sosialistisk Venstreparti

Å synliggjøre spill som eksportnæring, og legge til rette for profilering og ytterligere salg er noe vi vil støtte. Vi vil selvsagt sørge for å gjøre det i samarbeid med næringen og legge til rette der spillnæringen selv ser et behov, og se på hvilke vellykkede satsinger som er gjort i andre næringer.

Høyre

Norge trenger flere bein å stå på, og selv om det nok ikke er noen enkeltbransje som kan erstatte olje- og gassbransjen vil spillbransjen definitivt være en god bidragsyter. Spillindustrien er en grønn industri, som er flyttbar, krever lite plass og har et veldig stort potensiale i Norge. Selv om norsk spillbransje når over 68 millioner mennesker, står vi likevel bare for 0,04 prosent av verdensmarkedet. Det som eksporteres, og menneskene som står bak dette, fortjener all ære – både for den suksessen de har hatt og ikke minst for å bidra til å vise hva Norge står for og kan få til på dette området.

Et godt bilde på hvilket potensiale vi har som land er å se på forskjellene mellom våre naboland og Norge. Spillbransjen i Sverige omsetter for 24,2 milliarder og Finland for 21,5 milliarder, i Norge omsetter vi for mindre enn 500 millioner kroner. Norske spillutviklere sysselsetter i underkant av 300 personer. Til sammenligning sysselsetter bransjen 9.000 personer i Sverige. Det er ingen grunn til at forskjellene skal være så store, vi har like gode forutsetninger for å lykkes og dette viser at det er også store muligheter for nye bedrifter og arbeidsplasser innenfor dataspill også i Norge.

Land som Tyskland og Canada har lansert politikk for at landene skal kunne få en større del av verdiskapningen fra dataspillindustrien, og Høyre vil fortsetter det arbeidet vi har startet på når det gjelder dette.

Folkefinansiering av deler av utviklingen av dataspill eller finansiering av andre deler av dataspillkulturen er vanlig, og dataspill ble spesifikt lagt til under gaveforsterkningsordningen i 2020* – dette som et ledd av regjeringens Dataspillstrategi. Vil partiet jobbe for å beholde gaveforsterkningsordningen?

(* se PressFires portal for oppfølging av dataspillstrategien om emnet)

Høyre

Høyre vil definitivt jobbe for å beholde gaveforsterkningsordningen.

Fremskrittspartiet

Ja, FrP vil beholde og styrke gaveforsterkningsordningen.

Miljøpartiet De Grønne

Vi går ikke inn for å avvikle gaveforsterkningsordningen.

Senterpartiet

Vi er skeptisk til gaveforsterkningsordningen siden den ikke tar utgangspunkt i den enkelte aktørs behov og muligheter, men heller forsterker skjevdeling av ressursene for de som alt greier å skaffe seg penger.

Det innebærer selvfølgelig ikke at vi avviser tanken om spleiselag hvor staten bidrar.

Venstre

Ja. Venstre mener dette er ett av flere viktige bidrag til å styrke den sårt tiltrengte tilgangen på finansiering for norske spillselskaper. Det er en for svak utvikling av folkefinansiering i Norge i forhold til andre land.

Venstre har programfestet at vi går til valg på å implementere EU-regelverket for folkefinansiering raskt, slik at det juridiske rammeverket reduserer risikoen og etablerer folkefinansiering som en større del av vår spare- og investeringskultur.

Venstre innførte også gaveforsterkningsordningen i 2014. Siden det har milliarder av kroner i private midler blitt styrket med offentlige kroner, og ordningen er en suksess.

Vi har også sikret at det kan søkes om tilskudd til dataspillproduksjon. Av spillselskapene som har nytt godt av dette er Sarepta Studio, som gjennom sitt samarbeid med Peer Gynt AS fikk midler til utvikling av Peer Gynt-spillet. Likevel går alle de rødgrønne partiene til valg på å skrote ordningen. Det vil gå utover hundrevis av kulturinstitusjoner over hele landet, også dataspillproduksjoner.

Arbeiderpartiet

Ap vil avvikle gaveforsterkningsordningen, da dette er en ordning som treffer geografisk svært skjevt og bidrar til en skjevfordeling i den offentlige kulturinnsatsen rundt om i landet.

Vi er også mot at den offentlige kulturinnsatsen bindes opp til velvilje fra det private næringslivet, og ønsker en helt annen retning for kulturpolitikken.

Rødt

Rødt ønsker å avvikle gaveforsterkningsordningen.

I all hovedsak bidrar ordningen til en mindre mangfoldig kunstscene hvor de med mest penger avgjør indirekte hva slags type kunst som produseres. Rødt mener ikke denne ordningen er best skikket til å hjelpe norsk spillbransje sikre nødvendig finansiering. Rødt ønsker å etablere et investeringsfond som skal sikre demokratiske bedrifter nødvendig kapitaltilgang, og vi ønsker å legge til rette for at dette kan støttes opp om ved mikroøkonomiske virkemidler, som folkefinansiering.

Mange små utviklerstudioer er ansatt-eid, og vil kvalifisere til dette fondet.

Sosialistisk Venstreparti

SV vil avvikle gaveforsterkningsordningen som generell ordning, fordi vi ser at den gir rike givere stor makt over hvem som får offentlige midler, og at ordningen også har slått geografisk galt ut.

Men vi kan vurdere å se på ordninger for tilskudd der folkefinansiering utgjør grunnlaget.

girl and boy using Android smartphones
(Foto: McKaela Taylor)

Flere spill benytter seg av gambling-lignende mekanikker som «loot crates» og kortpakker, ofte i spill med lav aldersgrense. Hva er partiets ståsted på disse punktene?

Høyre

Dette har ikke vært diskutert i Høyre, men problemstillingen har blitt spilt inn til oss og vi bør vurdere om det bør være et forbud mot lotterimekanismer (som f.eks. loot-bokser) i dataspill i Norge.

Fremskrittspartiet

Det bør være klare skiller mellom hva som koster penger og hva som ikke gjør det.  

Hvis spill er «pay-to-win» bør de ikke markedsføres mot de yngste spillerne. Det er viktig at en voksen har reell mulighet til å vite hva ungene pådrar seg av utgifter.

Miljøpartiet De Grønne

Vi mener at det bare er Norsk Tipping som skal drive med pengespill i Norge og vil sikre at gamblinglignende elementer reguleres som pengespill og at reglene håndheves.

Senterpartiet

Dette har vi ikke drøftet til nå, men vi tar gjerne opp dialogen med næringa om dette.

Venstre

I utgangspunktet er det positivt at utviklere finner nye forretningsmodeller og løsninger for å tjene penger på spillene sine, slik at de har økonomi til nye satsinger. Samtidig er det ikke heldig når mikrotransaksjoner, «loot crates» og kortpakker får en så dominerende effekt at det er avgjørende for å komme videre eller gjøre det godt i spillet.

Dette tvinger spilleren til å stadig betale ut små summer som både er uoversiktlig for den enkelte og kan gjennom sine pengespillignende mekanismer ha en form for avhengighetsskapende side. Særlig er det alvorlig når slike pengespillignende mekanismer finner veien inn i spill som er rettet mot barn og unge. Venstre mener derfor at det må jobbes med en regulering på feltet i dialog med bransjen og spillere, som forhindrer uheldig bruk «loot crates» og kortpakker, men som samtidig gir noe rom for utviklere å tjene penger.

Her bør man trekke på erfaringer fra land som Belgia og Nederland, hvor det allerede er innført ulike former for regulering. Dette er et krevende felt, siden det gjerne omhandler globale aktører. Derfor må man også utforske felleseuropeiske løsninger for å lage et godt regelverk. Særregelverk i enkeltland kan fort slå uheldig ut i for eksempel esporten, slik man har eksempler fra i «FIFA» og andre esport-spill.

Arbeiderpartiet

Vi mener det er en utfordring at enkelte selskaper benytter seg av lotterilignende mekanismer for å tjene penger. Spillere kan for eksempel betale virkelige penger for å få tilgang på goder inne i spillet, uten at det er kjent på forhånd hva de faktiske skaffer seg. I noen land er denne praksisen forbudt, men i Norge er slike mekanismer lite regulert.

Ap står for en politikk som legger til rette for at barn og ungdom kan spille sammen og der lotteriliknende mekanismer begrenses. Vi vil innføre et regelverk for lotterimekanismer i dataspill i Norge, basert på anbefalingene fra rapporten om gråsonespill fra Forum for spilltrender.

Rødt

Det er en uting av stadig flere dataspill benytter seg av kyniske mekanismer hentet fra pengespill og gambling. Dette er spesielt problematisk når en svært stor del av markedet for spill er rettet mot barn. Rødt mener konsekvent at hensynet til problemspillere alltid må gå foran spilleselskaps konkurranseevne.

Rødt ønsker et forbud mot denne typen mekanismer.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener at dette bør reguleres strengere, blant annet gjennom aldersgrense.

two people playing Sony PS4 game console
(Foto: Jeshoots.com)

Halvparten av alle under 45 spiller aktivt*, mens nesten 90 prosent av alle under 18 år gjør det samme**. Hvordan vil partiet tilnærme seg dette «nye» kulturforbruket?

(*SSB Kulturbarometer, **Medietilsynet)

Sosialistisk Venstreparti

SVs kulturpolitikk legger til grunn at det skal være et stert mangfold og frihet i kulturbruk som får støtte og tilrettelegging.

SV ønsker å komme tilbake til at kulturbudsjettet utgjør en prosent av statsbudsjettet, noe som vil bety en kraftig økning sammenlignet med i dag. Der vil vi særlig tilrettelegge for den kulturelle grunnmuren, med støtte til bibliotek, fritidsklubber og kulturskoler. Innen disse arenaene er spill en viktig del.

Høyre

Høyre vil jobbe for at dataspill og e-sport skal få den anerkjennelsen og støtten de fortjener. Både gjennom politiske virkemidler (f.eks. de som er nevnt i andre spørsmål her) og gjennom å bidra i den offentlige debatten. Vi vil fortsette å søke kunnskap om hva som er viktig for de som spiller, organisasjoner og bransjen, og jobbe for å skape en god og helhetlig politikk for disse. Det er ingen grunn til mer tradisjonelle sports- og fritidsaktiviteter får mer oppmerksomhet, bedre tilrettelegging og mer støtte. Dataspilling og e-sport skal løftes.

Et godt eksempel på hva anerkjennelse av digital spillkultur og dataspillkompetanse kan bety, er hvordan dette har bidratt til å skape et bedre læringsmiljø for en del elever. Mobbing er dessverre fremdeles et stort problem i norsk skole, men det er desto mer gledelig når vi registrer at mobbetallene går ned.

I 2016 svarte ni prosent av norske, 11 år gamle gutter at de ble mobbet regelmessig. Fire år senere har dette tallet kommet ned i fem prosent. Mobbeombudet i Viken har gitt uttrykk for at forbedringen har skjedd i en periode der gaming har blitt langt mer akseptert og at gamere, tidligere gjerne omtalt som nerder, nå har en helt annen status. Dette kan ha bidratt til å få mobbetallene ned, mener mobbeombudet.  Det er veldig gledelig.

