(PressFire.no): Kulturdepartementet holder på å utarbeide en dataspillpolitikk som skal forme hvordan de jobber med dataspill fremover, og har i det siste hatt møter og samlet en rekke innspill til hvordan denne politikken skal utformes.
Når politikken nå skal legges, er det for perioden fram til og med 2022. Det er med andre ord viktig at det gjøres skikkelig.
Dataspill er ikke noe nytt og eksotisk mer. Dataspill som konsept er over 60 år gammelt, og det er nesten 50 år siden det første kommersielle spillet kom ut. Dataspill er blitt viktig for mange, og er kultur, underholdning, næring, politikk, læring, historie og kunst.
En politikk for det er kjærkomment – det trengs nå som rundt halvparten av befolkningen spiller aktivt.
Etter lang tid med øredøvende stillhet fra politikerne er det gledelig at spill er blitt dratt opp på agendaen igjen, men vi i PressFire har lagt merke til at dialogen sjeldent dekker alle aspekter av dataspill som kulturuttrykk.
Når dataspill omtales av politikere har det ofte handlet om spillutvikling, e-sport eller at spill har potensial for læring. Men dataspill er mer. Så veldig mye mer.
Vår appel til Kulturdepartementet er derfor: Ikke glem resten av oss.
Dataspill avler et engasjement ulikt det vi ser i noe annet kulturuttrykk. Subkulturer av dataspill har egne subkulturer, der utrolig mange mennesker deltar aktivt innenfor en rekke sjangere. Større eller mindre fellesskap har poppet opp i kjølvannet av dataspillenes inntog, som holder på med svært forskjellige ting – men alle med en felles interesse for mediet.
PressFire har et håp om at Kulturdepartementet ikke glemmer de som klipper, syr og snekrer fantastiske cosplay-kostymer, eller de som bruker mye tid på å skrive fan-fiction om spill.
Ikke glem de som driver spillklubber, de som arrangerer datatreff, de som lager spillvideoer eller podkaster, de som casemodder, de som har retro-samling som lidenskap, eller de som jager hundredeler i speedrunning.
Dataspill som kultur favner også de som hacker og modifiserer spill, de som produserer fantastiske demoer, skrur på arkadekabinetter, lager custom hardware og som utstyrer egne VR-rom. Det inkluderer de som rollespiller i nettspill, de som skriver om dataspill, de som lager nydelig chiptunes-musikk, de som overklokker, de som drifter og deltar i spillfora og de som arrangerer messer.
Og selvfølgelig også de som lager dataspill, de som spiller e-sportspill – og de som ganske enkelt sitter i sofaen og spiller.
Nå som strategien for fremtiden skal legges er det viktig å være raus med inkluderingen. Dere skal forvalte dataspill som kulturuttrykk. Ikke glem oss.