(PressFire.no): Å leke med perspektiver og å forsøke å lure hjernen til spilleren gjennom kløktig plasserte objekter er nærmest blitt en liten sub-sjanger nå.
Spill som «Moncage» og «Superliminal» har de siste årene tatt fiffige tekniske triks og latt oss se ting fra nye perspektiver – det førstnevnte i form av en kube du roterer, det siste ved å endre størrelsen på ting.
For ikke å snakke om klassikere som «FEZ», «Monument Valley» og «Echochrome», der rotasjon skapte nye måter å se spillet på.
Freeze-frame
Og her har vi nå «Viewfinder» fra skotske Sad Owl Studios, der fotografier og hvordan disse kan endre verdenen rundt deg står i sentrum.
Her skal du forsere en rekke baner der målet er enkelt nok: Å komme seg til en teleport-utgang for å skli over til den neste banen.
Det høres ikke så ille ut, men denne utgangen er ofte fysisk utilgjengelig, ikke skrudd på eller henger rett og slett opp-ned i taket.
Fotografier som ligger rundt omkring kan derimot manipulere verdenen, ved å holde opp disse foran deg kan du «plassere» disse hvor du vil – og så trå inn i dem. Etter hvert får du også muligheten til å ta egne fotografier, som åpner spillet ytterligere.
Er en vegg i veien? Ta et bilde av en dør og «fest» dette i verdenen for å skape en dør på veggen du ikke kom deg forbi. Trenger du et ekstra batteri for å gi strøm til teleporten? Ta bilde av batteriet du har, og gå inn i det for å hente det ut.
Det er nesten litt vanskelig å forklare med ord – for det føles såpass intuitivt og «enkelt».
Rent teknisk fungerer alt knirkefritt også, noe utviklerne skal ha all honnør for. Det kan ikke ha vært enkelt å kode dette, spesielt når spillet har få begrensinger og lar deg gjøre akkurat det du vil.
En hendig spolefunksjon gjør at du enkelt kan hoppe tilbake dersom du gjør noe feil (som å klistre et bilde over utgangen, som da forsvinner), og oppgavene kan ofte ha mer enn én løsning.
Å løse finurlige gåter på nye og spennende måter er alltid gøy, og «Viewfinder» leverer i så måte til tommel opp og vel så det.
Bortsett fra historien da
Det er en historie her, fortalt gjennom lydlogger og en snakkende «katt», men den står dessverre ikke til par med resten av det du gjør.
Det er knapt nok svada, for ingenting av det du gjør henger noe som helst på greip med det som fortelles i bakgrunnen, og spillet fikk meg til å snøfte flere ganger av det som ble sagt
Det er noe her om forskere som forsvinner inn i en simulering for å redde verden fra klimakatastrofen, men det er verken fortalt på en bra måte eller særlig engasjerende – jeg dundrer jo bare rundt og løser gåter som har null med noe av dette å gjøre.
https://www.youtube.com/watch?v=FXX1bYpioAM
Det er ikke en lang affære heller, knappe tre timer om du går for å gjøre alt som tilbys, men det er helt greit for meg – spillet hadde egentlig tømt registeret sitt mot slutten, og da var det greit å runde av.
Om noe så anser jeg det som et stort pluss at spill makter å sette strek på egen hånd!
Så Sad Owl Studios fant en god hook her, en ny måte å leke med dimensjoner og perspektiver på som ikke bare ble en glorifisert tech-demo.
«Viewfinder» byr på skikkelig hjernetrim og moro, og er et flott tilskudd til den voksende «mind bender»-sjangeren.
Spillet er ute nå til PC (testet) og PlayStation.