Fremskrittspartiet

FrP synes det er positivt at et relativt nytt underholdningsprodukt treffer så bredt.

Det er også positivt at det innenfor dette markedet finnes mange ulike segment, noe som gjør det mulig for de fleste å finne spill de finner interessante.

Miljøpartiet De Grønne

Vi anerkjenner dataspill og e-sport som en kulturaktivitet på lik linje med andre aktiviteter. MDG fremmer en politikk for at hver og en av oss skal få mer fritid, og den kan du bruke til hva du vil!

Vi anerkjenner også e-sport som idrett.

Senterpartiet

Det er viktig for alle politiske partier å merke seg at vanene endrer seg i takt med at nye generasjoner vokser opp. Som på mange andre felter, er det både muligheter og fallgruver knyttet til slike endringer.

Vi velger imidlertid å ha et optimistisk utgangspunkt, og ser positivt på det at unge på denne måten gjerne får høy digital kompetanse og deltar i nye sosiale sammenhenger når de spiller.

Venstre

Spill er kultur. For Venstre er det selvsagt at datakultur og spill skal sidestilles med andre kulturuttrykk og at e-sport er idrett.

Dette var også et viktig poeng da Venstres statsråd la frem den nye kulturmeldingen, som også la grunnlaget for dataspillstrategien.

Arbeiderpartiet

Vi mener dataspill må anerkjennes som et kulturprodukt og sørge for at unge får tilgang på spillkultur av høy kvalitet i hele landet. Vi vil ha en politikk som støtter opp om alt det positive ved digital spillkultur, og som forebygger eventuelle negative sider.

Også spillindustrien har behov for en helhetlig politikk. Derfor vil vi legge fram en spillindustrimelding.

Rødt

Dataspill, programmering og andre digitale uttrykksformer er kultur, og det må fra statens side legges til rette for at både ungdom og voksne kan dyrke disse interessene.

The Gathering 2009 by NRKbeta.jpg
The Gathering (Foto: Eirik Solheim)

Hvordan skal partiet legge til rette for møteplasser for dataspillinteresserte barn, unge og voksne?

Rødt

Det er viktig at kommuner skaper digitale fysiske møteplasser for digitale interesser. Dataspill er en av vår tids mest populære hobbyer, men det finnes likevel et digitalt klasseskille som påvirker hvordan barn spiller. Ikke alle familier har råd til dyre spillmaskiner eller å kjøpe innhold i spillene.

Det er derfor nødvendig at kommunen har fysiske møteplasser for spilling tilgjengelig, så alle datainteresserte barn og unge kan delta. Dette kan enten gjøres ved å ha spillrom på ungdomsklubber og biblioteker, eller ved at datarom på skoler er tilgjengelig også etter skoletid.

Rødt ønsker også å utvide Kulturrådets festivalstøtte til å også dekke datatreff og andre typer festivaler med digitalt fokus, og at det offentlige legger til rette for ungdoms utøvelse av kultur og kunst gjennom økt tilgang til gratis leie av nødvendig utstyr.

Sosialistisk Venstreparti

SV vil styrke bibliotekene og fritidsklubbene, sørge for bedre tilgang på lokaler og styrke frivillige lag og organisasjoner sine inntekter, blant annet gjennom momsfritak og mer støtte til Kulturfondet og andre ordninger.

Slik ønsker vi å legge til rette for et mangfold av lokale aktiviteter, inkludert møteplasser for dataspillinteresserte.

Høyre

Flere kommuner tilbyr nå lokaler og utstyr for at ungdom som spiller dataspill kan møtes og også være sosiale også utenfor PC-skjermene. Mange steder skjer dette i samarbeid med lokale idrettslag eller andre frivillige organisasjoner, og det legges da opp til dataspilling i kombinasjon med andre aktiviteter. Det er likevel slik at det de aller fleste steder legges veldig mye bedre til rette for andre idretts- og andre kulturaktiviteter, enn for dataspilling og e-sport. Høyre går derfor til valg på blant annet å satse på møteplasser for dataspilling og den digitale kulturen ute i kommunene, gjerne i samarbeid med lokale idrettslag og andre frivillige organisasjoner.

Mange har dataspill som en hobby, men for stadig flere er jo dette også en konkurransesport. Selv om det arrangeres et nasjonalt divisjons- og sesongbasert seriespill i Norge, kan det være en utfordring at e-sporten i for liten grad er organisert. Dermed kan det være tilfeldig hvilke lag og hvilke spillere som plukkes opp og får utvikle sitt talent. Høyre støtter at e-sporten kommer inn i mer ordnede former, f.eks. i Norges Idrettsforbund, dersom de ønsker det. Vi vil sørge for at flere flerbrukshaller og kulturhusarenaer skal være tilrettelagt for datatreff og esportskonkurranser, og vil støtte initiativer for internasjonale e-sportsarrangementer.

For å legge bedre til rette for utdanningsmuligheter innen e-sport, vil vi også se på muligheten for for eksempel etablering av flere e-sportlinjer ved de videregående skolene.

Regjeringen har nylig lagt frem en egen stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, og Høyre vil selvfølgelig følge opp de tiltakene som omhandler dataspill og gaming i denne.

Fremskrittspartiet

FrP ønsker å likebehandle e-sport med annen frivillig organisert idrett og kulturaktivitet, og vil gi e-sportlag og organisasjoner for barn og unge de samme mulighetene til å få finansiering gjennom de offentlige støtteordningene. Vi ønsker også at kommuner og fylkeskommuner legger til rette for e-sport i offentlige idretts- og kulturbygg og at det gjennomføres nasjonale og internasjonale e-sportarrangementer i Norge.

Miljøpartiet De Grønne

Vi anerkjenner de uformelle fritidsarenaene, og mener de er like viktige som for eksempel den organiserte idretten. Det passer godt for dataspill hvor utøvere ofte organiserer aktiviteten selv, og ikke gjennom idrettslagene.

Vi mener også at ungdomsklubber er viktige arenaer som må styrkes, og disse må ungdom kunne fylle med det innholdet de ønsker.

Senterpartiet

Denne oppgaven løses nok best av kommunene, og de må få lov til å bygge opp det tilbudet som passer i deres lokalmiljøer. Men det er viktig at ikke kulturlivet og tilbud til ungdommer «fryser fast» i gamle former – og at man evner å omstille kulturtilbudene i lokalsamfunnene i tråd med at interesser og trender endrer seg.

Senterpartiet går til valg på både å bedre kommuneøkonomien betraktelig, på å bruke hele 1 % av statsbudsjettet på kultur og frivillighet og på at vi nå skal få et lokalt kulturløft. Den lokale grunnmuren – som fritidsklubbene, bibliotekene og kultur-, bydels- og grendehus skal satses på og styrkes betraktelig.

Det vil gi større muligheter for møteplasser for datainteresserte. Jf. for øvrig det vi har skrevet om Norsk e-sportforbund på spørsmålet om dataspillstrategien. Dette forbundet bør åpenbart være et nav i satsingene framover.

Venstre

Venstre vil at flere offentlige lokaler skal gjøres tilgjengelige for dataspillinteresserte. Det er i stor grad en kommunal oppgave å identifisere og åpne aktuelle lokaler.

Fra statlig hold har Venstre fått på plass en tilskuddsordning under NFI som skal gi støtte til arrangementer for formidling av dataspill, nettopp for å skape flere møteplasser. Dette er en tilskuddsordning som bør utvides på sikt.

Som en oppfølging til dataspillstrategien publiserte regjeringen nylig en veileder som nettopp skal legge til rette for slike møteplasser. Kommunene har ikke lenger en unnskyldning for ikke å prioritere dette, og Venstres kommunepolitikere rundt om i landet gjør en god jobb med å løfte fram lokale tiltak som kan forbedre møteplassene for dataspillinteresserte barn, unge og voksne.

Arbeiderpartiet

Vi skal satse på møteplasser for den digitale kulturen. Barn og unge skal ha arenaer der de kan spille og der voksne med digital kompetanse er til stede. Vi vil bidra til at folkebibliotekene blir møteplasser for spillaktiviteter og formidlere av dataspill, i tillegg til å sørge for at nye flerbrukshaller er tilrettelagt for datatreff.

Utbygging av bredbånd blir i denne sammenheng også viktig.

Hvordan ser partiet på bruken av dataspill i norsk skolegang, og vil partiet legge til rette for mer slikt?

Arbeiderpartiet

Vi vet at spill bidrar til å bygge ferdigheter vi trenger i fremtidens Norge. Flere skoler har i dag tatt i bruk dataspill som pedagogisk verktøy.

Ap mener lærere bør kjenne barn- og ungdoms spillvaner, men også ha kompetanse i hvordan spill kan integreres og brukes i undervisning. Vi vil derfor sikre tilgjengelig og oppdatert utstyr og tilgang til høyhastighetsnett i skolen. Vi vil gi lærerne økt kompetanse i bruk av digitale læremidler og pedagogisk kvalitetssikring av læremidlene.

Vi vil innføre en nasjonal støtteordning for å utvikle gode digitale læremidler og sikre at alle elever får erfaring med koding som del av skolens faginnhold. Vi er positive til e-sportlinjer, som er forsøkt på flere videregående skoler i Norge, og ønsker mer av dette.

Rødt

Rødt er opptatt av at skolen skal være en arena for mange ulike læringsformer, og elevene skal lære å bruke ulike verktøy og arbeidsmåter. Det er viktig at den individuelle lærer gis tillit til å bruke de metodene de selv mener gir best læring, og at det er ressurser tilgjengelig for at dette kan foregå på en god måte. Vi tror mange lærere har god kompetanse på spill, og kan benytte det pedagogiske potensialet som finnes i spill i sin undervisning.

Men for at dette skal kunne realiseres, må det både finnes tilstrekkelige datarom på skolen, løsninger for innkjøp av spill og fagmiljøer som utvikler pedagogiske opplegg hvor spill brukes

Sosialistisk Venstreparti

SV ser at dataspill kan spille en viktig rolle i skolen, sammen med mange andre virkemidler, og at det må styres av lærerens metodefrihet slik at det settes inn i en god sammenheng.  

Høyre

Høyre går til valg på å legge til rette for smart bruk av dataspillbasert undervisning i skolen. Det har vært spennende og inspirerende å besøke skoler og se at dataspill i økende grad benyttes som verktøy i undervisning i skolen. Høyre mener at det ligger store muligheter knyttet til dette. Noen skoler har allerede har ansatt egne spillpedagoger, som bl.a. tilrettelegger for bruk av spillpedagogikk og dataspill i flere fag, men de fleste skoler har ikke utnyttet mulighetene som ligger i bruk av dataspillbasert pedagogikk.

Dette vil være et veldig godt tilskudd til lærernes verktøykasse, og vil kunne komme alle elever til gode, både. Det er likevel spesielt viktig at bruk av dataspill som pedagogisk verktøy bidrar til å løfte elever som ellers ikke har klart å nå læringsmålene.

