(PressFire.no): Fotball på høyeste nivå er fantastisk. Det er uforutsigbart, fartsfylt og spekket med «umulige» detaljer fra verdens beste fotballspillere.
Denne moroa får ikke norske lag være med på. Drillos storhetstid som landslagstrener er for lengst over. Seieren over Brasil i 1998 er et vagt minne, Arne Scheies euforiske feilkommentarer når Kjetil Rekdal setter straffa bak Taffarel et fjernt ekko.
Rosenborg hadde klippekort i Champions League, nå er selv det å slå St. Johnstone ut av Europa League-kvaliken en oppgave for stor.
Hvorfor det?
Virtuell dyst
Våre egne fotballeksperter peker først på pengekarusellen. De økonomiske musklene hos klubbene i Europa har blitt så store at vi ikke makter henge med.
Men vent, hvorfor er da lille Viktoria Plzen med i Champions League, og hvorfor er Sveits’ landslag såpass solid?
Jo, fordi norsk ungdom ikke vil dette nok, sier ekspertene. Vi har det for godt her på berget, de unge orker ikke legge ned det arbeidet som trengs for å bli best – vi snakker om PlayStation-generasjonen, som heller spiller fotball i sofaen enn på løkka.
Interessant nok er begge argumentene knyttet opp mot «FIFA»-serien.
EA Sports tjener store penger på å komme med en årlig utgave av fotballspillet, mens ungdommen blir oppslukt i å knuse kompiser på den virtuelle gressmatta.
Hvorvidt dette frarøver oss fremtidige utenlandsproffer, internasjonale mesterskap og gruppespill i Europa, skal ikke jeg mene noe om her. Det jeg og alle «FIFA»-fans lurer på i disse dager, som hvert bidige år, er hva som er nytt i «FIFA 14»?
Solid grunnmur
Fundamentet i sportsspillseriene til EA Sports har jo blitt såpass sterkt at man ikke kan forvente en revolusjon ute på gressmatta. Det går heller på detaljer i spillbarhet, og å pusse på de mange modusene rundt selve spillingen.
Det mest sentrale for meg har imidlertid alltid vært, og vil alltid være, banespillet. Så la oss begynne der.
Tilfeldigheter. Det at det uventede kan skje, når som helst, er en viktig del av fotballen. Her har «FIFA 14» tatt et lite knepp på fjorårsutgaven. I år virker tilfeldighetene å være større, på grunn av en fysikkmotor som er litt mer raffinert og «klar over omgivelsene» enn tidligere.
Alle som har sett en fotballkamp vet jo at klabb og babb kan skape situasjoner og mål. Allerede i første kamp fikk jeg en kjede av feil og uheldige omstendigheter imot – som selvsagt ble mål. Jeg hadde hjertet i halsen under hele episoden og bannet høylytt da ballen rullet over streken. Likevel kunne jeg ikke la være å smile, heller.
Det er slike overraskende øyeblikk som høyner både spillbarhet og spenning, så lenge de ikke spiller en konstant hovedrolle.
Fysikk og tilfeldigheter, hånd i hånd
Jeg liker også at bruken av kropp er langt mer akseptert i dueller og nærkamper. Hvis en spiller står i veien for en som kommer i hundre, ja, da blir han rett og slett meid ned – uten at det nødvendigvis blir frispark.
Kollisjonsmotoren Impact Engine gjør jobben til gangs.
Det er når tilfeldigheter og det fysiske spillet går hånd i hånd at spillet føles mest komplett. Da er det virkelig fotball vi snakker om.
Kroppsbruk kan imidlertid også være grobunn til frustrasjon og debatt. Hvis du spiller mot en kompis og blir utsatt for både obstruksjoner og sperrer som ikke blir frispark, blir det selvsagt høylytt krangling.
For meg er slikt bare moro og sjarmerende: Selv om EA Sports prøver knallhard, klarer de ikke lage perfekte dommere. Akkurat slik bør det jo være, all den tid de ikke finnes.
