(PressFire.no): Microsoft hadde en katastrofal introduksjon av Xbox One i mai, med mange kontroversielle tiltak og motstridende uttalelser fra Xbox-ledelsen.
Samtidig fikk Sony muligheten til bare å parere disse feilskjærene – uten egentlig å gjøre særlig mange endringer selv: PlayStation 4 støtter selvsagt bruktspill, og en periodevis sjekk mot nettet var ikke i PS4-planene, kunne USA-sjef Jack Tretton meisle ut på den store E3-spillmessa i sommer til stormende jubel.
Microsoft snudde som kjent på de fleste av disse utspillene etter dette. Xbox One ble lansert i 13 land 22. november, mens en norsk lansering først skjer tidlig neste år.
Ikke uventet er Xbox One-inntrykket bedre enn man kunne frykte etter de innledende rundene med budskap fra Microsoft.
Det opprinnelige kravet om at Kinect-kameraet skal være påkoblet hele tiden, er som kjent også droppet. Men det tar ikke lang tid før du skjønner hvordan filosofien til Microsoft nå er gjennomsyret med Kinect i tankene.
Sensoren, som også er rustet med mikrofoner, følger med i alle Xbox One-pakkene. Det gjør denne maskinen noen hundrelapper dyrere enn PS4. Selv om de første spillopplevelsene som integrerer nye Kinect på skikkelig vis ikke er mange i dag, ser vi kjapt at presisjonen er langt bedre enn forrige gang.
(NB! Se vår Kinect-test fra E3 i sommer).
Menyene er mer forenklet enn de du kjenner hos Xbox 360 – nå delt opp i tre hovedområder og tilpasset slik at du enkelt skal kunne fekte med armene foran Kinect for å bla litt, eller bruke stemmekommandoer. «Metro»-designspråket er videreført fra hvordan kursen gradvis har blitt staket ut fra Microsofts side de siste årene, men fremstår nå som en endestasjon i måten filosofien har blitt rendyrket.
Om du liker stilen eller ikke, er en annen sak.
De første etappene med dreining i denne retningen på Xbox 360, medførte noen mellometapper og kompromisser.
«Home» er startpunktet. Her ser du blant annet det spillet du eventuelt har liggende i Blu-ray-drevet. Til venstre ligger alle favorittene dine sortert, både spill og programmer du kan feste til hurtigmenyen, og et hakk til høyre ligger «Store» - der film- og musikktjenestene er med.
Microsoft har forenklet menyene, særlig på øverste nivået. Ideen er nok å få flere til å omfavne konsollspilling, og gjøre det lettere for det store flertallet – men er du en av dem som liker å grave i dybden og administrere lagringsfiler selv, kjennes Xbox One-grensesnittet for luftig og lett.
For kjappest mulig å komme i gang med spillinga, er stemmekommandoer løsningen. Eventuelt supplert med litt bevegelse.
Når du setter opp systemet første gang presenteres valgmulighetene der du kan skreddersy hva som føles mest komfortabelt.
Du kan velge at Xbox One skrur seg på når Kinect kjenner igjen ansiktet ditt. Maskinen hopper også ut av dvalemodus når sensoren registrerer bevegelse i rommet. Dette er i praksis en veldig kjekk detalj – for det tar noen treige sekunder å skulle finne håndkontrolleren og holde inn guideknappen for å vekke Xbox-en.
I oppstartsmenyene spør også systemet om du ønsker å koble TV-en, dekoderen og en receiver sammen i én Xbox-styrt opplevelse.
Her er baktanken at dette systemet naturligvis ikke trenger å bli slått av i løpet av en kveld i stua. Hopp mellom nyhetene og «Homeland»-titting på TV, eller spill et par runder i «Forza Motorsport 5» i reklamepausen en heftig Champions League-kveld.
Ettersom Xbox One offisielt ikke lanseres i Norge før neste år, er det god grunn til å tro at aspektet med TV koblet til konsollen er noe som vil bli forbedret og tilpasset norske tilbud. Det fungerer imidlertid allerede nå, men har klare begrensninger til at systemet ikke kjenner igjen enkelte menyfunksjoner, kanallister og lignende.
Et viktig aspekt ved nestegenerasjonsspilling handler om deling på tvers av medietilbud, påkobletheten, aktivitetsfeeder fra vennelister, vise spilløkter eller strømme klipp fra noen av de tøffeste øyeblikkene.