Å benytte dataspill i undervisning og ta aktivt ta del i spillmiljøer, er et godt bidrag for at elevene kan bygge digitale ferdigheter og teknologisk forståelse. Dataspill gir i tillegg andre kompetanser som vil være sterkt etterspurt i fremtidens arbeidsmarked. Det kan være alt fra samarbeid og kommunikasjon, strategisk tenking, analyse og gode språkkunnskaper. Det er verdt å merke seg at bemanningsbransjen oppfordrer allerede i dag arbeidssøkende til å sette dataspill på CV-en.

Eksempler på andre tiltak Høyre vil jobbe for som berører skole og utdanning:

- Videreføre Den teknologiske skolesekken for å stimulere til innovasjon av læringsressurser, materiell og prosjekter innenfor teknologi rettet spesielt mot fag- og yrkesopplæring, realfagene og det grønne skiftet.

- Ta i bruk digitale verktøy, inkludert virtualiserings- og simuleringsteknologi, for å styrke undervisningen, særlig innen yrkesfag og på fagskolene.

- Fortsette opptrappingen av teknologiutdanningene og opprette flere studieplasser innen IKT og teknologifag.

Fremskrittspartiet

Det er viktig at skolene tilpasser seg samfunnsutviklingen. Eksempelvis bør det nå tilbys studiespesialisering med e-sport, på linje med andre idrettslinjer.

På samme måte som med annen sport stilles det store krav til talent, treningsdisiplin, søvn og kosthold for å prestere innen e-sport.

Miljøpartiet De Grønne

E-læring og spillifisering av læring kan ha et stort potensial. Dette er enda i startgropen og det er vanskelig å vite hvordan tilbudet vil utvikle seg. Vi mener skolen skal være åpen for forskjellige typer læring, men er også opptatt av lærernes metodefrihet. Vi vil derfor ikke gå inn og aktivt styre hvilke læremidler hver enkelt lærer skal bruke.

Senterpartiet

Dette er et interessant spørsmål i skjæringspunktet mellom pedagogikk og teknologi. Vi er helt overbevist om at det ligger store pedagogiske muligheter i at barn og unge har høy digital spillkompetanse.

Det er viktig at skoleverket evner å se disse mulighetene og utnytte dem – men utviklingen vil i stor grad bestemmes av lærerne/skolene/kommunene. Staten kan imidlertid legge til rette for at skolene og lærerne skoleres og støtte utviklingen av verktøy/spill til bruk i skolen.

Venstre

Venstre er positive til mer bruk av dataspill i skolen. Det er svært gode eksempler på hvordan dataspill kan brukes som pedagogiske virkemidler i en rekke ulike fag, som bedrer læring. Internasjonalt ser vi også stadig mer forskning på hvordan kommersielle spill som eksempelvis «Civilization VI» egner seg godt i undervisningen i samfunnsfag, for ikke å snakke om norskproduserte, BAFTA-vinnende «My Child Lebensborn».

Det skal heller ikke mye kreativitet til for å forstå at eksempelvis «Assassin's Creed Odyssey» sin historiemodus er en langt mer engasjerende og interaktiv måte å lære om Parthenon enn å se et bilde i en bok. Flere skoler har også gode erfaringer med å ansette spillpedagoger. Deres oppgave er å bistå andre lærere i å lage undervisningsopplegg som inkluderer spill. Venstre støtter at flere skoler prøver ut dette, slik at spill som verktøy i større grad tas i bruk i norsk skole.

Venstre ønsker også at esport skal bli et eget valgfag på langt flere skoler, og støtter utbygging av dedikerte e-sportlinjer. Vi mener også det er på tide å få på plass en egen bachelorutdanning i e-sport, som blant annet Universitetet i Agder har foreslått.

Kommentar: Burde NRK formidle norske dataspill til folket?

Skal NRK formidle dataspill på samme måte som de formidler musikk, film og tv? I så fall, hvordan?

Venstre

NRK har redaksjonell frihet og det er ikke opp til verken Kulturdepartementet eller Stortinget å instruere NRK i deres redaksjonelle valg. På generelt grunnlag er vi uansett positive til at nye kulturelle og sportslige uttrykk også finner sin vei inn i eksisterende mediestrukturer, og vi vil prioritere det der det er mulig.  

Arbeiderpartiet

Dette har vi ikke drøftet spesifikt.

Rødt

Rødt har ikke tatt stilling til dette spørsmålet direkte, men det er klart at det vil være naturlig at statskanalen dekker en av de mest populære kulturuttrykkene i Norge

Sosialistisk Venstreparti

Vi mener politiske parti bør ikke stille krav til hva eller hvordan NRK ønsker å formidle kultur eller andre saker, så vi derfor ingen mening om hvordan NRK skal formidle dataspill.

Høyre

Både NRK og andre mediekanaler bør likebehandle dataspill med andre kulturformer, og også når det gjelder idrettsarrangementer.

Dette gjelder både NRK og andre mediekanaler. For eksempel bør E-sportturneringer og datatreff dekkes i større grad, både selve arrangementene og reportasjer som går mer bak scenen og viser flere hva dette handler om.

Vi synes det er gledelig å se at serier som «Gamerne» nå sendes, og også at dataspill og e-sport stadig oftere er omtalt og dekket i de store mediene. Dette må vi som brenner for dataspilling og e-sport bidra til at skjer i enda større grad fremover, også ved å løfte dette politisk og bidra til offentlige diskusjoner og debatter om hvordan vi bør legge bedre til rette fremover.

Fremskrittspartiet

FrP legger merke til at NRK allerede til en viss grad formidler dataspill, men da i hovedsak til de yngste gjennom NRK Super. Så lenge dagens NRK-modell består bør de formidle informasjon om alle nevneverdige kulturformer, fritidsinteresser og kommersielle nyheter.

Miljøpartiet De Grønne

Dataspill er kultur, og bør behandles på linje med annen kultur i NRK. NRK er redaksjonelt uavhengig staten, så vi har begrenset mulighet for å regulere dette.

Senterpartiet

Dette har vi ikke drøftet, men igjen – vi tar gjerne dialogen med næringa om dette. Vi syns nok i utgangspunktet at det er naturlig at NRK – som er gode til å speile kulturlivet vårt – må reflektere dette. Det er derfor naturlig at dataspill får stadig større plass, også i statskanalen.

HETS: Ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) i Lindås kommune er ikke lenger aktiv på sosiale medier av frykt for netthets. Tirsdag møttes hun og flere politikere til et dialogmøte om temaet. (Illustrasjonsfoto: Pixabay)

Netthets er et stort problem, også innenfor nettspilling. Hvordan vil partiet jobbe mot netthets?

Senterpartiet

Partiene på Stortinget står sammen på bred front for å bekjempe netthets. Noe kan løses ved hjelp av lover/regler og oppfølging av politiet og andre tjenester, men den viktigste jobben handler nok om at vi alle bidrar til å sette ned foten mot netthets, hvor enn den måtte forekomme.

Vi heier særlig på alle dem som tar tak i respektløs og grov ordbruk i chat når folk spiller sammen. Det er også viktig at skolene gir barn, unge og unge voksne redskaper til å ta tak i situasjoner hvor de blir møtt med netthets.

Venstre

I ytringsfrihetskommisjonen er dette et tema de skal drøfte og komme med forslag til lovendringer på. Samtidig har Venstre vært med på å gjennomføre nærpolitireformen som tilfører ekstra ressurser til politidistrikt, og styrker den lokale kompetansen på nye former for kriminalitet, hets og diskriminering.

Venstre som skoleparti mener at netthets og mobbing bør være sentrale tema i en moderne skole, og vi har blant annet vært med på å innføre mobbeombud i alle landets fylker. Det er viktig at innsatsen handler om det som foregår på nett i tillegg til det som foregår i skolegården, og her har skolen et særlig ansvar.

Arbeiderpartiet

Mye kan gjøres for å bekjempe ytringer som bryter med det lovverket Norge allerede har. Ap vil innføre nye lovendringer og tiltak for å bekjempe netthets. I tillegg er det avgjørende at politiet får tilført nok ressurser og tydelig mandat i arbeidet mot hatytringer.

Rødt

Mobbing, hets eller seksuell trakassering er like galt om det foregår på nett eller utenfor. Rødt har foreslått kraftige tiltak mot seksuell trakassering på stortinget, og mener at netthets må tas like mye på alvor.

For å bekjempe netthets må vi både styrke kompetansen i skolen og i hjelpeapparatet. Det er også nødvendig med et samarbeid med organisasjoner i spillmiljøet, skole, prosjekter som Stopp hatprat-kampanjen, og andre som jobber med dette.

Sosialistisk Venstreparti

Å ta tak i netthets er noe av det viktigste vi gjør for å sikre en trygg deltagelse i en rekke områder, også innen dataspill.

Vi har blant annet vært med å foreslå at det settes ned utvalg som kommer med konkrete forslag til hvordan vi kan styrke arbeidet mot netthets. SV ønsker også å styrke likestillings- og diskrimineringsombudet og andre aktører.

Høyre

Netthets er dessverre et stort og altfor utbredt problem, og Høyre har jobbet både i regjering og på Stortinget med tiltak for å kunne motvirke dette. Regjeringen har f.eks. lagt frem en strategi mot hatefulle ytringer (inkl. netthets), og har også satt ned en ytringsfrihetskommisjon. Stortingspresident Tone Trøen fra Høyre har lansert kampanjen «#siifra for å bidra til å skape en bedre debattkultur og motvirke netthets. Mye av det som ligger i dette vil også kunne bidra til å motvirke netthets også innenfor nettspilling.

Dette handler også om å bidra til at flere blir oppmerksomme på hvor utbredt dette er og hvor alvorlig det er for de som rammes. Innen nettspilling har det vært en del debatt spesielt om netthets mot kvinner, noe som selvfølgelig må bekjempes. Dataspilling skal være en trygg arena for alle. Det handler om å bidra til å skape gode holdninger.

Det handler om at profilerte og kjente spillere og aktører i miljøet bør stå opp og si klart ifra om at netthets ikke er akseptabelt, noe flere også har gjort. Det handler igjen om at også vi som politisk parti og vi politikere skal bidra til å få dette enda høyere opp på både den politiske dagsordenen og på agendaen i den daglige debatten.

Fremskrittspartiet

FrP mener at nettet skal være et trygt sted å være for alle, spesielt barn og unge. Spesielt arbeidet som politiet og en rekke frivillige lag og organisasjoner gjør er viktig å støtte.

Miljøpartiet De Grønne

Vi er et parti som utfordrer etablerte tankemønstre, og det gjør at flere MDGere får kjenne dette selv.

Vi mener Politiet må være tilstede der det er relevant, slik at de kan oppdage og følge opp saker, eller være lett tilgjengelige om noen trenger dem. Vi ønsker å avkriminalisere adferd som ikke skader andre, som rusbruk, noe som vil frigjøre ressurser til viktige oppgaver.

Samtidig med dette må vi også jobbe forebyggende ved å være gode forbilder, og ta til motmæle mot hets.

