Helt siden utviklerne i Harmonix begynte å vise frem spillet og de første videoene ble sluppet, blant annet den superlekre introen, har vi etter hvert skjønt at vi sto overfor et helt unikt produkt i musikkspillsammenheng.
Prosessen med å lage «The Beatles: Rock Band» varte i over to år, og nå er resultatet her – samtidig med at hele Beatles-katalogen foreligger i to lekre samlebokser med remastret lyd og en voksen pris. Du må ut med over 2000 kroner, enten du går for stereoboksen eller litt mer om du ønsker alle Beatles-platene i mono – slik de opprinnelig var ment å låte.
Les også: Vi møtte spillutviklerne på E3 i sommer.
«The Beatles: Rock Band» har også fått oppusset lyd. Giles Martin, sønnen til Beatles-produsent George Martin, har sunket ned i skattekistene for å legge masteropptakene til rette for musikkspillet – og opplevelsen du får er på mange måter nok til å slå pusten ut av deg.
Dessuten introduserer spillet for første gang i musikkspillsammenheng trestemt vokal, noe som gjør at opptil seks personer kan musisere sammen. Dette setter høye krav til de du inviterer hjem på Beatles-konsert, for til tross for en opplæringsdel er dette vanskelig å mestre – og kan potensielt påkalle naboers vrede.
Under vår test på E3 i sommer, der utviklerne i Harmonix selv sang og man hadde monitorer spredt rundt på scenen, fikk man fort gåsehud. Så kjenner du noen sangstjerner, skynd deg å inviter på Beatles-kveld hjemme hos deg til helga. Får du harmoniene til å sitte og trestemte godbiter triller ut av høyttalerne dine, har du en utrolig opplevelse foran deg.
NY LYDMIKS AVDUKER DETALJER
Lydsiden av spillet er imponerende. Flere av låtene står frem på en måte som gjør at detaljene stikker ut.
De blir på mange måter som nye bekjentskaper. Spesielt imponerer bassgangene i flere av låtene. De var langt morsommere å spille enn man først kunne tro.
Jeg trodde jeg hadde hørt nok Beatles opp gjennom årene til å ha en viss følelse for hva vi kom til å få servert i spillet.
Her finner du alle låtene i spillet.
Men detaljrikdommen selv på de enkleste poplåtene fra den tidlige delen av karrieren, avduker nyanser som til nå har ligget litt skjult i produksjonen.
Gjennom syv vanvittig kreative år, lagde Beatles hele 13 album – fra debuten med «Please Please Me» i 1963 til «Let it Be» i 1970. Spillet spenner over hele karrieren og inkluderer til og med medleyen «Within You Without You/Tomorrow Never Knows» fra «Love»-skiva som ble utgitt i 2006.
45 låter senere, medberegnet «Abbey Road»-låta «The End» som låses opp når du har fullført historiemodusen, så har du på mange måter rundet spillet. Selvsagt kan du gå tilbake og låse opp memorabilia og spille låtene bedre. Du har også en onlinedel som minner om det vi har fått i Rock Band-sammenheng til nå, men karrieredelen er over på få timer.
Det er litt tynt. «Guitar Hero 5», som også er ute denne uka, har 85 sanger – og også de to Rock Band-spillene til nå har brukt å ha mer på lager enn dette.
Resultatet er at du har rundet karrieredelen på omtrent fem timer – og du skal virkelig være Beatles-fanatiker om du finner motivasjon i å gå tilbake for å låse opp fotografier eller annet småplukk myntet på de mest beinharde fanatikerne.
Har du et kredittkort som bugner og føler det mangler Beatles-favoritter i spillet, finnes det håp. For Harmonix ruller ut plenty Beatles-låter som nedlastbart innhold i tiden som kommer. Først ut er «Abbey Road» i oktober.
Det trekker litt ned at det ikke finnes flere motivasjonsfaktorer enn å samle skarve fotografier.
VANSKELIGHETSGRADEN ER JEKKET NED
Mens vi snakker om skraper i lakken, kan vi like godt nevne det som for meg står som det største problemområdet med «The Beatles: Rock Band».
Det å i det hele tatt få rettighetsholderne til Beatles-arvesølvet med på denne idéen, er godt gjort, men det har utvilsomt ført til at Harmonix har måtte inngå noen kompromisser på veien.
Her kan du for eksempel ikke besudle Beatles-låtene med å improvisere trommesoloer underveis, og heller ikke stille effekter på bass eller gitarer.
