Noe av det aller mest imponerende ved 2008-sjarmbomben «Little Big Planet» var måten kreative spillere kunne bygge og lage mer innhold til spillet.
Utviklerne i Media Molecule ville fortsette å videreutvikle spillet, sa de så sent som høsten 2009 – overraskelsen var derfor stor da de like etter annonserte oppfølgeren.
Det er like greit, for «Little Big Planet 2» er en stor videreføring av spill, skap, del-konseptet. Det er teknisk overlegent forgjengeren, og mye, mye mer ambisiøst.
Omtrent tre millioner brett er blitt lagd siden 2008 - disse finner du til alt overmål igjen også i «Little Big Planet 2».
- En spillplattform, ikke bare et plattformspill
Det er som om Media Molecule i løpet av disse to årene har pønsket ut en plan for hvordan de skulle prøve å overgå seg selv, og lage et fundament som skal oppfordre til kreative bidrag i mange år fremover.
For å lykkes med dette måtte utviklerne lage en kraftigere grunnmur, som bare kunne oppnås gjennom å lage en ren oppfølger. Du kan nå ta i bruk avanserte verktøy for å lage dine egne spill i selve spillet. Altså ikke bare brett, slik som i «Little Big Planet».
Sony omtaler ikke uventet oppfølgeren som lanseringen av en spillplattform – ikke bare et plattformspill.
Spillmotoren er rustet kraftig opp, slik at du også kan «programmere» andre figurer, lage skytespill, bilspill eller leke deg med nye gjenstander og langt flere muligheter. I betaversjonen som startet sist høst har vi kunnet se spor av dette allerede, det kryr av brukerskapt innhold av høy kvalitet som fungerer som en pekepinn på det som kommer.
Kreasjonene vi har spilt der er fantastiske! Noen har lagd en kopi av bilspillet «Micro Machines», andre har gjenskapt skytespillklassikeren «Wolfenstein» – og dette er kun begynnelsen. Det er bare å glede seg til å se og spille alt som kommer nå etter lanseringen i slutten av januar. Det er forresten verdt å trekke frem at måten alt det brukerskapte er sortert og presentert på, er ryddigere enn i «Little Big Planet».
I historiedelen finner du også spor av langt mer allsidighet enn i forgjengeren. Det er en mer fokusert og strammere opplevelse, der du denne gang må redde selve spillverdenen mot en ond trussel kjent som Negativitron. Du, i rollen som Sackboy, trenes opp til å bli med i den hemmelige motstandsbevegelsen.
Utforsk menneskekroppen med Røyksopp
Sackboy svinger seg med sin nye gripeklo, du får styre gigantiske robotkaniner og kan pynte landskapet med en kakekanon. Du må også redde små Sackbots, forsvarsløse roboter som er blitt tatt til fange, samt befri en eksentrisk vitenskapsmann fra sinnssykehus. Til slutt venter selvsagt det endelige slaget mot hovedfienden.
I de forskjellige verdenene er det lagt stor vekt på variasjon, mye mer enn i det første spillet. Du klarer heller ikke å unngå å sitte der med et bredt glis underveis, for Sackboy kan utvilsomt fortsatt kunsten med å sjarmere.
Oppfølgeren overrasker deg konstant underveis: Plutselig kan spillet endre dramatisk karakter, perspektiv – til og med sjanger. Det hele er selvsagt alltid forankret i Sackboy og hans plattformeskapader, men du blir tatt med på en vanvittig reise som samtidig fungerer som en ypperlig demonstrasjon på alt du kan skape selv.
Alle verktøyene, alt du ser, spiller og opplever, kan nemlig gjenskapes og kopieres. Eller kanskje til og med overgås?
Fra å være et erketypisk plattformspill, endrer «Little Big Planet 2» ofte på spillereglene. Plutselig krympes du ned til mikrostørrelse for en oppdagelsesreise i menneskekroppen, i beste «Jakten på Nyresteinen»-stil (et brett som for øvrig inneholder instrumentalversjonen av «Vision One» fra Røyksopp).
Historiedelen lar deg også leke i tilnærmet vektløs tilstand, eller skifter brått ham til å bli et retro-inspirert skytespill. Minispillene som du kan låse opp rundt selve hovedhistorien byr på flere av disse utskeielsene, og har mest fokus på konkurranser der du spiller med eller mot en venn. For «Little Big Planet 2» er i høyeste grad fortsatt en sosial spillopplevelse, der inntil fire kan samarbeide.
«Little Big Planet 2» får æren av å starte spillåret 2011. Det føles litt tullete å begynne å snakke om kandidater til tittelen «årets spill» allerede nå, men det er ingen tvil om at Media Molecule vil stå igjen som knallsterke utfordrere når året skal oppsummeres.
Dette er plattformmoro som bare «Super Mario Galaxy 2» kan matche i forhold til kreativiteten som er representert, og med tanke på alt brukerskapt innhold som kommer til å dukke opp etter lansering er det mye mer å se frem til også.
PS! «Little Big Planet 2» lanseres eksklusivt til PlayStation 3 den 19. januar. «Sackboy’s Prehistoric Moves», spillet som støtter Move-kontrollerne til Sony og som kom ut i digital form før jul, er inkludert i «LBP 2».
PPS! Spillet er oversatt til norsk (både tekst og stemmer).
