(PressFire.no): Det er ikke mange månedene siden pinballkongene i Zen Studios offisielt forgreina virksomheten og disket opp med noe så spenstig som et rytmebasert kampsportspill («Kick Beat»).
Resultatet ble så som så, men ideen bak var det ingenting å utsette på.
Med «Castlestorm» har de imidlertid gitt slipp på blankpolerte kuler og lyskespark til fordel for «Angry Birds»-inspirert tårnbombing med noe attåt.
Varsko her!
«CastleStorm» er egentlig en ganske fiffig cocktail. Det er riktig at katapulten vi kjenner fra «Angry Birds» fyller en betydelig del av glasset, men drinkmikserne «hack’n’slash» og tårnforsvar («tower defense», på godt norsk) bidrar vel så mye til helheten.
Enkelt forklart handler «CastleStorm» om å bruke kastemaskin til å forsvare borgen din, på samme tid som fiendtlige tropper taktfast marsjerer fra vikingborgen på den andre siden.
For å sinke troppene og forsvare eget fort, kan du enten spyle ned vikingene med spyd, steiner, morgenstjerner eller annet rask, så vel som å produsere egne tropper av ulike typer.
Dette kan være bueskyttere, sverdsvingere, riddere og så videre. Jo lenger ut i spillet man kommer, desto flere typer ammunisjon og humankapital blir tilgjengelig. For å sprite opp valgfriheten ytterligere kan man i tillegg forbedre hver eneste en av disse, inkludert borgen i seg selv. Målet er naturligvis ikke nådd før fiendens borg er enten overtatt eller totaldestruert.
Taktikkeri og mikrostyring
Hvis jeg skal våge meg ut på en enda mer forenkla beskrivelse av Zen Studios’ nyeste, vil det lyde noe i retning «Angry Birds for kontrollfriker». Dette betyr ikke at man nødvendigvis trenger å lide av tvangstanker for å ha det moro med «Castlestorm», men heller at du sjonglerer flere enn bare én ball til enhver tid.
Med unntak av sideoppdrag må du alltid holde et øye med ressursbruken for tropper, våpen og magi.
Tryller du frem et steinras over hodet på fienden, vil det gå et minutt eller to før det kan brukes igjen, og det samme gjelder for det tyngste artilleriet. Bomber og steiner, de mest effektive tårnknuserne, kan bare utskytes med jevne intervaller. Er du i tillegg effektiv og/eller presis med katapultdrap, resulterer dette i ekstra kronasje som kan brukes på tropper.
Alt dette gjør at man som spiller hele tiden bytter mellom spillets tre menyer for å sette neste fremstøt til verks, en evig runddans mellom ulike angrepsstrategier. Som et actionfylt innslag kan man dessuten føyse ut Helten sin mens man venter - det vil si, ta styringen over en hovedfigur som gir spillet et friskt pust av hack’n’slash, midt oppi all mikrostyringa.
Enhver person med sjefsansvar kan jo kjenne seg igjen i gleden ved å ta i et tak på gulvet.
Poenget med poeng
Men det er mer. Historiedelen i «CastleStorm» forsøker å fortelle en snodig liten historie om to kongeriker, to krystaller og en stormannsgal vikinghøvding.
Er man av typen som humrer lett av slapstick og prompevitser, kan dialogsekvensene fungere fint som overgang mellom de mange brettene, men i all essens er denne biten av spillet mer en oppvarming enn noe annet.
Det som får hjulene til å gå rundt i et spill som «CastleStorm» er snarere jaget etter fem stjerner og full pott i de samme brettene, samt poengsankingen i de øvrige modusene spillet har å by på.
Disse omfatter blant annet en samarbeidsmodus og varianter av «survival».
Den personlige favoritten, et lettbent høydepunkt blant fullskalakampene, var å slå seg sammen med en annen spillers hovedfigur for å forsøke å overleve en endeløs bølge av villsvin, soldater og annet pakk. Det er i det hele tatt mye å ta av etter man har fullført historiedelen, spesielt hvis man er konkurranseinnstilt.
I flerspillermodusen fungerer opplegget på samme måte som ellers, men tempoet og kravet til innbitt mikrostyring tas flere steg videre. Det er alltid like vondt å se motspilleren fyre av bombe på bombe mens han sakte pirker løs stein for stein fra den engang så storslåtte borgen din.
Har du i tillegg benyttet deg av muligheten for å sette sammen rommene i borgen din manuelt, og derpå investert noe av deg sjæl i veggene, er sjansen stor for at tvekampene blir en enda mer personlig affære.
Det som på overflaten kan virke som en billig kopi av «Angry Birds» ender derfor opp som et potent stykke digital moro, der strategi, ødeleggelse og presisjon må gå helt opp i hverandre for å lykkes. Er man på utkikk etter et lett og tilgjengelig nedlastbart spill som bare vokser og vokser underveis, er det således ingen grunn til å la «CastleStorm» gå ubemerket hen.
Nå gjenstår det bare å få lansert dette på mobil og nettbrett, Zen Studios!
«CastleStorm» ble først lansert til pc i juli. Xbox 360-versjonen ble sluppet 27. september, mens PlayStation 3 og Vita får i dag, 6. november. (Prisen ligger på mellom 65 og 80 kroner på de ulike plattformene).