(Foto: Cottonbro)

Hva ønsker partiet å fremme til den spillende massen?

Miljøpartiet De Grønne

Vi har to fløyer i partiet. De som mener førstepersonsskytespill og sanntidsstrategi er best, og de som liker at ting er trekkbasert som «Civ» eller uten en motspiller som «Cities».

Vi vet ikke hvem som vinner enda, men kan love at det ikke vil bety noe for esport-politikken.

Senterpartiet

Vi vil gjerne si at det det er på høy tid at spillfolket «retter ryggen» på vegne sin sak – både i oppvekstpolitikken, kulturpolitikken og i den generelle samfunnsdebatten. Dere har mye å være stolt av, og den kunnskapen/kompetansen dere har utviklet gjennom det dere holder på meg, er en ressurs for samfunnet.

Venstre

Venstre har vist at vi prioriterer dataspill i politikken vi gjennomfører, både på Stortinget og i regjering. Vi er et grønt parti som heier på og fremmer fremtidsnæringene i Norge, og dataspillbransjen er uten tvil en av disse. Vi har den beste politikken for små- og mellomstore bedrifter, og for gründere som ønsker å sette ideene sine ut i livet.

I Kulturdepartementet har vi løftet fram den egenorganiserte idretten, e-sport og slått fast at datakultur er kultur.

Det gjør, for eksempel, at dataspillproduksjoner har tilgang til gaveforsterkningsordningen, som de rødgrønne dessverre går til valg på å skrote. Venstre ber derfor om din stemme for næringsutvikling for dataspill, og fortsatt satsning på datakultur og e-sport.

Arbeiderpartiet

At Arbeiderpartiet er opptatt av dette, og at vår helsebyråd i Oslo – Robert Steen – er tett koplet på vår nasjonale digitaliseringspolitikk. Historien han fortalte om sin dataspillende sønn, er godt kjent gjennom media.

Rødt

Spillbransjen er som alle andre bransjer underlagt markedets harde logikk, hvor det fremste målet er å tjene mest mulig penger. Spill blir lansert halvferdige, folk arbeider under uverdige vilkår med enorme mengder overtid i crunchperioden, samtidig som stadig flere spill får gamblingelementer og mikrotransaksjoner. Alt for å tilfredsstille bunnlinjen og kvartalsrapporten.

Rødt ønsker et samfunn som erkjenner at dataspill og andre kunst- og kulturuttrykk har en verdi i seg selv, og ikke primært er en vare i et marked.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener det er på høy tid at dataspill blir sett på som et viktig kulturbidrag, og at vi fortsetter og styrker utvikling av norske spill. Her er det mange muligheter og vi gleder oss til å se hva som kommer på spillfronten framover.

Høyre

Nå er det på tide at dataspilling og e-sport får den statusen og den anerkjennelsen de fortjener. Både politikere, lærere, kulturmedarbeidere, foreldre og andre må få øynene opp for hvilken fantastisk fritidsinteresse og sport dette er, og sørge for å støtte dette på lik linje med andre fritidsinteresser og idretter.

Det skal vi som parti være med på å bidra til.

Fremskrittspartiet

FrP er positive til at gaming i større grad kommer inn i organiserte former, der gamerne får voksenoppfølging og kommer inn i det frivillige kultur og idrettsmiljøet. Gode organiserte e-sporttilbud lokalt vil i tillegg til å gi ungdommene et fritidstilbud, kunne påvirke positivt på det sosiale miljøet og folkehelseutfordringer knyttet til stillesitting og fysisk aktivitet.

(Øvrige foto: Morten Brakestad/Stortinget)

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Negativt
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Se stor oversikt.
Valget 2021: Hva mener partiene om dataspill og spillkultur?
Erik Fossum

(PressFire.no): Fire år er gått siden forrige stortingsvalg, og det er igjen tid for å se hvem som skal styre landet videre etter valgdagen mandag 13. september.

Mye har skjedd innenfor spillbransjen i disse årene, men har partiene skiftet synspunkt på hva de mener spill og spillkultur er? Hvordan stiller de seg til norsk spillutvikling, hvordan er spillkulturen i Norge i dag og hva skal man gjøre for å tilrettelegge for det som er Norges største kultureksport?

Som før forrige valg har PressFire tatt runden rundt til alle partiene for å høre deres ståsted, der alle fikk de samme spørsmålene. Vi ga også partiene muligheten til å si litt bredere om hva de tenker om spill i et åpent spørsmål til slutt.

Samtlige partier har svart på våre henvendelser, med ett unntak: KRF har ikke svart innen publiseringen av saken til tross for gjentatte purringer over en periode på to uker, og er følgelig ikke med i denne oversikten.

Hva er partiets ståsted når det kommer til norsk spillutvikling? Hvilke konkrete tiltak vil partiet gjøre for å hjelpe utviklerselskaper av varierende størrelser i Norge?

Venstre

Norsk spillbransje har et kjempepotensial. Venstre mener vi bør ta et større politisk ansvar for å sørge for at det blir lettere å etablere seg og enklere å vokse. Vi trenger særlig at flere selskap kan vokse seg store, for å være motorene en norsk bransje trenger for å hevde seg internasjonalt.

Samtidig er det svært gledelig at det de siste årene har vokst frem en rekke mindre og mellomstore selskap som leverer gode spill på et høyt nivå. Satser vi nå, har vi mulighet til å ha en mangfoldig og bærekraftig norsk spillbransje i årene fremover. I regjering har Venstre fått gjennomslag for et løft for norsk dataspill gjennom Dataspillstrategien. Dette er gode første grep, men vi vil kjempe for en større satsing i årene som kommer.

De første stegene er å fortsette opptrappingen av midlene som går til spill under NFI. Videre må det bli lettere å få støtte til spill under de mer næringsrettede ordningene. Så er det et stort behov for private investorer som går inn med penger i den fasen hvor behovet er størst, altså før spillselskapet kommer skikkelig inn på markedet.

Likevel har de fleste offentlige støtteordningene kommet senere, etter at bedriften er etablert i markedet. Med det gjør Venstre det mer attraktivt å investere i norske spillselskaper enn i boliger. På sikt er det også aktuelt å diskutere ulike modeller for et næringsrettet fond for spillutvikling, hvor staten gjennom å stille opp med risikokapital kan få flere private investorer på banen.

Arbeiderpartiet

Til tross for at vi har en høyt utdannet befolkning med sterk digital kompetanse, er den norske spillbransjen fortsatt relativt liten sammenlignet med våre naboland. Det vil Arbeiderpartiet ha en endring på. Sist vi var i regjering, var vi først i verden med en egen dataspillmelding.

Vi har programfestet at vi i ny regjering skal legge fram en spillindustrimelding for økt verdiskaping og flere kompetansemiljøer i Norge. Detaljene i denne må være tilpasset 2020-tallet, og utarbeides sammen med en fagekspertise som vi først får tilgang på ved å komme i regjering.

Rødt

For Rødt er det et mål at vi bygger opp en norsk IT-industri med et mangfold av små og store selskaper, og en sterk spillutviklingsbransje er en del av dette målet. Rødt ønsker å omplassere deler av oljefondet til et investeringsfond for norsk industri, inkludert kulturindustrier som spillindustrien, for å sikre arbeidsplasser og verdiskaping for framtidige generasjoner.

Det er også viktig å huske at dataspill er sammensatte kulturprodukter som er avhengig av tjenester fra hele kunst og kultursektoren. Spill krever grafikere, lyddesignere, komponister, stemmeskuespillere og mange andre utøvende kunstneres bidrag. Rødt ønsker å sikre frilansere en inntekt å leve av, og styrke sikkerhetsnettet for disse yrkene.

Rødt vil blant annet Innføre 100 prosent sykepengedekning fra første dag for selvstendig næringsdrivende kunstnere, og bedre ordninger for pensjonssparing med pensjonskonto som ikke følger arbeidsgiver. Rødt ønsker også å øke satsingen på nye og uavhengige kulturuttrykk, og gi støtte til produksjoner som gjenspeiler mangfoldet i det norske samfunnet, herunder minoritetskultur og samisk kultur, samt norsk tradisjonskultur.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener det må en kraftig satsing på spillutvikling, akkurat som vi har på andre kulturområder.

Å spille er en vesentlig del av mange menneskers kulturopplevelser, da er det også viktig å sikre norsk utvikling. SV har derfor foreslått å opprette et eget spillinstitutt og et eget spillfond. etter modell av fra filmfeltet.

Høyre

Spillindustrien er en stor og svært raskt voksende industri som Norge har en veldig liten del av i dag. Det er ingen grunn til at Norge skal ligge milevis bak våre naboland og andre land. Høyre ønsker en gjennomgang av støtteordningene, organiseringen og virkemiddelapparatet til bransjen for å bidra til at investorer i større grad ser mulighetene og verdiene som ligger i spillindustrien. Høyre i regjering har f.eks. støttet oppstart av Noneda i budsjettet for 2021, og har lagt inn føringer for å vurdere bedre rammebetingelser for dem.

Høyre har blant annet programfestet at vi vil videreføre støtten til utvikling av dataspillteknologi og bidra til gode rammevilkår for å styrke profesjonell spillproduksjon i Norge og også inkludere Noneda og andre relevante aktører i den videre utviklingen av dataspillindustrien i Norge.

Det er positivt at spillutvikling og relaterte studier nå blir tilgjengelige både ved universiteter og fagskoler, og vi tror at dette også vil kunne bidra til lettere tilgang til nødvendig kompetanse for spillutviklingsselskaper i Norge.

Fremskrittspartiet

Det må føres en offensiv nyskapingspolitikk, der utviklerselskaper stimuleres. Skatte- og avgiftspolitikken skal brukes aktivt for å sikre gründere gode rammevilkår og finansiering. I tillegg må det statlige virkemiddelapparatet tilpasses, slik at gode ideer og produkter sikres likeverdig støtte og finansiering.

Miljøpartiet De Grønne

Vi er positive til norsk spillutvikling, og har vedtatt at Norge bør legge til rette for det. I partiprogrammet skriver vi at vi vil styrke og utvikle eksisterende satsinger for kultur som næring, både nasjonalt og for eksport. Det kan være ved å sikre gode og stabile rammebetingelser, tilskuddsordninger og ved å fremme esport som fag eller linje i videregående.

Senterpartiet

Vi anerkjenner fullt ut den viktige rollen som dataspillnæringa spiller i Norge – og mener det er viktig å satse videre på utvikling av bedrifter og arbeidsplasser i tilknytning til dem. Derfor har vi også programfestet i programmet for 2021–2025 at vi skal «[s]tyrke virkemidlene som støtter norsk spillbransje».

I dag bevilges det ca. 45 millioner kroner til utvikling av norske dataspill via Norsk Filminstitutt og Filmfondet. Vil partiet jobbe for å øke denne summen?

Senterpartiet

Det vil vi.