Pole position
En annen ting som hever spillopplevelsen i «FIFA 14», er hvordan den kunstige intelligensen virker å ha et relativt robust og dynamisk system for posisjonering.
Datahjernen jobber i større grad i soner over hele banen, og varierer intensiteten og høyden i presset på ballfører. Det kommer spesielt godt frem når du leder og det haster for motstanderen å få en skåring.
Da presses du bakover på banen av det som fremstår som et kollektiv mer enn én og én spiller.
Akkurat dette kan kanskje bidra til mindre sløsing av tid når du spiller mot feiginger over nett, som heller tviholder på en ettmålsledelse ved å slå pasninger i den bakre firer enn å spille fotball.
Det oppussede systemet for press og posisjon virker imidlertid ikke å ta høyde for én ting: keeperen. Bare prøv å ta ham med på dribletur, jeg har i hvert fall stor suksess med å smådrible fra 16 til 16 med mine sisteskanser – keeperen virker nesten å være usynlig på radaren.
Surr med Messi og Ronaldo
Hva med ballkontroll? I fjor var fokuset veldig stort på førsteberøring. Tanken var god: Hver førsteberøring er forskjellig. For det stemmer jo.
Problemet er at det ikke blir veldig troverdig når spillere som Lionel Messi og Cristiano Ronaldo til stadighet surrer med mottak.
I «FIFA 14» er utslagene ved førsteberøring tonet litt ned, det er fornuftig av EA Sports. De fleste spiller jo stort sett med lag og spillere i verdensklasse, da forventer man også ferdigheter av ypperste kvalitet.
Jeg synes også at disse toppspillerne reagerer kjappere denne gangen.
Tidligere har enkelte kommandoer, som pasning og skudd, tatt en liten evighet fordi spilleren har vært midt i en annen bevegelse.
Dette er realistisk, men ikke nødvendigvis veldig moro. Derfor gleder det meg at Robert Lewandowski nå kan gå fra en skuddbevegelse til en 45-graders pasningsbevegelse på millisekundet.
Da tenker spillerne like raskt som deg, og det er utvilsomt et steg i riktig retning.
Flere lekre detaljer
Spillet har også blitt noe mer pragmatiske i animasjonene Det brukes flere hælspark og fikse varianter om du slår ballen til noen i en «unaturlig» posisjon i forhold til spilleren med ballen.
Enkelte ganger får man imidlertid kombinasjoner av animasjoner og moment som ikke ser bra ut, da virker det nesten som om de svever lett over gressmatta. Det er det vel stort sett bare Messi som gjør i virkeligheten.
Det er for øvrig verdt å merke seg at gjennombruddspasningen har blitt justert noe, særlig om du spiller med kjappe spisser. Den lange gjennombruddspasningen er en ren glede å bruke når du spiller mot den kunstige intelligensen. Nesten for mektig.
Mot menneskelig motstand lønner det seg også å lobbe inn i bakrom, men en slik taktikk blir raskt avslørt av kloke motspillere. Det er ballfysikken som er «ansvarlig» for denne endringen i gjennombruddspasningen, noe som også gir utslag i flere typer skudd på mål.
Mer lyd fra tribunene
Så hva med alt utenfor banen? Vel, vi kan starte i kommentatorbua. Som jeg nevnte i min ferske anmeldelse av «NHL 14», har EA Sports’ spill fått til noe unikt med sine kommentatorer. De er utrolig dynamiske når det skjer noe, og kan fortelle lange, relevante og interessante historier underveis i kampene. Slikt varmer.
Analysen når matchen er over treffer ikke alltid, men Martin Tyler og Alan Smith er stort sett prikkfri.
Derfor skjønner jeg ikke hvorfor man har kastet Jeff Stirling inn i manesjen også. Han har fått jobben med å legge over til kommentatorene og å si noen ord når kampen er over. Jeg skjønner rollen, likevel er den godeste Jeff litt malplassert med sin smått uentusiastiske røst.
