LONDON (PressFire.no): Sola stikker fram. Utsikten viser en idyllisk landsby sett fra sjøsiden.
Rammen er solkysten, rivieraen fra sør i Frankrike og over grensa til Italia. Nå er både friheten og variasjonen langt større enn i første «Horizon».
Oppfølgeren planter føttene over på Xbox One og tråkker gasspedalen ekstra hardt for å markere akkurat det.
Flere hestekrefter involvert gjør at tilskuddene nå åpenbarer seg, for et bilspill trenger ikke kun handle om å komme først fra A til B.
Vi har prøvekjørt et av de viktigste Xbox-eksklusive spillene i år, «Forza Horizon 2».
Denne høsten blir potensielt en fest for folk som liker bilspill. De rulles ut på rekke og rad i løpet av elleve oktober-dager: «Forza Horizon 2» er først ut, tett etterfulgt av PS4-eksklusive «Driveclub» og «The Crew».
For de mer simulatorfikserte er også «Project Cars», ferdig i november, imøtesett med store forventninger.
Det er flere fellesnevnere blant det førstnevnte trekløveret. Verdenen er åpnere, større og påkoblet en rekke sosiale funksjoner ment å inspirere til å oppdage, konkurrere og samarbeide.
«Forza Horizon» var lagt til Colorado, USA. Det er lekent og friere enn vi forbinder med «Forza»-navnet. I oppfølgeren er det enda større variasjon og et langt større kart å utforske.
Der «Forza»-sjef Dan Greenawalt for to år siden fristet med inspirasjon fra uventet hold, nemlig «The Elder Scrolls V: Skyrim» og «World of Warcraft», er det hele tatt mye lengre denne gangen.
Utviklerne av «Horizon 2» hevder spillet er tre ganger større enn forgjengeren.
Kjørefølelse og fysikk er veldig likt forrige «Horizon». Det vil si, dybden og realismen er overført fra «Forza Motorsport» – bare slipt litt i kantene og forenklet en smule for å passe i dette formatet.
Det er en sommerlig, nesten sensuell stemning i lufta. Noen gjørmete festivalstøvler skimtes i introduksjonen, Daft Punk-aktige robothjelmer og diskokuler er også med når tonen skal settes.
Det er svett og lårkort.
Et kjapt klipp bort fra musikkfestivalen og du ser biler rase igjennom en vinåker, så druejuicen skvetter.
Det første som skjer i «Horizon 2» er at du kjører ut fra en bilferje og får en myk introduksjon.
I første «Horizon» ble en dag-/natt-syklus bakt inn. Nå er dynamisk vær med.
For å friste deg med nettopp dette elementet, som jo potensielt kan ha stor betydning for kjørefølelsen, hører du kjapt et lite tordenskrall allerede i åpningsklippet. Et slags frampek.
I praksis betyr ikke en regnskur all verden for hvordan bilene oppfører seg på veien, selv om det er vanskelig å være helt bastant på dette feltet etter vår timelange test – med bare én skikkelig regnskur.
Andre biltyper og -klasser kan åpenbart reagere annerledes på vått føre enn vår første, en BMW.
Bilen «drar» litt mer ut i svingene og det kjennes litt glattere, men det er på ingen måte snakk om at alle kjørereglene, alt av fysikk, blir satt på stor prøve av en skur.
Visuelt er definitivt været med på å gi spillet noe ekstra. «Horizon 2» ser som ventet grisepent ut.
Etter skyllet fremstår den søvnige landsbyen du passerer med et regnvått slør. Den våte asfalten og nærbildene av bilen, med vanndråper over det hele, gir en ny opplevelse av «Forza».
På GamesCom i forrige måned snakket spillregissør Ralph Fulton om hvordan de har bakt inn flere sett med utfordringer – poengsystem inspirert av både «Tony Hawk»-serien og salige «Project Gotham Racing», gjennom Kudos-poengene der.
De ligger lag på lag i «Horizon 2» og du velger selv hvor mye du vil skrelle på jakt etter noe å gjøre, poeng eller oppgraderinger å låse opp.
Får du lyst til å ta et avbrekk fra konkurransene og heller vil utforske på egen hånd, kan du opparbeide poeng i en saftig skrens, få belønning for en kombinasjon av dristig manøvrering – eller låse opp nye «perks», kjekt å ha til bruk senere i spillet.
En titt i menyene viser at du kan låse opp rabatter for fremtidige bilkjøp, skaffe 15 sekunders immunitet i flerspilleren, få XP-boosts og lignende.
Det sømløse flerspilleraspektet har også Fulton fristet med tidligere. Han vil droppe alt av lobbyer og venting forbundet med onlinespilling. Du skal kjapt komme deg inn i konkurranse med andre, men også kunne invitere en venn gjennom et par tastetrykk.
I spillet kommer du også over egne «soner» som starter et løp med andre online-folk, om du vil.
Det er flere valgmuligheter, dybde og bredde i spillet. Du trenger ikke spille online på kun én måte, er inntrykket skapt av Playground Games.
Vår første test var offline, med enspillerdelen og de første løpene av karrieren. På et punkt får du imidlertid en invitasjon på skjermen, et initiativ til å begynne å oppdage flerspillerinnholdet og det sosiale.
Noe av det tøffeste i første møte med «Forza Motorsport 5» på Xbox One i fjor, var måten rumble, ristinga, nå går helt ut i skulderknappene på grunn av flere motorer bygd inn i denne kontrolleren, med følsomme trigger-knapper.