Venstre

Ja. I denne stortingsperioden har det vært en klar prioritet for Venstre å øke bevilgningene som går direkte til utvikling av norske dataspill. I 2021 er det estimert at NFI vil bruke om lag 48 mill. kr., sammenlignet med 30 mill. kr. i 2019. Det er tatt viktige første steg, og Venstre vil fortsatt prioritere å øke denne summen i kommende periode.

Arbeiderpartiet

Vi mener filmfondet er det viktigste virkemiddelet for å få produsert mer norsk film og spill. Justert for prisvekst har Filmfondet hatt tilnærmet nullvekst i perioden 2013- 2020. I våre alternative budsjetter har vi hvert år foreslått betydelig styrking av Filmfondet, senest for 2021, der vi foreslo 50 mill. kroner til Filmfondet utover regjeringens forslag.

Rødt

I Rødts alternative statsbudsjett foreslår vi å styrke Filmfondet med 15 millioner kroner.

Sosialistisk Venstreparti

Vi foreslo å skille ut et eget institutt og fond basert til spillutvikling, og en opptrapping på 20 millioner ekstra for budsjettåret 2021, med mål om ytterligere økning opp til 100 millioner.

Høyre

Det er ingen tvil om at den andelen av bevilgninger som går til utvikling av norske dataspill gjennom disse aktørene er lav og at den må økes. Høyre mener som nevnt at det bør vurderes om støtteordningene bør administreres på en annen måte, og om dette bør organiseres på en annen måte. Vi ønsker en gjennomgang av hele virkemiddelapparatet til bransjen.

Fremskrittspartiet

FrP har de siste årene vært en pådriver for å øke denne summen, og mener at den bør økes ytterligere.

Miljøpartiet De Grønne

Ja, vi ønsker at det offentlige skal legge mer til rette for norsk produksjon og utvikling av spill

Dataspillstrategien ble lagt fram i 2019 (Foto: KUD)

Regjeringen la fram en treårig dataspillstrategi i 2019*, har partiet noen tanker rundt denne? Hvordan vil partiet følge opp strategien – og er det aktuelt med en ny etter 2022?

(* se PressFires portal for oppfølging av Dataspillstrategien)

Miljøpartiet De Grønne

MDG har en egen politikk for e-sport. Denne er mer ambisiøs enn regjeringens strategi, og vi vil også iverksette vår politikk. Vi vil blant annet at kommunene skal tilrettelegge for arenaer for dataspilling og e-sport Norge skal ta initiativ til å være vertskap for et større internasjonalt e-sportarrangement og tilby e-sport som fag og/eller linje på flere videregående skoler.

Senterpartiet

Det ligger mye bra i denne strategien – og en ny regjering bør bruke den som plattform for videre satsing. Senterpartiet har i Stortinget vært med på å understreke behovet for en satsing på å etablere en spillutviklingsbransje i Nordreisa og støtte om arbeidet med å organisere e-sporten i et nasjonalt forbund, som nå er i gang på Lillehammer.

Vi ønsker også å gjøre e-sport til programfag på videregående skole og opprette et e-sportmiljø i tilknytning til Olympiatoppen og Norges idrettshøyskole. Men det kanskje viktigste er at vi vil legge til rette for og «heie fram» alle de frivillige klubbene rundt om i landet som driver med e-sport.

Venstre

Dataspillstrategien var en svært viktig strategi for Venstre, og et stort gjennomslag for oss i regjeringssamarbeidet. Det er den første konkrete planen for en norsk dataspillpolitikk. Men viktigst av alt, den følges også opp. Strategien sier tydelig at vi har høye ambisjoner for og stor tro på den norske dataspillbransjen, og at regjeringen vil legge til rette for at de som lager norske spill skal ha rammevilkår som gjør det mulig med videre vekst og utvikling.

Gjennomføringen av denne strategien vil legge et godt grunnlag for en enda mer ambisiøs strategi etter 2022. For Venstre er det selvsagt at den skal følges opp med en ny strategi, den gjeldende strategien er bare første steg.

Arbeiderpartiet

Dette er dagens regjerings strategi. Vi har programfestet at vi skal legge fram en spillindustrimelding for økt verdiskapning og flere kompetansemiljøer i Norge.

Rødt

Dataspill er en av vår tids største hobbyer og kulturnæringer, det er derfor naturlig at det finnes en nasjonal strategi for hvordan staten skal forholde seg til feltet. Strategien peker på at det finnes et stort potensial, men også store utfordringer i den norske spillbransjen.

Det er mange små selskaper som sliter med å vokse og det er utfordrende å finne finansiering gjennom lange utviklingsløp. Rødt mener at tiltakene som foreslås i dataspillstrategien er for svake til å gi spillbransjen det løftet som er nødvendig. Rødt mener det er behov for en ny og tydeligere dataspillstrategi.

Sosialistisk Venstreparti

Strategien er en god start, men uten varig finansiering og ordninger får vi ikke det løftet som er nødvendig. Etter 2022 ønsker vi å etablere varige ordninger og institusjoner for å styrke spillnæringen.

Høyre

Det er helt klart behov for en helhetlig politikk på dette området og en videreføring av denne strategien – også etter 2022. Høyre vil jobbe for å følge opp den vedtatte strategien på Stortinget og ute i kommunene, og også for å videreutvikle god politikk på dette området.

Fremskrittspartiet

FrP var med på å legge frem den strategien. Vi mener den bør følges opp, og revideres i en ny strategi.

Se den nye nasjonalromantiske Draugen-traileren - Gamer.no
«Draugen» fra Red Thread Games.

Dataspill er nå Norges største kultureksport* målt i både kroner og i antallet mennesker som benytter seg av norskprodusert kultur i utlandet, hvordan skal vi kunne bruke denne eksportressursen i årene som kommer?

(* PressFire.no, 17.12.19)

Fremskrittspartiet

FrP mener at norske spillselskap skal få utvikle seg uten innblanding fra myndighetene, og at norske spill ikke skal brukes instrumentelt av myndighetene til å nå andre mål enn god næringspolitikk.

Miljøpartiet De Grønne

Dataspill som eksportartikkel er først og fremst et gode for næringen selv. Hvis et dataspill skildrer Norge, kan det også styrke Norge som turistmål.

Senterpartiet

Som all annen eksportrettet næring, er det viktig at staten bidrar til å utvikle næringa og trygge arbeidsplassene. Næringa må få støtte til både utvikling og risikoavlastning i den grad det er nødvendig.

Senterpartiet har programfestet at vi vil fremme norsk kunst og kultur internasjonalt, og det er naturlig at norske dataspill i større grad en tidligere blir en del av denne satsingen.

Venstre

Det blir viktigere og viktigere å øke fastlandseksporten i årene som kommer. Kulturelle næringer, som dataspill, er et eksempel på det. Derfor ønsker Venstre å videreføre og styrke satsningene på kultureksport spesielt, og eksportfinansiering for norske virksomheter generelt.

Venstre er selve garantisten for EØS-avtalen og tett og nært samarbeid med Europa, som gir oss fortsatt tilgang til vårt største og viktigste marked.

Arbeiderpartiet

Ap ser store muligheter for nye bedrifter og arbeidsplasser innenfor dataspill også i Norge. Vi vil derfor jobbe for at det er attraktivt å produsere spill i Norge.

Rødt

At norskproduserte dataspill finner et marked internasjonalt, er en god ting. Rødt mener det er viktig å styrke den internasjonale eksponeringen, utvekslingen og eksporteringen av norsk kultur.

Sosialistisk Venstreparti

Å synliggjøre spill som eksportnæring, og legge til rette for profilering og ytterligere salg er noe vi vil støtte. Vi vil selvsagt sørge for å gjøre det i samarbeid med næringen og legge til rette der spillnæringen selv ser et behov, og se på hvilke vellykkede satsinger som er gjort i andre næringer.

Høyre

Norge trenger flere bein å stå på, og selv om det nok ikke er noen enkeltbransje som kan erstatte olje- og gassbransjen vil spillbransjen definitivt være en god bidragsyter. Spillindustrien er en grønn industri, som er flyttbar, krever lite plass og har et veldig stort potensiale i Norge. Selv om norsk spillbransje når over 68 millioner mennesker, står vi likevel bare for 0,04 prosent av verdensmarkedet. Det som eksporteres, og menneskene som står bak dette, fortjener all ære – både for den suksessen de har hatt og ikke minst for å bidra til å vise hva Norge står for og kan få til på dette området.

Et godt bilde på hvilket potensiale vi har som land er å se på forskjellene mellom våre naboland og Norge. Spillbransjen i Sverige omsetter for 24,2 milliarder og Finland for 21,5 milliarder, i Norge omsetter vi for mindre enn 500 millioner kroner. Norske spillutviklere sysselsetter i underkant av 300 personer. Til sammenligning sysselsetter bransjen 9.000 personer i Sverige. Det er ingen grunn til at forskjellene skal være så store, vi har like gode forutsetninger for å lykkes og dette viser at det er også store muligheter for nye bedrifter og arbeidsplasser innenfor dataspill også i Norge.

Land som Tyskland og Canada har lansert politikk for at landene skal kunne få en større del av verdiskapningen fra dataspillindustrien, og Høyre vil fortsetter det arbeidet vi har startet på når det gjelder dette.

Folkefinansiering av deler av utviklingen av dataspill eller finansiering av andre deler av dataspillkulturen er vanlig, og dataspill ble spesifikt lagt til under gaveforsterkningsordningen i 2020* – dette som et ledd av regjeringens Dataspillstrategi. Vil partiet jobbe for å beholde gaveforsterkningsordningen?

(* se PressFires portal for oppfølging av dataspillstrategien om emnet)

Høyre

Høyre vil definitivt jobbe for å beholde gaveforsterkningsordningen.

Fremskrittspartiet

Ja, FrP vil beholde og styrke gaveforsterkningsordningen.

Miljøpartiet De Grønne

Vi går ikke inn for å avvikle gaveforsterkningsordningen.

Senterpartiet

Vi er skeptisk til gaveforsterkningsordningen siden den ikke tar utgangspunkt i den enkelte aktørs behov og muligheter, men heller forsterker skjevdeling av ressursene for de som alt greier å skaffe seg penger.

Det innebærer selvfølgelig ikke at vi avviser tanken om spleiselag hvor staten bidrar.

Venstre

Ja. Venstre mener dette er ett av flere viktige bidrag til å styrke den sårt tiltrengte tilgangen på finansiering for norske spillselskaper. Det er en for svak utvikling av folkefinansiering i Norge i forhold til andre land.

Venstre har programfestet at vi går til valg på å implementere EU-regelverket for folkefinansiering raskt, slik at det juridiske rammeverket reduserer risikoen og etablerer folkefinansiering som en større del av vår spare- og investeringskultur.

Venstre innførte også gaveforsterkningsordningen i 2014. Siden det har milliarder av kroner i private midler blitt styrket med offentlige kroner, og ordningen er en suksess.

Vi har også sikret at det kan søkes om tilskudd til dataspillproduksjon. Av spillselskapene som har nytt godt av dette er Sarepta Studio, som gjennom sitt samarbeid med Peer Gynt AS fikk midler til utvikling av Peer Gynt-spillet. Likevel går alle de rødgrønne partiene til valg på å skrote ordningen. Det vil gå utover hundrevis av kulturinstitusjoner over hele landet, også dataspillproduksjoner.