Både PlayStation 4 og Xbox One har åpnet slusene for den slags, og dette er også sentralt integrert i brukergrensesnittene. Hos Xbox One kan du slenge ut en stemmekommando («Xbox – Record That!»), og du flyttes inn i en meny der du kan dele de siste sekundene fra spillet, eller redigere litt først.
Dette klippet kan deles i Upload Studio, sentralen for slike filmsnutter på Xbox One.
Etter å ha pakket inn «Forza Motorsport 5»-disken, og litt skuffet konstatert at det tar lang tid å installere, oppdatere og vente på at kjøringa kan begynne, er det fristende å rope ut: «Xbox – Go to Tv!».
Den manøveren går kjapt. Microsoft har konstruert operativsystemet til Xbox One slik at den skal kunne behandle flere elementer samtidig – at du kan ha spillet gående i bakgrunnen og starte andre programmer eller tjenester på kjappest mulig vis.
«Snap» er kommandoen du enten kan rope ut (konsollen lytter i noen sekunder etter at du har ropt «Xbox», og sier i fra når mikrofonen slås av igjen), eller velge med et menyknappetrykk.
«Snap» lar deg for eksempel se TV samtidig som du har spillet kjørende. «Xbox – Unsnap!» og du lukker dette tospannet av underholdning der skjermen deles i to.
Vi har opplevd at navigering med stemme er kjapt og nøyaktig. Selv om det foregår på engelsk, og norsk språkstøtte ikke er tilgjengelig i dag, er feilmarginene små. Hvorvidt du er komfortabel med å sitte og snakke med en spillmaskin – og la bassrøsten ljome i stua en sen kveld, er en smakssak.
Den eneste åpenbare svikten skjer om du hopper fra spillmenyen til TV, og blir møtt av et visst volumnivå.
De første dagene med dekoderen koblet til Xbox One, fungerte bra. Det virker fornuftig å ha sjansen til å se noen Zlatan-perler fra en fotballkamp, hoppe tilbake til spillingen og gjøre Xbox-en til kommandosentralen i stua.
Noen svakheter oppstår: Etter at PlayStation 4 også kom i hus, ble det ikke lenger så naturlig å ha dekoderen koblet inn i Xbox One. Én konsoll med TV låst til seg, medfører omveier hvis du spiller PS4 og bare vil ta en kjapp titt på TV. Tilkoblingen med dekoderen er langt mer fornuftig så lenge du bare har én konsoll.
Dessuten begynte Xbox-en å krangle med av/på-funksjoner når en annen konsoll starter. TV-en skrur seg av ved bytte av HDMI-kanaler, når PS4 skrus på. (Kinect sender Infrarøde signaler som brukes til å kommunisere med TV-en eller receiveren, og disse signalene trenger «fri bane»).
Dette kan være et lokalt problem. Listen over TV- og receiver-modeller kan oppdateres fra Xbox-menyene, og dette er trolig noe som Microsoft kan fikse før norsk konsollansering.
Det er lett å se åpenbare områder som trenger en snarlig utbedring på Xbox One. Både PlayStation 4 og Xbox One har slitt med noen av samme problemene. Nedlastingshastigheten er ikke bra nok disse travle lanseringsdagene.
Mange hadde gledet seg til at en ny generasjon konsoller ville innebære at gufs fra spesielt PlayStation 3, når det gjelder nedlastinger digitalt og oppdateringer, skulle bli et tilbakelagt problem – erstattet med kjappe servere, gode digitaltjenester og løfter om at du kan starte spillingen «nesten umiddelbart», mens resten av datapakkene laster ned i bakgrunnen.
I praksis fremstår det ikke slik i dag. Har du handlet et spill digitalt – enten på PS4 eller Xbox One – er det mange som har opplevd ventetider på flere timer. Det er ikke særlig next gen over slikt! Men det jobbes garantert iherdig både hos Sony og Microsoft med å gjøre tjenestene mer silkemyke og kjappe.
Tidkrevende oppdateringer og mye ventetid, ser foreløpig ut til å være slemmest på Xbox One. Det er også alt for mye venting i selve spillene vi har testet så langt. Forhåpentligvis bare et midlertidig fenomen i overgangen fra to generasjoner.
Inntrykket vårt til nå er at Xbox One bråker litt mindre enn PlayStation 4. Når du putter en disk inn i konsollen, fyrer PS4-en seg opp noen hakk – og den blir også litt varmere enn Xbox-en.
