For Nintendo er Wario den første kandidaten de går til når noen har en absurd idé til et spill Mario selv ikke har anledning til lede hovedrollen i.
«WarioWare»-serien kan på så måte sees på som enkeltstående samlinger av alle disse absurde idéene – oftest servert i kjappe sekvenser med enkle mikrospill der gode reflekser er viktige egenskaper å ha.
SPILLFABRIKK I BAKLOMMA
Morsomme spill kommer først og fremst fra gode idéer, noe Intelligent Systems og Nintendo har prøvd å få frem med «WarioWare»-serien.
I «Wario Ware D.I.Y.» (Do It Yourself) gir de imidlertid deg kontrollen som spilldesigner, og oppfordrer derfor til å slippe kreativiteten løs.
Verktøykassen kan virke omfattende. Men selv om kompleksiteten langt fra overgår lignende titler, som «Little Big Planet», finner du fort ut at det faktisk fungerer i spillets favør.
Hovedfokuset ligger helt og holdent på den kreative prosessen. Utfordringen blir å oppdrive gode idéer til oppgaver og mikrospill, samtidig som du tenker i det små.
Som serien har vist siden dag én er minimalisme nøkkelordet, og har du prøvd deg på spillene før vet du nøyaktig hva slags absurde eller banale konsepter Wario forventer av deg.
Vann blomstene, sprekk ballongen, stikk fingeren i nesa – de fleste spillene er like enkle som de høres ut, og krever som regel kun en eller annen triviell respons fra pennen din. Det hele skjer på noen få sekunder, så problemet er gjerne å identifisere problemet kjapt nok før tiden renner ut.
IDÉMYLDRING PÅ REISEFOT
Wario og assistenten hans er heldigvis mer enn villig til å lære bort industriens hemmeligheter til deg.
Det er faktisk flere timer med læremateriale tilgjengelig hvis konseptene virker for abstrakte for deg – uten at spillet er spesielt beregnet på verken nybegynnere eller viderekommende.
Skuespillet mellom de to figurene er i tillegg sjarmerende og underholdene, så du trenger ikke være redd for å kaste bort tid på tørre manualer.
Viktige momenter terpes på konstant, og ofte brukes Wario som syndebukk for mislykkede forsøk til å forklare hvordan ting skal og ikke skal gjøres.
«Wario Ware D.I.Y.» tilbyr selvsagt også en hel haug med ferdiglagde småspill du kan meske deg med – selv om sjansen er stor for at du heller bruke disse som kilder til å importere objekter til dine egne prosjekter.
Om ikke annet er de inspirerende og definitivt gode å ha hvis du lider av litt hjerneteppe eller har gått tom for idéer.
Alt tatt i betraktning er det vanskelig å se for seg at utviklerne kunne gjort noen særlig bedre jobb. Idéen virker ypperlig for serien generelt, så det er fristende å håpe på at utviklerne inkluderer lignende muligheter i senere varianter av serien.
ENKELTHETEN RÅDER
Brukergrensesnittet er dessverre alt for rotete og uintuitivt for sitt eget beste, men flyter til tross aldri over med for mye funksjonalitet.
Det er enkelt å komme i gang så fort du har lært deg det grunnleggende, og det skal ikke mange timene til før du pumper ut grafikk og musikk som rent maskineri.
Rutinene og reglene for hvert enkelt spill programmerer du i tillegg selv ved å sy sammen enkle setninger ut i fra noen forhåndsbestemte strenger. På si finner du også noen relaterte småutfordringer som lærer deg å tenke ut av boksen.
Grafiske objekter kan klippes og limes for å lage enkle animasjoner, mens et helt musikkstudio gir deg tilgang til lydeffekter av forskjellige slag samt muligheten til å sette sammen flere spor i større komposisjoner.
Alt blir uansett godt illustrert med visuelle forklaringer underveis, så det eneste du trenger å gjøre er å trykke deg gjennom de forskjellige stegene fra å velge navn på produktet til å peke ut hylleplass i butikken.
Prikken over i-en skulle da selvsagt være muligheten til å dele disse endelige produktene dine med omverdenen. Kjenner du imidlertid til Nintendo sine kronglete rutiner for slike ting, vil du sannsynligvis heller bare ende opp med å byttelåne DS.
Spill som «Scribblenauts» og «Little Big Planet» kan fort bli veldig omfattende for de som kun er middels interesserte, og som ikke har haugevis med timer til rådighet bare for å pumpe ut en prototype.
«WarioWare: D.I.Y.» unngår dette bevisst med sitt lille format, og lar deg få se utfallet av arbeidet og kreativiteten du investerer nærmest umiddelbart etter at en idé slår rot.
Resultatet er at du personifiserer produktet på en helt spesiell måte. Det å senere få prøvd disse spillene som del av en tilfeldig sesjon er utrolig tilfredsstillende og gir også motivasjon til å fortsette karrieren din.
Du får kanskje ikke muligheten til å sparke designstjernene dine ved prosjektenes slutt, men «Wario Ware: D.I.Y.» er fortsatt det nærmeste du kommer rollen som profesjonell spillprodusent og designer på det håndholdte formatet.