Da er det mer positivt at livet fra tribunene har blitt noe bedre, rent lydmessig i hvert fall. Vi får levert mer action fra publikum, og dynamikken er litt bedre avhengig av kampbildet og om man for eksempel spiller mot en skikkelig rival. Hvis du kjører Ruhr-derbyet mellom Borussia Dortmund og Schalke 04 på Signal Iduna Park, vil selvsagt de kongeblå få en konstant pipekonsert, akkurat slik det bør være.
Vi har blitt lovet en ytterligere kvalitetsopptur for tilskuerne på Xbox One og PlayStation 4, og rent visuelt trengs det virkelig. Per i dag er det jo klonede pappfigurer som står og heier på deg.
Ny meny!
«FIFA 14» har for øvrig gått en ny vei med menysystemet. I årets utgave vil du bruke mye av tiden i menyer som ikke er helt ulikt Windows 8. Firkanter av ulik størrelse fungerer imidlertid godt, og det er lekkert å se på.
Et nytt menysystem er bare en detalj, men siden du tilbringer mye av tiden din der, er det ingen ulempe at det ser bra ut og er intuitivt.
Som nevnt vier jeg det meste av denne anmeldelsen til banespillet og det tekniske rundt. Det er rett og slett fordi selve fotballspillingen er det viktigste for meg i «FIFA 14», og at de mange andre modusene er avhengig av et fungerende og velutviklet nettsamfunn for at man skal få fullt utbytte av dem.
FIFA Ultimate Team (FUT) er et godt eksempel i så måte. Dette kan nesten kalles et interaktivt kortspill, der du bygger lag gjennom å skaffe (blant annet ved å kjøpe) kortpakker.
Xbox 360 og Xbox One vil for øvrig få eksklusivt innhold til FUT, nemlig såkalte Legends. Dette er legendariske spillere fra ulike tidsepoker du kan få i stallen, slik som Pelé og Dennis Bergkamp.
Selv om jeg er aller mest forelsket i sofakamper mot venner og rivaler, er det mer enn nok å ta seg til i «FIFA 14».
Du har en karrieremodus som både spiller og trener. En av de største nyhetene i trenerdelen er et større fokus på speiding, der du kan bruke et nettverk av speidere for å finsikte mulige kjøp verden over. En viktig og gledelig nyfunksjon!
Spillere og lag skal også knyttes mye tettere opp mot det som skjer i den virkelige fotballverden. Da tenker jeg både på form og skader, slike ting. Det blir spennende å se hvor detaljerte EA Sports kommer til å være med det arbeidet. Feil her vil jo være svært irriterende.
Jeg har anmeldt sportsspill årlig i nesten et tiår. Noen ganger kommer det spill som finner opp kruttet på nytt, som revolusjonerer sjangeren – slik «NHL» gjorde med sin Skill Stick i 07-utgaven.
Store forventninger til ny sesong?
Som regel er imidlertid de årlige spillene en oppdatert utgave av fjorårsutgaven. De gjør veldig gode spill litt bedre. Da er det ikke vanskelig å forstå at man kommer i et dilemma hver eneste gang spillene skal anmeldes.
Hvor mye nyvinning skal man forvente? Vel, jeg tror det varierer fra spiller til spiller. «FIFA 14» forsvarer uten tvil et solid kvalitetsstempel.
Posisjoneringsteknologien, justering av førsteberøring og en bedre ballfysikk er bare noen av nyhetene som hever banespillingen merkbart. Så gjenstår det å se om FUT-fansen og de som liker å spille lange karrierer får den støtten av EA Sports og nettsamfunnet rundt til at fremgangen i disse modusene blir merkbar nok.
«FIFA 14» setter et verdig punktum for denne generasjonen konsoller, så gleder vi oss til å se hva ny maskinvare kan gjøre for å ta fotballspillserien videre.
Enn så lenge er det bare å sette seg godt til rette med kompisene foran tv-en, og knuse gørra ut av dem!
NB! «FIFA 14» lanseres til nær sagt alle plattformer, unntatt Wii U, torsdag 26. september. PlayStation 4-utgaven kommer 29. november, på konsollanseringen av Sonys nye. Spillet blir også tilgjengelig på Xbox One-slippet.
