Norske forskere helt uenige om «dataspillavhengighet» som diagnose

(PressFire.no): Det ble denne uken kjent at Verdens Helseorganisasjon (WHO) har valgt å gå videre med «dataspillavhengighet» som offisiell diagnose i den nye og oppdaterte veiledelsesmanualen for sykdommer: ICD-11.

Det skaper sterke reaksjoner fra spillbransjen, som har gått sammen om en felles front mot diagnosen, og samtidig vid splittelse i forskermiljøene.

- Trist

Den norske spillforskeren og professoren Espen Aarseth ved IT universitetet i København mener WHO gir etter for mediepanikk:

- Det er trist å se at WHO blir offer for mediapanikk, og ikke er i stand til å foreta ordentlig studier før det kommer til for tidlig konklusjon, sier Aarseth.

- Jeg er glad for at jeg aldri ble diagnostisert med leseavhengighet eller tv-avhengighet da jeg var ung, for jeg brukte uforholdsmessig mye tid på disse tingene da jeg var tenåringen.

Aarseth var en av 28 forskere som la inn en offisiell «protest» mot forslaget om diagnosen da det ble kjent i starten av januar. Der mener de blant annet at forskningen er for dårlig for en offisiell diagnose og sløsing med ressurser i helsevesenet.

Psykolog og forsker, Rune Mentzoni ved Universitetet i Bergen, er en av dem som har levert studie om dataspillavhengighet. Han forteller til PressFire at han ikke kjenner seg igjen i framstillingen av at dette handler om mediepanikk.

- Det har etter hvert vært gjort mye forskning på dette feltet. Kun pengespillavhengighet har bedre forskningsgrunnlag når det er snakk om ikke-kjemiske avhengigheter.

- Det er også på det rene at behandlingsapparatet jevnlig mottar henvendelser hvor denne typen problemstilling er fremtredende.

Mentzoni merker seg også at kritikken mot diagnosen i hovedsak kommer fra medievitere og mediepsykologer.

- Psykologer med behandlingskompetanse har vært langt mer positive.

- Kritikken om at det mangler «ordentlige studier» er dessuten vanskelig å forholde seg til når det ikke er nærmere presisert hva som savnes før man eventuelt kunne vært enige om at en diagnose trengs, sier han og påpeker at han blir litt provosert av påstanden om «mediepanikk» og «dårlig forskning».

- Det er ikke veldig hjelpsomt for diskusjonen.

Mentzoni mener også det er mye forvirring rundt hva diagnosen er og ikke er.

- Den handler heller ikke om at det er farlig å spille mye. Tidsbruk på spill er faktisk ikke nevnt som kriterium i noen av manualene.

Du kan lese mer om selve diagnosen i vår sak her.

Medietilsynet: - Vær forsiktig med å bruke begrepet «spillavhengighet»

Medietilsynets direktør, Mari Velsand, mener at diagnosen som psykisk lidelse kan være en nyttig avklaring for berørte, behandlere og pårørende fordi det kan gjøre det enklere å få hjelp.

- Samtidig er det viktig å være klar over at ut fra de kriteriene WHO har satt, kommer det til å være en ganske høy terskel for å få en slik diagnose.

Hun forklarer videre at definisjonen «dataspillavhengig» må brukes med forsiktighet.

- Dataspillavhengighet bør forbeholdes personer som er utredet og har fått diagnosen, for å unngå unødig stigmatisering av barn og unge som bruker tid på dataspill, uten at det kan regnes som et avhengighetsproblem.

– Samtidig kommer begreper som risiko- og problemspillere fortsatt til å være relevante, fordi mange opplever problemer med spillingen sin uten at det er alvorlig nok til å få en diagnose som avhengig.

- Ikke still diagnose selv

Psykologen og spillforskeren Rune Mentzoni legger også vekt på at foreldre ikke bør stille diagnose selv.

- Det alle foreldre bør være klar over er at spill fortsatt er en sunn hobby, en positiv aktivitet som gir massevis av underholdning, interessante opplevelser og i de fleste tilfeller også sosialt samvær.

- Den nye diagnosen endrer ikke på det, og foreldre bør absolutt ikke begynne med diagnostisering av sine barn fordi de skulle ønske at barna heller lekte med Lego eller driver med turn.

Det hører også med til historien at Medietilsynet i høst la ut en egen opplysningsside om problemspilling, hvor de også avslørte at antall henvendelser for problemspilling er synkende og dreier nå også mer mot generell skjermbruk og sosiale medier.