Haptic feedback, kaller Microsoft den nye rumble-funksjonen.
Hugger du i bremsen, kiler det altså i fingertuppene. Du «føler» hvordan bilen sitter mot underlaget og hvor godt grep du har. Til «Horizon 2» har Playground Games droppet å kopiere dette – og i stedet trukket ristingen mer mot midten av Xbox One-kontrolleren, gjort den variert og mer spredt gjennom kontrolleren sammenlignet med det du føler i «Forza 5».
Kjører du fra asfaltvei og ut på grusen, kjenner du forskjellene og denne ristingen. Det er tonet ned fra «Forza 5», gjort mer subtilt og gir i stedet en følelse av humpete vei når underlaget endres.
Det er likevel mer sofistikert enn du kjenner fra tidligere bilkonsollspill med en kontroller som rister.
Grusveien her forplanter seg gjennom håndflata di, selv om fingerspissene ikke blir kilt helt på samme måte som i «Forza 5».
«Bucket List Challenges», et sett utfordringer du møter langs veien, er noe utviklerne sier de skal fortsette å dytte inn i spillet etter lansering (gratis). Første utfordringen vi traff på inkluderte en Koenigsegg og budskapet: «kjør denne kjapt til møtepunktet, som om du hadde stjålet denne bilen.»
Enda et eksempel på bredden og flere ting å gjøre i denne motorsandkassa er måten du av og til får opp et lykkehjul, kan snurre når du har tid og lyst, og enten få litt erfaringspoeng, penger eller en ny bil.
Dette skjer når du har samlet nok skill points til å gå opp i nivå.
Det er mer å gjøre, litt mer informasjon plassert på skjermen og neppe en fare for at det skal føles tomt selv om du bestemmer deg for å utforske hele kartet – og vente med å dykke inn i neste ordinære karriere-race.
I den sammenhengen er det selvsagt viktig at både AI-bilene oppfører seg realistisk og lett, kjapp tilgang på onlinespilling er med.
Drivatar er videreført fra fjorårets «Forza 5». Dette er ment å løfte realismen og utfordre de tradisjonelt generiske og datastyrte bilene.
I «Horizon 2» hevder utviklerne at Drivatar har blitt langt mer sofistikert – at datastyrte biler nå skal lære av måten ekte spillere håndterer bilene på.
Likt «Forza Motorsport 5» kan du skimte bilen til en venn i ditt spill, selv om dere ikke spiller samtidig. Se hvilken lakk og detaljer vedkommende har pyntet bilen sin med.
I teorien høres dette flott ut, noe som kan kle det åpne aspektet ved «Horizon 2» og sørge for at opplevelsen blir mer levende. Men etter vår test er det umulig å konkludere om dette kun er PR-prat eller vil være så dynamisk og realistisk.
Spillet er jo enda ikke ute og befolket av «ekte mennesker». Kun spillutviklerne selv og på den måten i et kontrollert miljø til London-prøvekjøringa vår.
Veldig mye er likt det første «Horizon» når det gjelder måten du introduseres for karrieren og de første løpene. Etter å ha kommet deg til første møteplass, settes festivalen i gang.
Musikken er fortsatt fremtredende, nå med flere radiostasjoner å velge mellom. Du treffer selvsagt kjapt verten for Horizon-festivalen og mekanikeren du helt sikkert får god bruk for.
De store spenningsmomentene knytter seg til hvor bra og realistisk Drivatar 2.0 egentlig blir, når «Horizon 2» befolkes av ekte spillere. Vil vi se villmannskjøring og bare tull? Eller blir det hele så levende og realistisk som utviklerne bedyrer?
Dynamisk vær er et spennende tilskudd. Over tid blir det interessant å finne ut hvordan dette, etter flere timer med spillet, påvirker.
Spillet er åpnere og friere enn jeg hadde sett for meg på forhånd. Allerede i starten får du den første offroad-konkurransen – der du knapt har utsikt til hva som skjer rundt deg når du er midt i en åker.
Der er checkpoint-markørene lagt skyhøyt, nettopp for å sikre at du ikke kjører deg vill.
Offroad-biten fremstår ikke som en favoritt av løpstypene vi fikk prøve. Det å skimte mot himmelen på jakt etter neste markør i partiene med mest vegetasjon, handler svært lite om bilrace.
Forhåpentligvis er akkurat denne typen race noe som ikke møter oss for hyppig i løpet av karrieren.
Friheten til å ta en kraftig firhjuling på oppdagelsesferd er mer tiltalende. «Barn finds», sjeldne biler, er gjemt rundt på hele kartet – og er vanskeligere å finne enn i det første «Horizon», hevdet regissør Fulton da vi traff ham på GamesCom.
Det er ikke gjerder langs veiene som i første «Horizon», plassert der for å skape illusjonen av et helt åpent spill – som i realiteten var en smule mer innskrenket.
Det første spillet trengte et skarpere fokus og var mer lineært og tradisjonelt i karrierestrukturen. Med «Horizon 2» er det ingen grunn til å oppfordre folk til å holde seg på veiene for å ha det moro – for det er mer å gjøre i denne sandkassa, flere sosiale tilskudd og 700 løp som skal vinnes.
Spillet slippes både til Xbox One og Xbox 360 den 3. oktober. Det er «hovedstudioet» bak «Horizon» som selv tar seg av One-versjonen. Sumo Digital lager Xbox 360-spillet.
NB! PressFire kommer tilbake med en anmeldelse av «Forza Horizon 2» rundt lanseringen i slutten av denne måneden.