Arbeiderpartiet

Ap vil avvikle gaveforsterkningsordningen, da dette er en ordning som treffer geografisk svært skjevt og bidrar til en skjevfordeling i den offentlige kulturinnsatsen rundt om i landet.

Vi er også mot at den offentlige kulturinnsatsen bindes opp til velvilje fra det private næringslivet, og ønsker en helt annen retning for kulturpolitikken.

Rødt

Rødt ønsker å avvikle gaveforsterkningsordningen.

I all hovedsak bidrar ordningen til en mindre mangfoldig kunstscene hvor de med mest penger avgjør indirekte hva slags type kunst som produseres. Rødt mener ikke denne ordningen er best skikket til å hjelpe norsk spillbransje sikre nødvendig finansiering. Rødt ønsker å etablere et investeringsfond som skal sikre demokratiske bedrifter nødvendig kapitaltilgang, og vi ønsker å legge til rette for at dette kan støttes opp om ved mikroøkonomiske virkemidler, som folkefinansiering.

Mange små utviklerstudioer er ansatt-eid, og vil kvalifisere til dette fondet.

Sosialistisk Venstreparti

SV vil avvikle gaveforsterkningsordningen som generell ordning, fordi vi ser at den gir rike givere stor makt over hvem som får offentlige midler, og at ordningen også har slått geografisk galt ut.

Men vi kan vurdere å se på ordninger for tilskudd der folkefinansiering utgjør grunnlaget.

girl and boy using Android smartphones
(Foto: McKaela Taylor)

Flere spill benytter seg av gambling-lignende mekanikker som «loot crates» og kortpakker, ofte i spill med lav aldersgrense. Hva er partiets ståsted på disse punktene?

Høyre

Dette har ikke vært diskutert i Høyre, men problemstillingen har blitt spilt inn til oss og vi bør vurdere om det bør være et forbud mot lotterimekanismer (som f.eks. loot-bokser) i dataspill i Norge.

Fremskrittspartiet

Det bør være klare skiller mellom hva som koster penger og hva som ikke gjør det.  

Hvis spill er «pay-to-win» bør de ikke markedsføres mot de yngste spillerne. Det er viktig at en voksen har reell mulighet til å vite hva ungene pådrar seg av utgifter.

Miljøpartiet De Grønne

Vi mener at det bare er Norsk Tipping som skal drive med pengespill i Norge og vil sikre at gamblinglignende elementer reguleres som pengespill og at reglene håndheves.

Senterpartiet

Dette har vi ikke drøftet til nå, men vi tar gjerne opp dialogen med næringa om dette.

Venstre

I utgangspunktet er det positivt at utviklere finner nye forretningsmodeller og løsninger for å tjene penger på spillene sine, slik at de har økonomi til nye satsinger. Samtidig er det ikke heldig når mikrotransaksjoner, «loot crates» og kortpakker får en så dominerende effekt at det er avgjørende for å komme videre eller gjøre det godt i spillet.

Dette tvinger spilleren til å stadig betale ut små summer som både er uoversiktlig for den enkelte og kan gjennom sine pengespillignende mekanismer ha en form for avhengighetsskapende side. Særlig er det alvorlig når slike pengespillignende mekanismer finner veien inn i spill som er rettet mot barn og unge. Venstre mener derfor at det må jobbes med en regulering på feltet i dialog med bransjen og spillere, som forhindrer uheldig bruk «loot crates» og kortpakker, men som samtidig gir noe rom for utviklere å tjene penger.

Her bør man trekke på erfaringer fra land som Belgia og Nederland, hvor det allerede er innført ulike former for regulering. Dette er et krevende felt, siden det gjerne omhandler globale aktører. Derfor må man også utforske felleseuropeiske løsninger for å lage et godt regelverk. Særregelverk i enkeltland kan fort slå uheldig ut i for eksempel esporten, slik man har eksempler fra i «FIFA» og andre esport-spill.

Arbeiderpartiet

Vi mener det er en utfordring at enkelte selskaper benytter seg av lotterilignende mekanismer for å tjene penger. Spillere kan for eksempel betale virkelige penger for å få tilgang på goder inne i spillet, uten at det er kjent på forhånd hva de faktiske skaffer seg. I noen land er denne praksisen forbudt, men i Norge er slike mekanismer lite regulert.

Ap står for en politikk som legger til rette for at barn og ungdom kan spille sammen og der lotteriliknende mekanismer begrenses. Vi vil innføre et regelverk for lotterimekanismer i dataspill i Norge, basert på anbefalingene fra rapporten om gråsonespill fra Forum for spilltrender.

Rødt

Det er en uting av stadig flere dataspill benytter seg av kyniske mekanismer hentet fra pengespill og gambling. Dette er spesielt problematisk når en svært stor del av markedet for spill er rettet mot barn. Rødt mener konsekvent at hensynet til problemspillere alltid må gå foran spilleselskaps konkurranseevne.

Rødt ønsker et forbud mot denne typen mekanismer.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener at dette bør reguleres strengere, blant annet gjennom aldersgrense.

two people playing Sony PS4 game console
(Foto: Jeshoots.com)

Halvparten av alle under 45 spiller aktivt*, mens nesten 90 prosent av alle under 18 år gjør det samme**. Hvordan vil partiet tilnærme seg dette «nye» kulturforbruket?

(*SSB Kulturbarometer, **Medietilsynet)

Sosialistisk Venstreparti

SVs kulturpolitikk legger til grunn at det skal være et stert mangfold og frihet i kulturbruk som får støtte og tilrettelegging.

SV ønsker å komme tilbake til at kulturbudsjettet utgjør en prosent av statsbudsjettet, noe som vil bety en kraftig økning sammenlignet med i dag. Der vil vi særlig tilrettelegge for den kulturelle grunnmuren, med støtte til bibliotek, fritidsklubber og kulturskoler. Innen disse arenaene er spill en viktig del.

Høyre

Høyre vil jobbe for at dataspill og e-sport skal få den anerkjennelsen og støtten de fortjener. Både gjennom politiske virkemidler (f.eks. de som er nevnt i andre spørsmål her) og gjennom å bidra i den offentlige debatten. Vi vil fortsette å søke kunnskap om hva som er viktig for de som spiller, organisasjoner og bransjen, og jobbe for å skape en god og helhetlig politikk for disse. Det er ingen grunn til mer tradisjonelle sports- og fritidsaktiviteter får mer oppmerksomhet, bedre tilrettelegging og mer støtte. Dataspilling og e-sport skal løftes.

Et godt eksempel på hva anerkjennelse av digital spillkultur og dataspillkompetanse kan bety, er hvordan dette har bidratt til å skape et bedre læringsmiljø for en del elever. Mobbing er dessverre fremdeles et stort problem i norsk skole, men det er desto mer gledelig når vi registrer at mobbetallene går ned.

I 2016 svarte ni prosent av norske, 11 år gamle gutter at de ble mobbet regelmessig. Fire år senere har dette tallet kommet ned i fem prosent. Mobbeombudet i Viken har gitt uttrykk for at forbedringen har skjedd i en periode der gaming har blitt langt mer akseptert og at gamere, tidligere gjerne omtalt som nerder, nå har en helt annen status. Dette kan ha bidratt til å få mobbetallene ned, mener mobbeombudet.  Det er veldig gledelig.

Fremskrittspartiet

FrP synes det er positivt at et relativt nytt underholdningsprodukt treffer så bredt.

Det er også positivt at det innenfor dette markedet finnes mange ulike segment, noe som gjør det mulig for de fleste å finne spill de finner interessante.

Miljøpartiet De Grønne

Vi anerkjenner dataspill og e-sport som en kulturaktivitet på lik linje med andre aktiviteter. MDG fremmer en politikk for at hver og en av oss skal få mer fritid, og den kan du bruke til hva du vil!

Vi anerkjenner også e-sport som idrett.

Senterpartiet

Det er viktig for alle politiske partier å merke seg at vanene endrer seg i takt med at nye generasjoner vokser opp. Som på mange andre felter, er det både muligheter og fallgruver knyttet til slike endringer.

Vi velger imidlertid å ha et optimistisk utgangspunkt, og ser positivt på det at unge på denne måten gjerne får høy digital kompetanse og deltar i nye sosiale sammenhenger når de spiller.

Venstre

Spill er kultur. For Venstre er det selvsagt at datakultur og spill skal sidestilles med andre kulturuttrykk og at e-sport er idrett.

Dette var også et viktig poeng da Venstres statsråd la frem den nye kulturmeldingen, som også la grunnlaget for dataspillstrategien.

Arbeiderpartiet

Vi mener dataspill må anerkjennes som et kulturprodukt og sørge for at unge får tilgang på spillkultur av høy kvalitet i hele landet. Vi vil ha en politikk som støtter opp om alt det positive ved digital spillkultur, og som forebygger eventuelle negative sider.

Også spillindustrien har behov for en helhetlig politikk. Derfor vil vi legge fram en spillindustrimelding.

Rødt

Dataspill, programmering og andre digitale uttrykksformer er kultur, og det må fra statens side legges til rette for at både ungdom og voksne kan dyrke disse interessene.

The Gathering 2009 by NRKbeta.jpg
The Gathering (Foto: Eirik Solheim)

Hvordan skal partiet legge til rette for møteplasser for dataspillinteresserte barn, unge og voksne?

Rødt

Det er viktig at kommuner skaper digitale fysiske møteplasser for digitale interesser. Dataspill er en av vår tids mest populære hobbyer, men det finnes likevel et digitalt klasseskille som påvirker hvordan barn spiller. Ikke alle familier har råd til dyre spillmaskiner eller å kjøpe innhold i spillene.

Det er derfor nødvendig at kommunen har fysiske møteplasser for spilling tilgjengelig, så alle datainteresserte barn og unge kan delta. Dette kan enten gjøres ved å ha spillrom på ungdomsklubber og biblioteker, eller ved at datarom på skoler er tilgjengelig også etter skoletid.

Rødt ønsker også å utvide Kulturrådets festivalstøtte til å også dekke datatreff og andre typer festivaler med digitalt fokus, og at det offentlige legger til rette for ungdoms utøvelse av kultur og kunst gjennom økt tilgang til gratis leie av nødvendig utstyr.

Sosialistisk Venstreparti

SV vil styrke bibliotekene og fritidsklubbene, sørge for bedre tilgang på lokaler og styrke frivillige lag og organisasjoner sine inntekter, blant annet gjennom momsfritak og mer støtte til Kulturfondet og andre ordninger.

Slik ønsker vi å legge til rette for et mangfold av lokale aktiviteter, inkludert møteplasser for dataspillinteresserte.

