(PressFire.no): Et stykke inn i den Kickstarter-finansierte dokumentaren «Indie Game: The Movie» spør regissør Lisanne Pajot hva som vil skje om spilldesigner Phil Fish ikke klarer å fullføre «Fez».
Han svarer:
- I would kill myself. That's my incentive to finish it. Then I get to not kill myself.
Det kunne vært en spøk eller overdrivelse, men Phil virker såpass alvorlig at man blir redd for å mistro ham.
Det er den typen hudløs uttalelse som det er lett å bli satt ut av, men så har også Pajot og filmens andre regissør, James Swirsky, kommet svært tett innpå de uavhengige spillskaperne de portretterer.
Uventet sårhet
Spillere vil nikke gjenkjennende til navnene som utgjør filmens kjerne: Jonathan Blow med «Braid». Phil Fish og «Fez». Edmund McMillen og Tommy Refenes med «Super Meat Boy».
Vi møter dem alle forholdsvis sent i prosessen (etter utgivelse og suksess i Blows tilfelle), men på et tidspunkt hvor mye ennå står på spill.
De er forskjellige, men har til felles at de lager spillene sine alene (selv om Blow har grafikkhjelp og Fish programmeringshjelp). De legger alt de er, kropp og sjel, inn i det de skaper. Det finnes en uventet sårhet her. Unge kunstnere som sulter seg fordi de drømmer om å kommunisere med omverdenen på sin helt spesifikke måte.
Gjennom kode, gjennom spillmekanikker, gjennom grafikk.
Strippet ned fra de store spillselskapenes team på flere hundre mann blir spillskapingen dypt personlig. Her kommer vi under huden på et knippe mennesker som opplever verden på en annen måte enn folk flest.
Les også: Våre anmeldelser av «Fez» og «Super Meat Boy».
Gjenskapte barndommen sin
Joda, Jon Blow er som en spillutgave av «Big Bang Theory»-Sheldon fra virkeligheten, et litt for skarpt sinn med ord på seg for å være et eneste digert ego.
Men det er vanskelig å ikke føle med ham når han forklarer hvordan «Braid» i bunn og grunn var et blipp han sendte ut i verden for å finne artsfrender.
Da handler det ikke om ego, det handler om å finne noen der ute det er verdt å forme et sosialt bånd med.
Den overveldende rosen oppleves som overfladisk pjatt og misforståelser, smart illustrert ved å kryssklippe en flirende Soulja Boy på YouTube som tester spillet («It's about this lil' guy in a suit! He just walkin' round jumpin' on shit!») med gravalvoret til Blow.
Edmund gjenskaper entusiasmen han kjente i barndommen med «Super Meat Boy» og risikerer forholdet med kona, mens Tommy drømmer om å gjøre foreldrene gjeldsfrie.
Når de panegyriske anmeldelsene dukker opp, begynner Tommy å grine fordi han ikke takler det.
- I've been weird all my life about stuff.
Fokus på folk
For Phil handler «Fez» om å sette verden sammen igjen etter at han føler at livet hans har gått i stykker de to siste årene.
På toppen av at faren fikk kreft og at dama gikk fra ham sliter han med en tidligere forretningspartner som har makt til å stoppe hele prosjektet.
Her bygges en gnagende spenningskurve, til tross for at de fleste av oss er velkjent med utfallet. Med fokus på folk fremfor tekniske spissfindigheter unngår også «Indie Game: The Movie» å ekskludere seere som aldri har rørt en spillkontroll.
Det blir lett å la seg rive med i nevrosene og neglebitingen som oppstår på veien mot utgivelse av spillene. Ikke minst fordi Jim Guthrie, mannen bak musikken til glimrende «Sword & Sworcery EP», sukrer handlingen med varme elektroniske melodier som tilfører nerve på subtilt vis.
Bildene (skutt med digitalt speilreflekskamera) er i stadig bevegelse. Pajot og Swirsky har forelsket seg i hyppige små kamerakjøringer for å gjøre ellers statiske situasjoner med folk som sitter og spiller eller prater litt mer dynamiske.
Noen vil finne det distraherende, men dette er mest en smakssak. Sluttresultatet er uansett svært pent. Skarpt, fargerikt og proppfullt av små detaljer som ser nydelig ut når man laster den ned i full HD.
Filmens skapere selger dokumentaren direkte fra hjemmesiden sin, sympatisk nok uten kopibeskyttelse. Bare ett aber: Siden dette uansett er den første gangen de fleste av oss får se den (ellers har den bare vært vist på festivaler og spesialvisninger) kunne det vært en idé å oppdatere slutten en smule før slipp.
Det er tross alt ingen som går rundt og lurer på hvor det blir av «Fez» lenger.
NB! «Indie Game: The Movie» kan kjøpes via filmskapernes hjemmeside, på iTunes eller Steam.
