(PressFire.no): De første timene med nye konsoller er alltid juletider, og slik også med PlayStation 5. Holder konsollen det Sony lovte? Er den virkelig så kjapp? Er kontrolleren god?
En full anmeldelse kommer etter hvert som sperrefristene for å skrive slippes (maskinprogramvaren er enda ikke i sin lanseringsversjon, så vi må vente litt), men enn så lenge får vi lov til å snakke litt om spillet som følger med alle PS5-maskiner: «Astro’s Playroom»
For de som ikke er kjent med denne lille robotmaskoten så har de tidligere spillene fulgt maskinene til Sony siden PS4, inkluder PSVR, der plattformspillet er blitt brukt til å vise hva hardwaren er i stand til.
En sikkelig «tech-demo» med andre ord.
Slik også med PS5-spillet, som bruker alt av funksjonalitet konsollen har å by på.
Spillet foregår faktisk inne i en PlayStation 5, med baner basert på de forskjellige delene av systemet – den vi skal snakke om heter «Cooling Springs».
Sony er tydeligvis stolt av viftesystemet i PS5-en (som for øvrig er nesten helt stille under spilling), og vier denne delen av konsollen en hel bane.
Allerede her flekser maskinen med musklene – lastetiden fra hoved-«meny» til inn på banen er svært rask takket være konsollens ekstremt raske SSD-disk:
Rent grafisk er det også pent å se på, kjørende i full 4K med 60 bilder i sekundet, selv om det er litt vanskelig å bedømme hvor mye sterkere konsollen er ut i fra et spill med en såpass enkel stil.
Banen følger vår helt gjennom både en tropisk strand og iskalde pol-områder der du skal sanke både mynter, klaske vekk fiender og gjennomføre vanskelige hopp.
Det er velkjent plattformspilling dette, og spillet strør liberalt rundt seg med checkpoints slik at du ikke trenger å spille mye igjen. Fokus er mer på å kunne utforske og kose seg med de utallige referansene til kjente PlayStation-spill og konsoller.
Ikke hver dag man ser referanser til «Sly Cooper» og «Loco Roco» i samme spill, eller gjensyn med UMD-formatet – og selv Vita!
Det er tvers gjennom supersjarmerende greier, og alt flyter veldig godt. Jeg vil kanskje ikke si at det er den beste grafiske representasjonen for konsollen, men at det er lagd med store doser kjærlighet for historien til Sony og blodfansen, det er det ikke tvil om.
Innimellom får du også bryne deg på spesielle områder hvor du hopper inn i en større robot med spesielle evner. På denne banen er det en robot med fjær til føtter som kan hoppe høyt.
Her kommer Dual Sense-kontrolleren til sitt ess, og som vi bør snakke litt om.
Den har en rekke funksjoner, som innebygd bevegelsesstyring, mikrofon, høyttaler, touchplate og disse sagnomsuste triggerene som Sony har snakket overraskende lite om.
Høyttaleren brukes til å legge på lydeffekter, som vanlig – og er ikke så fryktelig mye mer effektivt her enn på PS4 (eller Wii, for den saks skyld). Den nye ristefunksjonen som er litt mer presis er også bedre enn på tidligere konsoller, der den greier både mer subtil og krassere risting ut over å bare rumle litt.
Jeg er ikke av typen som bryr meg veldig mye om denne ristingen, men kontrolleren gjør en god jobb med å differensiere mellom forskjellige underlag jeg trampet (eller skøytet) over. Andre som likte det Nintendo gjorde med «HD Rumble» vil nok finne dette mer interessant enn meg, og det fungerer langt bedre her enn det gjorde på Switch.
Noen plasser vil du også måtte blåse inn i mikrofonen for å skape vind i spillet.
Men den første skikkelige «WOW»-faktoren med PlayStation 5 kommer når de såkalte «adaptive» triggerene brukes for første gang.
Vi snakker ikke om litt risting her, vi snakker om at de på magisk vis blir tunge å trykke inn. Hvordan i all verden dette fungerer aner jeg ikke, men på et blunk går de fra «vanlige kontroller-triggere» til «stopper nesten fingrene mine helt».
Det betyr også at de rister godt fra seg når du hopper og lander, en effekt som egentlig ikke kan sammenlignes med Xbox One-varianten.
I «Astro» brukes dette effektivt idet du hopper inn den nevnte roboten som må lade opp hoppene ved at du trykker begge triggere inn - mye hardere enn du vanligvis gjør.
Det er en effekt ulikt noe annet jeg har kjent på en kontroller, og bare tanken på skytespill hvor man kjenner triggeren kneppe til når du skyter eller bilspill hvor gasspedalen strammer frister veldig.
Det føles veldig kult ut, og jeg håper ikke det medfører mer slitasje på kontrolleren – som for øvrig kjennes mye mer «eksklusiv» ut i lankene enn PS4-kontrolleren gjorde ved lansering.
En fyldigere anmeldelse av «Astro’s Playroom» kommer senere, men så langt virker det å være en finfin bonus for PS5-kjøperne.