Høyre

Flere kommuner tilbyr nå lokaler og utstyr for at ungdom som spiller dataspill kan møtes og også være sosiale også utenfor PC-skjermene. Mange steder skjer dette i samarbeid med lokale idrettslag eller andre frivillige organisasjoner, og det legges da opp til dataspilling i kombinasjon med andre aktiviteter. Det er likevel slik at det de aller fleste steder legges veldig mye bedre til rette for andre idretts- og andre kulturaktiviteter, enn for dataspilling og e-sport. Høyre går derfor til valg på blant annet å satse på møteplasser for dataspilling og den digitale kulturen ute i kommunene, gjerne i samarbeid med lokale idrettslag og andre frivillige organisasjoner.

Mange har dataspill som en hobby, men for stadig flere er jo dette også en konkurransesport. Selv om det arrangeres et nasjonalt divisjons- og sesongbasert seriespill i Norge, kan det være en utfordring at e-sporten i for liten grad er organisert. Dermed kan det være tilfeldig hvilke lag og hvilke spillere som plukkes opp og får utvikle sitt talent. Høyre støtter at e-sporten kommer inn i mer ordnede former, f.eks. i Norges Idrettsforbund, dersom de ønsker det. Vi vil sørge for at flere flerbrukshaller og kulturhusarenaer skal være tilrettelagt for datatreff og esportskonkurranser, og vil støtte initiativer for internasjonale e-sportsarrangementer.

For å legge bedre til rette for utdanningsmuligheter innen e-sport, vil vi også se på muligheten for for eksempel etablering av flere e-sportlinjer ved de videregående skolene.

Regjeringen har nylig lagt frem en egen stortingsmelding om barne- og ungdomskultur, og Høyre vil selvfølgelig følge opp de tiltakene som omhandler dataspill og gaming i denne.

Fremskrittspartiet

FrP ønsker å likebehandle e-sport med annen frivillig organisert idrett og kulturaktivitet, og vil gi e-sportlag og organisasjoner for barn og unge de samme mulighetene til å få finansiering gjennom de offentlige støtteordningene. Vi ønsker også at kommuner og fylkeskommuner legger til rette for e-sport i offentlige idretts- og kulturbygg og at det gjennomføres nasjonale og internasjonale e-sportarrangementer i Norge.

Miljøpartiet De Grønne

Vi anerkjenner de uformelle fritidsarenaene, og mener de er like viktige som for eksempel den organiserte idretten. Det passer godt for dataspill hvor utøvere ofte organiserer aktiviteten selv, og ikke gjennom idrettslagene.

Vi mener også at ungdomsklubber er viktige arenaer som må styrkes, og disse må ungdom kunne fylle med det innholdet de ønsker.

Senterpartiet

Denne oppgaven løses nok best av kommunene, og de må få lov til å bygge opp det tilbudet som passer i deres lokalmiljøer. Men det er viktig at ikke kulturlivet og tilbud til ungdommer «fryser fast» i gamle former – og at man evner å omstille kulturtilbudene i lokalsamfunnene i tråd med at interesser og trender endrer seg.

Senterpartiet går til valg på både å bedre kommuneøkonomien betraktelig, på å bruke hele 1 % av statsbudsjettet på kultur og frivillighet og på at vi nå skal få et lokalt kulturløft. Den lokale grunnmuren – som fritidsklubbene, bibliotekene og kultur-, bydels- og grendehus skal satses på og styrkes betraktelig.

Det vil gi større muligheter for møteplasser for datainteresserte. Jf. for øvrig det vi har skrevet om Norsk e-sportforbund på spørsmålet om dataspillstrategien. Dette forbundet bør åpenbart være et nav i satsingene framover.

Venstre

Venstre vil at flere offentlige lokaler skal gjøres tilgjengelige for dataspillinteresserte. Det er i stor grad en kommunal oppgave å identifisere og åpne aktuelle lokaler.

Fra statlig hold har Venstre fått på plass en tilskuddsordning under NFI som skal gi støtte til arrangementer for formidling av dataspill, nettopp for å skape flere møteplasser. Dette er en tilskuddsordning som bør utvides på sikt.

Som en oppfølging til dataspillstrategien publiserte regjeringen nylig en veileder som nettopp skal legge til rette for slike møteplasser. Kommunene har ikke lenger en unnskyldning for ikke å prioritere dette, og Venstres kommunepolitikere rundt om i landet gjør en god jobb med å løfte fram lokale tiltak som kan forbedre møteplassene for dataspillinteresserte barn, unge og voksne.

Arbeiderpartiet

Vi skal satse på møteplasser for den digitale kulturen. Barn og unge skal ha arenaer der de kan spille og der voksne med digital kompetanse er til stede. Vi vil bidra til at folkebibliotekene blir møteplasser for spillaktiviteter og formidlere av dataspill, i tillegg til å sørge for at nye flerbrukshaller er tilrettelagt for datatreff.

Utbygging av bredbånd blir i denne sammenheng også viktig.

Hvordan ser partiet på bruken av dataspill i norsk skolegang, og vil partiet legge til rette for mer slikt?

Arbeiderpartiet

Vi vet at spill bidrar til å bygge ferdigheter vi trenger i fremtidens Norge. Flere skoler har i dag tatt i bruk dataspill som pedagogisk verktøy.

Ap mener lærere bør kjenne barn- og ungdoms spillvaner, men også ha kompetanse i hvordan spill kan integreres og brukes i undervisning. Vi vil derfor sikre tilgjengelig og oppdatert utstyr og tilgang til høyhastighetsnett i skolen. Vi vil gi lærerne økt kompetanse i bruk av digitale læremidler og pedagogisk kvalitetssikring av læremidlene.

Vi vil innføre en nasjonal støtteordning for å utvikle gode digitale læremidler og sikre at alle elever får erfaring med koding som del av skolens faginnhold. Vi er positive til e-sportlinjer, som er forsøkt på flere videregående skoler i Norge, og ønsker mer av dette.

Rødt

Rødt er opptatt av at skolen skal være en arena for mange ulike læringsformer, og elevene skal lære å bruke ulike verktøy og arbeidsmåter. Det er viktig at den individuelle lærer gis tillit til å bruke de metodene de selv mener gir best læring, og at det er ressurser tilgjengelig for at dette kan foregå på en god måte. Vi tror mange lærere har god kompetanse på spill, og kan benytte det pedagogiske potensialet som finnes i spill i sin undervisning.

Men for at dette skal kunne realiseres, må det både finnes tilstrekkelige datarom på skolen, løsninger for innkjøp av spill og fagmiljøer som utvikler pedagogiske opplegg hvor spill brukes

Sosialistisk Venstreparti

SV ser at dataspill kan spille en viktig rolle i skolen, sammen med mange andre virkemidler, og at det må styres av lærerens metodefrihet slik at det settes inn i en god sammenheng.  

Høyre

Høyre går til valg på å legge til rette for smart bruk av dataspillbasert undervisning i skolen. Det har vært spennende og inspirerende å besøke skoler og se at dataspill i økende grad benyttes som verktøy i undervisning i skolen. Høyre mener at det ligger store muligheter knyttet til dette. Noen skoler har allerede har ansatt egne spillpedagoger, som bl.a. tilrettelegger for bruk av spillpedagogikk og dataspill i flere fag, men de fleste skoler har ikke utnyttet mulighetene som ligger i bruk av dataspillbasert pedagogikk.

Dette vil være et veldig godt tilskudd til lærernes verktøykasse, og vil kunne komme alle elever til gode, både. Det er likevel spesielt viktig at bruk av dataspill som pedagogisk verktøy bidrar til å løfte elever som ellers ikke har klart å nå læringsmålene.

Å benytte dataspill i undervisning og ta aktivt ta del i spillmiljøer, er et godt bidrag for at elevene kan bygge digitale ferdigheter og teknologisk forståelse. Dataspill gir i tillegg andre kompetanser som vil være sterkt etterspurt i fremtidens arbeidsmarked. Det kan være alt fra samarbeid og kommunikasjon, strategisk tenking, analyse og gode språkkunnskaper. Det er verdt å merke seg at bemanningsbransjen oppfordrer allerede i dag arbeidssøkende til å sette dataspill på CV-en.

Eksempler på andre tiltak Høyre vil jobbe for som berører skole og utdanning:

- Videreføre Den teknologiske skolesekken for å stimulere til innovasjon av læringsressurser, materiell og prosjekter innenfor teknologi rettet spesielt mot fag- og yrkesopplæring, realfagene og det grønne skiftet.

- Ta i bruk digitale verktøy, inkludert virtualiserings- og simuleringsteknologi, for å styrke undervisningen, særlig innen yrkesfag og på fagskolene.

- Fortsette opptrappingen av teknologiutdanningene og opprette flere studieplasser innen IKT og teknologifag.

Fremskrittspartiet

Det er viktig at skolene tilpasser seg samfunnsutviklingen. Eksempelvis bør det nå tilbys studiespesialisering med e-sport, på linje med andre idrettslinjer.

På samme måte som med annen sport stilles det store krav til talent, treningsdisiplin, søvn og kosthold for å prestere innen e-sport.

Miljøpartiet De Grønne

E-læring og spillifisering av læring kan ha et stort potensial. Dette er enda i startgropen og det er vanskelig å vite hvordan tilbudet vil utvikle seg. Vi mener skolen skal være åpen for forskjellige typer læring, men er også opptatt av lærernes metodefrihet. Vi vil derfor ikke gå inn og aktivt styre hvilke læremidler hver enkelt lærer skal bruke.

Senterpartiet

Dette er et interessant spørsmål i skjæringspunktet mellom pedagogikk og teknologi. Vi er helt overbevist om at det ligger store pedagogiske muligheter i at barn og unge har høy digital spillkompetanse.

Det er viktig at skoleverket evner å se disse mulighetene og utnytte dem – men utviklingen vil i stor grad bestemmes av lærerne/skolene/kommunene. Staten kan imidlertid legge til rette for at skolene og lærerne skoleres og støtte utviklingen av verktøy/spill til bruk i skolen.

Venstre

Venstre er positive til mer bruk av dataspill i skolen. Det er svært gode eksempler på hvordan dataspill kan brukes som pedagogiske virkemidler i en rekke ulike fag, som bedrer læring. Internasjonalt ser vi også stadig mer forskning på hvordan kommersielle spill som eksempelvis «Civilization VI» egner seg godt i undervisningen i samfunnsfag, for ikke å snakke om norskproduserte, BAFTA-vinnende «My Child Lebensborn».

Det skal heller ikke mye kreativitet til for å forstå at eksempelvis «Assassin's Creed Odyssey» sin historiemodus er en langt mer engasjerende og interaktiv måte å lære om Parthenon enn å se et bilde i en bok. Flere skoler har også gode erfaringer med å ansette spillpedagoger. Deres oppgave er å bistå andre lærere i å lage undervisningsopplegg som inkluderer spill. Venstre støtter at flere skoler prøver ut dette, slik at spill som verktøy i større grad tas i bruk i norsk skole.

Venstre ønsker også at esport skal bli et eget valgfag på langt flere skoler, og støtter utbygging av dedikerte e-sportlinjer. Vi mener også det er på tide å få på plass en egen bachelorutdanning i e-sport, som blant annet Universitetet i Agder har foreslått.