Wah-wah eller vreng på «Eight Days a Week» er muligens ikke kledelig eller smakfullt, men hadde vært et element som har gjort Rock Band-spillene mer levende.
Du kan dessuten ikke importere låter mellom de ulike Rock Band-spillene til dette, eller for den saks skyld nyte godt av alle sangene du har handlet mellom utgivelsene i «The Beatles: Rock Band». Det brer seg en klinisk, kontrollert og steril stemning underveis.
Tabbene folk gjør underveis lager ikke arr i låtene på samme måte som før, og lydnivåene på de ulike instrumentene skal kle helheten mer enn det er rock ’n’ roll fiskeboll-stemning. Også dumt at man heller ikke kan gå inn og sette opp volumet på hvert instrument individuelt - bare kollektivt justere musikk, bakgrunnsstøy (les: hylende fans) og lignende.
Da vi testet spillet med full bandbesetning, ble det overraskende få øyeblikk da man virkelig lot seg rive med og drømme seg bort på grunn av den nevnte kliniske atomsfæren. «While My Guitar Gently Weeps» og nest siste låt, «I Want You (She’s So Heavy)», ble imidlertid to hederlige unntak. Da kunne man se det hvite i øynene på gitaristen, og han som trakterte bass vugget med hoftene og alt var som det burde være...
Vanskelighetsgraden er dessuten jekket ned et godt hakk sammenlignet med «Rock Band» og «Rock Band 2». Ikke uventet, for på E3 i sommer utbasunerte utviklerne at de satser på å nå en bredere målgruppe med dette spillet sammenlignet med andre musikkspill.
Men det er nok av utfordringer å bryne seg på om du er en kløpper på plast. Expert-modusen ligger alltids klar om du føler deg beredt.
LANG STUDIOTID
Alle låtene, minus én, er tilgjengelig fra start første gang du smekker inn disken.
Bare «The End» mangler, en sang du låser opp etter å ha vært gjennom karrieredelen.
Og for en karrieredel det er.
Du starter med Cavern Club i hjembyen Liverpool, derfra går turen til de berømte opptredene hos Ed Sullivan i 1964, hysteriet på Shea Stadium, Budokan og avslutter med takkonserten på Apple Corps-bygningen i London.
Før den tid har en stor bit av spillet funnet sted i Abbey Road-studioet – hele tyve låter (inkludert bonuslåten «The End»).
Og det er også i Abbey Road-segmentet av spillet du finner de mest spennende visuelle kulissene og fargerike animasjonene. Dette er den delen av spillet som virkelig skinner, og hever lista for fremtidige musikkspill.
Ikke bare er Ringo, Sir Paul, John og George portrettert mer virkelighetstro enn vi har sett figurer i Guitar Hero eller Rock Band til nå, men da Beatles sluttet å spille live og i stedet dro inn i studioet åpnet det for en heftig utfordring til Harmonix:
Hvordan lage interessante kulisser til denne delen av Beatles’ karriere?
Dette var på mange måter også den mest fargerike delen av karrieren, rent musikalsk, med album som «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band», «Abbey Road» og «The White Album».
Harmonix-teamet har her overgått seg selv når det gjelder å lage psykedeliske kulisser, fargerik 3D-video som ruller i bakgrunnen og har skildret epokene og kostymene på spektakulært vakkert vis.
Det hele er så lekkert at du nesten glemmer å fortsette å spille.
Det som «The Beatles: Rock Band» mangler av musikalsk spontanitet - du kan ikke engang oppnå særlig improvisasjon ved å dra vib-armen på gitaren - tar spillet igjen i storslått artistisk kreativitet og tilnærmer seg katalogen til Beatles med ærbødig respekt.
Resultatet er et spill som til tross for få låter, og fraværet av selvfølgeligheter som «Help!» og «All My Loving», gir deg et bra tverrsnitt av all musikken Fab Four har lagd, og alle fasene de gikk gjennom musikalsk.
Uansett hvilket forhold du måtte ha til Beatles fra før, gir spillet deg en oppvekker. Bak de mest kjente hitene finnes skatter du neppe har et like nært forhold til, mens nybegynnere til Beatles får en suveren måte å oppdage musikken på.
Hadde Harmonix fått viljen sin og fått lov å implementere litt mer spontanitet og sjel i forhold til det å faktisk spille låtene, hadde vi endt opp med en høyere karakter enn en svak femmer.
PS: Vi har testet Xbox 360- og PS3-versjonene av spillet. «The Beatles: Rock Band» er ute 9. september til PS3, Xbox 360 og Wii.
