(PressFire.no): På slutten av 80-tallet hadde den japanske arkadespillindustrien sin gullalder.
En av de største aktørene i bransjen var Capcom, som på denne tiden hadde den revolusjonerende idéen at det gikk an å samarbeide med andre selskaper når man designet spill.
Capcom inngikk i den anledning partnerskap med tegneseriekollektivet Moto Kikaku, som resulterte i en manga-samproduksjon om ninjaorganisasjonen «Strider», med en tilhørende spillmatisering.
Denne uka lanseres nye «Strider» til en rekke plattformer. I den forbindelse har vi tatt et dykk ned i opprinnelsen til dette fenomenet.
Samarbeidet mellom Capcom og Moto Kikaku resulterte i to spill som begge omhandlet den sverdsvingende ninjahelten Strider Hiryu. Det ene ble et middelmådig actioneventyr for den gamle 8-bits konsollen til Nintendo, mens det andre et lekkert arkadespill som etter hvert skulle oppnå kultstatus og revolusjonere plattformspillgenren.
Arkadeversjonen av «Strider» introduserte spillmekanikk som var imponerende og nyskapende for sin tid og kjempemorsom å leke med.
Det var det første spillet der man kunne traversere landskapet på skikkelig ninjavis, ved å springe på, henge fra og klatre i vegger, tak – til og med oppå enkelte av spillets mange og store monstre.
Arkadespillet ble produsert av den relativt uerfarne Kouichi Yotsui, som til da hovedsakelig hadde jobbet som grafiker på andre klassiske Capcom-spill som «Bionic Commando» og «Ghouls'n Ghosts».
Han var hjernen bak spillets banebrytende plattformmekanikk. Yotsui skal etter sigende ha fått idéen etter å ha låst seg ute på taket til selskapets kontorbygg og ble tvunget til å finne kreative måter å komme seg ned på.
«Strider» utspiller seg i en fremtid der Europa og Asia er slått sammen til ett Eurasisk imperium styrt av den kappekledde Grand Master Meio, en sjefsskurk som har en del likheter med Keiser Palpatine fra «Star Wars».
«Star Wars»-referansene sitter forøvrig løst i spillet. På et tidspunkt blir man angrepet av en flygende dusørjeger som ligner mistenkelig mye på Boba Fett, og i tillegg ser sverdet til Strider Hiryu ut som en lyssabel når han svinger det.
Det skal være sagt at Kouichi Yotsui i sin ungdom studerte filmvitenskap på universitet i Tokyo, og hadde en professor som faktisk het Yoda til etternavn. Han kan muligens ha plukket opp noe Jedi-visdom i løpet av studietida.
«Strider» er grafisk veldig pent og polert alderen tatt i betraktning.
Det har spektakulære spillområder og kulisser som strekker seg fra Russland og de Sibirske stepper, via basketak på utsiden og innsiden av flygende krigsskip, jungelen i Amazonas og til slutt spillets episke klimaks på en futuristisk månebase ute i verdensrommet.
Ettersom spillet kom ut på tampen av den kalde krigen, slåss man hovedsakelig mot imperialistiske kommunistsoldater. Men motstanderne inkluderer også dinosaurer, mecha-gorillaer og – ved et par anledninger – morderballerinaer.
Etter hvert som man banker fiender og samler inn oppgraderinger får man behjelpelige roboter med seg på laget. Disse inkluderer en kul robothauk og en barsk mecha-panter.
Spillet ble konvertert til det meste av konsoller og datamaskiner som fantes på slutten av 80-tallet, blant annet: Commodore 64, Amiga og praktisk talt alle de japanske spillkonsollene fra denne perioden.
Den vestlige distributøren: US Gold, tok seg også friheten til å utgi en uoffisiell oppfølger der Strider Hiryu var byttet ut med en amerikanisert kommandosoldat med hockeysveis og pistol. Denne oppfølgeren anses imidlertid for å være en gedigen stinkbombe.
Det skulle imidlertid gå ganske lang tid før Capcom selv kom med en offisiell oppfølger.