Kommentar: Burde NRK formidle norske dataspill til folket?

Skal NRK formidle dataspill på samme måte som de formidler musikk, film og tv? I så fall, hvordan?

Venstre

NRK har redaksjonell frihet og det er ikke opp til verken Kulturdepartementet eller Stortinget å instruere NRK i deres redaksjonelle valg. På generelt grunnlag er vi uansett positive til at nye kulturelle og sportslige uttrykk også finner sin vei inn i eksisterende mediestrukturer, og vi vil prioritere det der det er mulig.  

Arbeiderpartiet

Dette har vi ikke drøftet spesifikt.

Rødt

Rødt har ikke tatt stilling til dette spørsmålet direkte, men det er klart at det vil være naturlig at statskanalen dekker en av de mest populære kulturuttrykkene i Norge

Sosialistisk Venstreparti

Vi mener politiske parti bør ikke stille krav til hva eller hvordan NRK ønsker å formidle kultur eller andre saker, så vi derfor ingen mening om hvordan NRK skal formidle dataspill.

Høyre

Både NRK og andre mediekanaler bør likebehandle dataspill med andre kulturformer, og også når det gjelder idrettsarrangementer.

Dette gjelder både NRK og andre mediekanaler. For eksempel bør E-sportturneringer og datatreff dekkes i større grad, både selve arrangementene og reportasjer som går mer bak scenen og viser flere hva dette handler om.

Vi synes det er gledelig å se at serier som «Gamerne» nå sendes, og også at dataspill og e-sport stadig oftere er omtalt og dekket i de store mediene. Dette må vi som brenner for dataspilling og e-sport bidra til at skjer i enda større grad fremover, også ved å løfte dette politisk og bidra til offentlige diskusjoner og debatter om hvordan vi bør legge bedre til rette fremover.

Fremskrittspartiet

FrP legger merke til at NRK allerede til en viss grad formidler dataspill, men da i hovedsak til de yngste gjennom NRK Super. Så lenge dagens NRK-modell består bør de formidle informasjon om alle nevneverdige kulturformer, fritidsinteresser og kommersielle nyheter.

Miljøpartiet De Grønne

Dataspill er kultur, og bør behandles på linje med annen kultur i NRK. NRK er redaksjonelt uavhengig staten, så vi har begrenset mulighet for å regulere dette.

Senterpartiet

Dette har vi ikke drøftet, men igjen – vi tar gjerne dialogen med næringa om dette. Vi syns nok i utgangspunktet at det er naturlig at NRK – som er gode til å speile kulturlivet vårt – må reflektere dette. Det er derfor naturlig at dataspill får stadig større plass, også i statskanalen.

HETS: Ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) i Lindås kommune er ikke lenger aktiv på sosiale medier av frykt for netthets. Tirsdag møttes hun og flere politikere til et dialogmøte om temaet. (Illustrasjonsfoto: Pixabay)

Netthets er et stort problem, også innenfor nettspilling. Hvordan vil partiet jobbe mot netthets?

Senterpartiet

Partiene på Stortinget står sammen på bred front for å bekjempe netthets. Noe kan løses ved hjelp av lover/regler og oppfølging av politiet og andre tjenester, men den viktigste jobben handler nok om at vi alle bidrar til å sette ned foten mot netthets, hvor enn den måtte forekomme.

Vi heier særlig på alle dem som tar tak i respektløs og grov ordbruk i chat når folk spiller sammen. Det er også viktig at skolene gir barn, unge og unge voksne redskaper til å ta tak i situasjoner hvor de blir møtt med netthets.

Venstre

I ytringsfrihetskommisjonen er dette et tema de skal drøfte og komme med forslag til lovendringer på. Samtidig har Venstre vært med på å gjennomføre nærpolitireformen som tilfører ekstra ressurser til politidistrikt, og styrker den lokale kompetansen på nye former for kriminalitet, hets og diskriminering.

Venstre som skoleparti mener at netthets og mobbing bør være sentrale tema i en moderne skole, og vi har blant annet vært med på å innføre mobbeombud i alle landets fylker. Det er viktig at innsatsen handler om det som foregår på nett i tillegg til det som foregår i skolegården, og her har skolen et særlig ansvar.

Arbeiderpartiet

Mye kan gjøres for å bekjempe ytringer som bryter med det lovverket Norge allerede har. Ap vil innføre nye lovendringer og tiltak for å bekjempe netthets. I tillegg er det avgjørende at politiet får tilført nok ressurser og tydelig mandat i arbeidet mot hatytringer.

Rødt

Mobbing, hets eller seksuell trakassering er like galt om det foregår på nett eller utenfor. Rødt har foreslått kraftige tiltak mot seksuell trakassering på stortinget, og mener at netthets må tas like mye på alvor.

For å bekjempe netthets må vi både styrke kompetansen i skolen og i hjelpeapparatet. Det er også nødvendig med et samarbeid med organisasjoner i spillmiljøet, skole, prosjekter som Stopp hatprat-kampanjen, og andre som jobber med dette.

Sosialistisk Venstreparti

Å ta tak i netthets er noe av det viktigste vi gjør for å sikre en trygg deltagelse i en rekke områder, også innen dataspill.

Vi har blant annet vært med å foreslå at det settes ned utvalg som kommer med konkrete forslag til hvordan vi kan styrke arbeidet mot netthets. SV ønsker også å styrke likestillings- og diskrimineringsombudet og andre aktører.

Høyre

Netthets er dessverre et stort og altfor utbredt problem, og Høyre har jobbet både i regjering og på Stortinget med tiltak for å kunne motvirke dette. Regjeringen har f.eks. lagt frem en strategi mot hatefulle ytringer (inkl. netthets), og har også satt ned en ytringsfrihetskommisjon. Stortingspresident Tone Trøen fra Høyre har lansert kampanjen «#siifra for å bidra til å skape en bedre debattkultur og motvirke netthets. Mye av det som ligger i dette vil også kunne bidra til å motvirke netthets også innenfor nettspilling.

Dette handler også om å bidra til at flere blir oppmerksomme på hvor utbredt dette er og hvor alvorlig det er for de som rammes. Innen nettspilling har det vært en del debatt spesielt om netthets mot kvinner, noe som selvfølgelig må bekjempes. Dataspilling skal være en trygg arena for alle. Det handler om å bidra til å skape gode holdninger.

Det handler om at profilerte og kjente spillere og aktører i miljøet bør stå opp og si klart ifra om at netthets ikke er akseptabelt, noe flere også har gjort. Det handler igjen om at også vi som politisk parti og vi politikere skal bidra til å få dette enda høyere opp på både den politiske dagsordenen og på agendaen i den daglige debatten.

Fremskrittspartiet

FrP mener at nettet skal være et trygt sted å være for alle, spesielt barn og unge. Spesielt arbeidet som politiet og en rekke frivillige lag og organisasjoner gjør er viktig å støtte.

Miljøpartiet De Grønne

Vi er et parti som utfordrer etablerte tankemønstre, og det gjør at flere MDGere får kjenne dette selv.

Vi mener Politiet må være tilstede der det er relevant, slik at de kan oppdage og følge opp saker, eller være lett tilgjengelige om noen trenger dem. Vi ønsker å avkriminalisere adferd som ikke skader andre, som rusbruk, noe som vil frigjøre ressurser til viktige oppgaver.

Samtidig med dette må vi også jobbe forebyggende ved å være gode forbilder, og ta til motmæle mot hets.

(Foto: Cottonbro)

Hva ønsker partiet å fremme til den spillende massen?

Miljøpartiet De Grønne

Vi har to fløyer i partiet. De som mener førstepersonsskytespill og sanntidsstrategi er best, og de som liker at ting er trekkbasert som «Civ» eller uten en motspiller som «Cities».

Vi vet ikke hvem som vinner enda, men kan love at det ikke vil bety noe for esport-politikken.

Senterpartiet

Vi vil gjerne si at det det er på høy tid at spillfolket «retter ryggen» på vegne sin sak – både i oppvekstpolitikken, kulturpolitikken og i den generelle samfunnsdebatten. Dere har mye å være stolt av, og den kunnskapen/kompetansen dere har utviklet gjennom det dere holder på meg, er en ressurs for samfunnet.

Venstre

Venstre har vist at vi prioriterer dataspill i politikken vi gjennomfører, både på Stortinget og i regjering. Vi er et grønt parti som heier på og fremmer fremtidsnæringene i Norge, og dataspillbransjen er uten tvil en av disse. Vi har den beste politikken for små- og mellomstore bedrifter, og for gründere som ønsker å sette ideene sine ut i livet.

I Kulturdepartementet har vi løftet fram den egenorganiserte idretten, e-sport og slått fast at datakultur er kultur.

Det gjør, for eksempel, at dataspillproduksjoner har tilgang til gaveforsterkningsordningen, som de rødgrønne dessverre går til valg på å skrote. Venstre ber derfor om din stemme for næringsutvikling for dataspill, og fortsatt satsning på datakultur og e-sport.

Arbeiderpartiet

At Arbeiderpartiet er opptatt av dette, og at vår helsebyråd i Oslo – Robert Steen – er tett koplet på vår nasjonale digitaliseringspolitikk. Historien han fortalte om sin dataspillende sønn, er godt kjent gjennom media.

Rødt

Spillbransjen er som alle andre bransjer underlagt markedets harde logikk, hvor det fremste målet er å tjene mest mulig penger. Spill blir lansert halvferdige, folk arbeider under uverdige vilkår med enorme mengder overtid i crunchperioden, samtidig som stadig flere spill får gamblingelementer og mikrotransaksjoner. Alt for å tilfredsstille bunnlinjen og kvartalsrapporten.

Rødt ønsker et samfunn som erkjenner at dataspill og andre kunst- og kulturuttrykk har en verdi i seg selv, og ikke primært er en vare i et marked.

Sosialistisk Venstreparti

SV mener det er på høy tid at dataspill blir sett på som et viktig kulturbidrag, og at vi fortsetter og styrker utvikling av norske spill. Her er det mange muligheter og vi gleder oss til å se hva som kommer på spillfronten framover.

Høyre

Nå er det på tide at dataspilling og e-sport får den statusen og den anerkjennelsen de fortjener. Både politikere, lærere, kulturmedarbeidere, foreldre og andre må få øynene opp for hvilken fantastisk fritidsinteresse og sport dette er, og sørge for å støtte dette på lik linje med andre fritidsinteresser og idretter.

Det skal vi som parti være med på å bidra til.

Fremskrittspartiet

FrP er positive til at gaming i større grad kommer inn i organiserte former, der gamerne får voksenoppfølging og kommer inn i det frivillige kultur og idrettsmiljøet. Gode organiserte e-sporttilbud lokalt vil i tillegg til å gi ungdommene et fritidstilbud, kunne påvirke positivt på det sosiale miljøet og folkehelseutfordringer knyttet til stillesitting og fysisk aktivitet.

(Øvrige foto: Morten Brakestad/Stortinget)

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Valget 2021: Hva mener partiene om dataspill og spillkultur?

Positivt
Negativt
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode