Hvordan tar man en spillserie som har holdt koken i et drøyt tiår videre? Det er jo fortsatt tennis, slik det har blitt spilt siden 1800-tallet, vi snakker om.
«Virtua Tennis 4» byr på en rekke nyheter og tekniske fremskritt. Ikke minst i forhold til støtten for bevegelsesstyrt spilling gjennom Kinect (Xbox 360) og Move (PlayStation 3). Spillet tilbyr dessuten 3D-grafikk på Sonys konsoll, samt støtte for Wii MotionPlus.
Både i pose og sekk, altså.
Karrieredelen har fått en kraftig overhaling, og fremstår mye slankere og mindre omfattende enn vi kjenner fra tidligere. Borte er jordkloden spekket med ulike utfordringer. Nå har du i stedet en brettspillinspirert affære foran deg, der du flytter en brikke på taktisk vis – enten for å oppsøke nærmeste turnering, treningskamper eller fokuserer på å trene opp din spillfigur gjennom de absurde minispillene som har blitt kjennemerke for «Virtua Tennis»-serien.
Sjefen sjøl, Mie Kumagai, fortalte PressFire tidligere i år at dette er gjort fordi man oppdaget at for få hang med gjennom World Tour-karrieremodusen til at de fikk gleden av å nå toppen. I år ville spillskaperne gjøre noe med nettopp dette.
En forenklet eller fordummet karrieredel?
Fordelen med nye World Tour er at du nå kan «gjøre deg ferdig» med spillet på omtrent tre-fire timer. Hver av de fire delene i karrieremodusen avrundes med en finale, i en av de store Grand Slam-turneringene på hvert sitt kontinent.
Minuset er at du ikke lenger kan dyrke frem en gigant av en tennisspiller, med nøyaktig de attributtene du trakter etter. Noe av sjarmen med «Virtua Tennis» har vært nettopp dette: Å bruke timer på de samme minispillene, om og om igjen, og bli belønnet med økte egenskaper innenfor bestemte deler av spillet ditt. Når du følte deg klar, kunne du selv oppsøke turneringene som var tilgjengelig for deg – og planlegge progresjonen med større grad av kontroll.
Nå har karrieren blitt redusert til et tilfeldighetenes spill, for kort og i praksis lite variert – og det taktiske laget fra tidligere er forduftet.
For å spe på karrieren kan du oppsøke fans, signere autografer, delta på sponsortilstelninger og de sportslige arrangementene, mens du jobber deg oppover på karrierestigen, samler poeng og penger. Alt dette er med på å bestemme hvor på rangstigen du til slutt havner.
Endelig fungerer onlinedelen av «Virtua Tennis»!
«Virtua Tennis 4» fremstår overraskende likt forgjengerne når det kommer til banespillet. Foruten noen nye animasjoner (hovedsakelig knyttet til jubelscener etter å ha beseiret motstanderen), er det veldig lite nytt å spore i selve kampsituasjonene. Et spesialslag (Match Momentum) er imidlertid implementert, der du etter å ha fylt opp et meter kan lange ut et superhardt skudd. Eventuelt får testet reaksjonsevnen når motstanderen fyrer løs et slikt spesialslag mot deg.
I praksis resulterer superslaget i renspikka panikk, for i det øyeblikket motstanderen utløser et slikt går det hele i sakte film. Du ser nærbilde av denne spilleren og mister oversikt.
Det er svært gledelig at SEGA omsider har klart å sy sammen en onlinedel som fungerer! Det har ikke alltid vært tilfelle i «Virtua Tennis»-sammenheng, etter at serien tok steget over til dagens konsollgenerasjon. Mens du venter på en motspiller i lobbyene, kan du slå i hjel tid med turneringskamper mot AI-spillere i stedet for å sitte der og risikere å gå i frø. Smart!
Vi opplevde dessuten ikke nevneverdig hikk, hark eller lag mens vi spilte online. Det er uvant kost for et «Virtua Tennis» på PS3 eller Xbox 360 (onlinespillingen vår foregikk på 360, av åpenbare PSN-grunner).
Moro med Move-tennis
Spilling med Move-kontrollerne har virkelig noe for seg. Her er kameraet plassert nærmere spilleren, og følger deg på en dynamisk måte. Etter noen minutter med trening sitter denne måten å spille på, mens Kinect-spilling på Xbox 360 fremstår som en særdeles fattig trøst til sammenligning.
En stakkarslig håndflate, veivende til en av sidene, kan jo ikke gi tilsvarende presisjon som Sonys Move-kontrollere.
Både spilling med Kinect og Move gir deg litt ekstra hjelp til å beregne ballbane. Kameraet beveger seg mot nettet idet du sender ballen fra deg. Dessuten har du en hjelpelinje som gir deg indikasjon om hvordan du bør returnere en ball, og får et «omriss» av racketen og hånda når du forbereder deg på å slå.
Det vanskeligste er å være nøyaktig når du får en høy sprettball å hanskes med. Da er både lengde- og høyderetningen faktorer å ta med i regnestykket. Heldigvis finnes det nå minst ett godt tennisspill som støtter bevegelsesspilling (i tillegg til bordtennisen i briljante «Sports Champions»). Og i særklasse er Move det beste alternativet. Dette er en form for trening også - ettersom du virkelig kjenner det dagen derpå etter å ha veivet og svingt løs.
Dette gjør at vi nå kan slippe taket på alle de vonde minnene vi fikk etter at SEGA rushet ut det Sumo Digital-utviklede «Virtua Tennis 2009» med støtte for Wii MotionPlus for to år siden. Den bevegelsesstyrte spillingen er for øvrig adskilt i egne moduser, og inngår ikke i hoveddelene. Merkelig nok, spesielt når det gjelder PS3-utgaven med Move, som burde fremstå som mer enn et artig bonusspill - tatt i betraktning hvor bra det faktisk fungerer.
«Virtua Tennis 4» fordummer karriereaspektet en hel del, og omfavner «ny teknologi» som Move, Kinect og 3D-grafikk. Resultatet blir en mer tilgjengelig, men kompromissfylt affære, som både styrker enkelte aspekter ved spillbarheten og samtidig endrer i grunnvollene på en måte som enkelte «Virtua Tennis»-veteraner vil ha problemer med å døyve.
Mye er ved det samme, gamle i årets «Virtua Tennis». Grafikken er nærmest uforandret sammenlignet med de to forgjengerne, bare med litt ekstra glassur på kaka. Men under kampens hete er det fortsatt det samme gamle og solide vi forbinder med serien. Det betyr i praksis markedets beste tennisspill.
NB! Vi har anmeldt både Xbox 360- og PlayStation 3-versjonen av «Virtua Tennis 4».
