(PressFire.no): Etter skolemassakren i Florida forrige uke har amerikanske politikere lagt seg i selen for å peke mot dataspill som en mulig grunn til de meningsløse drapene.
For bare noen dager siden gikk Kentucky-guvernør Matt Bevin ut og sa at spill «hyller slaktingen av folk». Han mente enkelte spill simulerte skoledrap og ga «ekstra poeng for å drepe noen som ligger på gulvet og trygler for livet sitt».
Sist ute er ingen ringere enn USAs sittende president, Donald Trump. I et møte i det Hvite Hus forklarte Trump at han ønsker større fokus på populærkultur og deres påståtte påvirkning av barn.
- Vi må se på internett, fordi mange fæle ting skjer med unge barn og unge sinn, og sinnene deres blir formet og vi må gjøre noe med kanskje det de ser og hvordan de ser det, sa han i møtet.
- Og også dataspill. Jeg hører flere og flere folk si at mengden vold i dataspill virkelig påvirker tankene til unge personer.
Han kom også med et hjertesukk over filmbransjen, og påpekte at barn ofte får lov til å se filmer som inneholder vold så lenge det ikke er noe sex der. Presidenten foreslo at spill og filmer kanskje burde aldersmerkes.
Dataspill har blitt vurdert og aldersmerket i USA av ESRB siden 1994. Filmer har blitt vurdert og aldersmerket av MPAA siden 1968.
Vil skatte voksenspill
Samtidig som Trump mener dataspill og filmer påvirker barn i negativ retning, sier Rhode Island-politiker Robert Nardolillo at han skal komme med et lovforslag som vil skatte voksenspill ytterligere.
Ettersom stater ikke kan bannlyse salg av enkelte spill til barn, så ønsker politikeren å istedet få inn penger som kan «motvirke aggresjonen spillene kan skape».
Han foreslår å legge ti prosent ekstra på utsalgsprisen til spill med aldersmerkingen «M» (17-årsgrense), og at pengene skal gå til skoler for å betale for «veiledning, mental helse-programmer og andre konfliktløsende aktiviteter».
- Det finnes bevis på at barn som spiller voldelige spill i ung alder blir mer aggressive enn de som ikke gjør det, skriver Nardolillo i en pressemelding.
I strid med forskning
Begge uttalelsene er i strid med mye av dagens forskning på feltet.
Det er nemlig gjort en del forskning på korrelasjonen mellom vold i spill og vold i det virkelige liv, der metastudier peker mot at det ikke er noen særlig påvirkning. Noen studier viser at sportsspill, ikke voldsspill, kan gi økt aggressjonsnivå.
I 2014 gikk psykologiprofessor Christopher Ferguson ved Stetson Universitet ut og ba folk i viktige politiske stillinger å slutte å legge skylda på dataspill. I en omfattende studie konkluderte teamet hans at det neppe var noen sammenheng mellom å spille voldelige spill og å utføre vold.
Dersom spill gjorde folk voldelige ville vi sett en økning i voldsbruk blant unge i takt med at voldelige spill ble mer populært, ifølge Ferguson. Istedet fant studien at voldsbruken hadde gått noe ned.
- Denne forskingen kan kanskje hjelpe samfunnet med å fokusere på de tingene som virkelig gjelder, og slutte å bruke unødvendige ressurser på å forfølge moralske agendaer med liten praktisk verdi, tordnet forskerne.