Årsaken kan være at Sony-maskinen har innebygd strømforsyning.
Designet til Xbox-en er det delte meninger om, men boksen er stor. Vesentlig større enn PS4 – og ikke like elegant som «pynt» i stua.
På toppen av Xbox One er halvparten av flaten viet til riller i en matt finish, ment å bidra til å kjøle den ned, mens andre halvdel har et «pianosvart» blankt parti. Allerede ser vi at det fort blir små riper om du for eksempel drar en klut over for å tørke litt støv eller transporterer den uten å pakke den godt nok inn.
Kontrolleren er det også viktig å si litt om. Analogstikkene har blitt litt mindre enn på Xbox 360 og styrekrysset (D-pad`en) har fått en etterlengtet oppgradering.
Følelsen er veldig lik fra hva vi kjenner fra 360. Det er imidlertid ett viktig element som skiller den: mer risting (rumble) – også ut i selve skulderknappene.
Flere spillutviklere vi har snakket med det siste halvåret, påstår at denne funksjonen innebærer at de kan lage opplevelser der motstanden i skulderknappen illuderer den du forbinder med en avtrekker på et våpen.
Blant de One-titlene vi har testet så langt, er det «Forza Motorsport 5» som best klarer å utnytte dette. Hugger du i bremsen (L2-knappen), rister det ekstra mye. Til å begynne med merker du kanskje ikke dette så godt, for det føles som en veldig subtil og naturlig tilvekst.
Men noen timer ut i «Forza 5» er dette med på å gi en ny dimensjon til spillingen. Det blir spennende å se hvordan Microsoft og andre spillstudioer klarer å utnytte dette i åra fremover.
Xbox One introduserer noen av nyhetene som ligger på lur rundt i menyene. Gjennom små filmsnutter tas du i mot, og får kjapt satt deg inn i måten du enten kan kommandere på med stemme, pluss en titt på noen av programmene.
Xbox Music og Xbox Video er Microsofts egne tjenester, Netflix er selvsagt på plass og Skype er godt synlig når det gjelder apps.
Achievements har vært veldig viktig for Xbox. Disse belønningene som låses opp i spillinga, har vært med på å forme Xbox-samfunnet. Det er nesten like moro å se på hva venner har fått til i spillinga, sammenligne poengsummer og bli fylt av en viss forventning når det dukker opp varsel om at du har låst opp en ny achievement.
Derfor er det synd at Microsoft nå har lagd det vanskeligere å holde seg oppdatert. Du blir bedt om å holde nede «guide»-knappen på kontrolleren i noen sekunder, tas videre inn i en treig meny som bruker tid på å laste informasjonen og har ikke like god oversikt.
Førsteinntrykkene etter noen dager i selskap med Xbox One er positivt. Det er lett å se svakheter med menyene og lastetider, men også noen funksjoner som føles uforløste – men dette er forholdsvis lett å reparere nå i tiden etter en hektisk lansering i 13 land.
Mange tror Sonys kjappe PS4-minne på sikt vil gjøre forskjellen mellom de to nye maskinene synlig, men Microsoft har på sin side snakket varmt om hvordan de har tenkt å hente ut ekstra kraft fra sin skyteknologi - der over 300 000 servere skal kunne hjelpe spillene til å foreta kalkulasjoner og avlaste boksen.
Det er meningsløst å påstå at den ene konsollen er kraftigere enn den andre, foreløpig. Det kommer til å ta tid før vi eventuelt ser hva forskjellene går ut på – og ikke minst, hvordan spilldesignere klarer å hente ut noe av særpregene fra de to nye konsollene.
Inntil videre er det to systemer med veldig mange likheter. Forskjellene består i første rekke av TV-mulighetene du får med Xbox One. Begge konsollene omfavner muligheten til strømming av spill og en bråte sosiale muligheter som skal bringe spillere tettere sammen. Både PS4 og Xbox One har støtte for «second screen»-tilvekster, der mobiler eller nettbrett hives inn i opplevelsene eller kan fjernstyre litt.
Med dekoderen koblet til Xbox One vil gjerne Microsoft tilby et system for alle: TV, Netflix, spilling og musikk på ett brett, og strategiene er formet deretter. Det legger føringer og krever et så enkelt brukergrensesnitt til Xbox One at alle i husstanden kan og vil bruke konsollen som en slik sentral. Og at TV er det du vil ha som krydder til en spillmaskin.
Xbox One lanseres i Norge tidlig neste år.
