(PressFire.no): Det er nesten umulig å beskrive «Rogue Legacy» uten å nevne «Spelunky».
Ikke fordi det nødvendigvis er klin likt, selv med en del likheter mellom seg. Men fordi det er en innlysende forgrening av konseptet – en videreutvikling av ideene bak.
Jeg har to måter å utdype hva «Rogue Legacy» dreier seg om. Enten kan jeg begynne å dra paralleller i spillmekanikk og overbevise deg om at dette faktisk er arvtageren til «Spelunky». Jeg kan fortelle deg at det er et 2D-spill som veier opp en svimlende vanskelighetsgrad med søt grafikk og en humoristisk tone. Jeg kan fortelle deg at det involverer masse fekting med sverd, prøving og feiling.
Og jeg kan fortelle om jerngrepet du blir sittende i som spiller der du bare må spille én gang til.
Men det er kjedelig, så det gidder jeg ikke.
En rettmessig arvtager
En mer riktig måte å angripe problemstillingen på, er ved å forklare hvor genialt spillet tilpasser tema om arv og gener i en sjanger som i aller høyeste grad handler om å formidle lærdom og egenskaper til nye generasjoner eller runder med spill.
«Rogue Legacy» tar dette til et eksplisitt nivå, ved at du bytter mellom å spille som det ferskeste leddet i en familie med sprøstekte krigere som av en eller annen grunn bare må storme borgen til naboen.
For hver gang du dør – og det kommer du til å gjøre mye – tar du kontroll over avkommet til helten du spilte tidligere, med de karakteristikkene og materielle godene arven hans eller hennes måtte ha.
På en måte videreformidler mekanikken hvordan trekk arves nedover familiebåndet. På en annen side er det bare en kreativ, finurlig måte å snike seg rundt sjangerrestriksjonen som sier at permanent død alltid skal robbe deg for alt du har jobbet for fram til det punktet.
Systemet funker uansett storartet når det kommer til en «roguelike», fordi evnen til å forebygge og gjøre ting enklere for senere spill er et utrolig godt insentiv til å prestere. Samtidig gir systemet deg klar beskjed om at du ikke egentlig bør ha noen illusjon om skjebnen til din nåværende figur.
Han eller hun vil dø – spørsmålet er bare hvor mye rikdom og heder du kan dytte videre, og eventuelt hvor lenge du må utforske familietreet før du finner den rettmessige helten som faktisk kommer seg gjennom labyrinten.
Jeg har ikke funnet den personen enda.
En familie med krigere
Hva arver du fra gang til gang? Vel, smeden din sørger for at det du måtte ha samlet opp av blåkopier til nytt utstyr og våpen ligger tilgjengelig for hele familien. Hva du faktisk utruster deg med varierer jo fra familiemedlem til familiemedlem etter hva spisskompetansen og klassene deres er.
Du har nemlig ikke direkte finkontroll over det neste avkommet du spiller som. I stedet velger du ett av tre søskenbarn, og lever med hva enn slags karakteristikker og jobber det er de har under beltet sitt.
Ender du opp som en barbar eller ridder, vil du sannsynligvis bytte vekk fra magikerkostymet faren deres brukte i sitt eventyr gjennom borgen. Og for klarhets skyld så er faren din da magikerfiguren du spilte for fem minutter siden, men ikke klarte å holde i livet da du sendte ham med fjeset først ned i en avgrunn med skarpe pigger.
Alle disse karakteristikkene og klassene betyr noe for hvordan du tilnærmer deg utfordringene, siden de modifiserer grunntrekkene resten av familien har bygget opp gjennom spillet.
OCD, Alzheimers og nærsynthet
En fargeblind eller nostalgisk magiker ser skjermen i svart og hvitt eller sepiatoner. En eventuell dement søster vil se monster der det ikke eksisterer noen. Etterkommeren hennes ender kanskje opp som en ninja med hypokondri – da tror han at han tar hundre ganger så mye skade som han egentlig gjør.
Litt kinkig, hvis han tilfeldigvis også lider av gigantisme og sliter med å dukke unna prosjektiler.
Noen karakteristikker er langt verre enn andre. Finner du en arvtager med ADHD, betyr dette at du kan storme gjennom spillet i toppfart – en kjempefordel, særlig for de offensive klassene som snikmorderen.
Har hun derimot kronisk vertigo, må du vende deg til å spille «Rogue Legacy» opp ned; eller uten oversikt over helsetilstanden din hvis hun i tillegg har en usedvanlig høy smerteterskel.
Siden nestemann i blodslinjen arver økonomien fra den forrige sarte sjelen, er det viktig å bruke gullet på noe før du følger i din far eller mors fotspor.
Problemet er at du aldri helt vet hvordan borgen er utformet før du setter føttene dine innenfor dørene – og før du i det hele tatt kommer så langt må du gjennom tollen og tømme lommene for alt gullet du måtte ha til overs.
Jeg liker å se på disse pengene som jeg ser på sjelene i «Dark Souls». Du vil gjerne investere dem i noe håndfast som faktisk kan arves videre. Du vil tross alt ikke ende opp slik Sir Johnny gjorde, den ubrukelige ninjaen med tunnelsyn, som måtte betale tusenvis av gullmynter i toll fordi han glemte seg bort og sparket ned døra på borgen før han hadde handlet nye sko.
Ok, kanskje det var min feil, da.
NB! «Rogue Legacy» er lansert til Windows. Utviklerne jobber med versjoner til OS X og Linux.