Kort tid etter den noe forsinkede utgivelsen av «Strider», som for øvrig overskred utviklingsbudsjettet med god margin, forlot Kouichi Yotsui Capcom. Etter en periode som eksperimentell spillmaker blant annet i Takeru – et selskap startet av andre Capcom-utbrytere – ble han etter hvert ansatt i Mitchell Corporation.
Der var han i 1996 produsent for spillet «Osman» (utgitt som «Cannon-Dancer» i Japan) som av mange anses som den spirituelle oppfølgeren til «Strider».
«Osman» er en fornøyelig videreutvikling av plattformkonseptene fra «Strider», men siden utviklerne ikke eide rettighetene til den originale karakteren, er den kule sverdsvingende ninjahelten dessverre byttet ut med en litt harry karatefyr ikledd MC Hammer-bukser.
I 1998 dukket Strider Hiryu imidlertid opp igjen. Denne gangen som slåsskjempe i «Marvel vs. Capcom: Clash of Super Heroes», en av mange 2D-slåssespill som Capcom på denne tiden serieproduserte i kjølevannet av suksessen til «Street Fighter II».
Først i 1999, ti år etter originalen, kom det endelig en offisiell oppfølger. «Strider 2» utspiller seg 2000 år etter handlingen i «Strider», og Grandmaster Meio har gjenoppstått fra de døde og tatt over hele kloden.
Heldigvis er ikke Hiryu noe snauere enn at han også returnerer fra det hinsidige for å sparke mer rumpe.
«Strider 2» kombinerte 2D-spillfigurer med bakgrunnsgrafikk i 3D og er et av de første såkalte 2.5D-plattformspillene, som senere har blitt en egen genre.
Det ble først sluppet i arkadehaller for Sony ZN-2-maskinvare, som i praksis var en PlayStation med ROM-brikker i stedet for CD-ROM. Som en konsekvens av den noe begrensede 3D-kapasiteten til tidlig PlayStation-teknologi, har ikke oppfølgeren like ren og velpolert grafikk som den håndtegnede originalen – men den ekstra dimensjonen gjorde at spillet likevel så imponerende ut da det ble sluppet.
«Strider 2» ble konvertert perfekt over til PlayStation året etter, hvor det ble bundlet sammen med originalen i én pakke.
Siden har det imidlertid vært stille fra Strider Hiryu, noe som jo for så vidt er logisk ettersom han tross alt er en ninja.
Med unntak av opptredener i «Marvel vs. Capcom 2» fra Sega Dreamcast-perioden og «Ultimate Marvel vs. Capcom 3» for Xbox 360 og PlayStation 3, har figuren stort sett holdt seg i skyggene.
På et tidspunkt var det snakk om at det svenske utviklerstudioet Grin var i gang med en reboot av denne franchisen.
Planene ble imidlertid lagt på is da en av deres andre rebootforsøk, «Bionic Commando», ikke klarte å generere nok inntekter – og Grin havnet i økonomiske problemer i etterkant.
I 2011 ga imidlertid Square Enix ut en nedlastbar tittel for XBLA og PSN med navnet «Moon Diver». Dette er et spill som minner sterkt om «Strider». Grunnen er at det igjen er Kouichi Yotsui som ledet utviklingen.
«Moon Diver» gir dessverre et litt dårlig førsteinntrykk, da grafikken er kornete, lavoppløst og rett og slett mangler finpussen spillene til Kouichi Yotsui tradisjonelt har hatt.
Det skorter også litt på plattformflyten, da man gjentatte ganger blir gjerdet inne i områder hvor man må stoppe opp og drepe et stort antall fiender, istedenfor at man kan sprinte fritt rundt som i «Strider» og «Osman».
I «Moon Diver» kan man spille som flere forskjellige ninjaer med ulike styrker og svakheter, og det er til og med mulighet for flerspiller. Spillet inneholder også enkle rollespillelementer, hvor man har anledning til å gjøre karakterene sterkere mellom øktene. Dette tilfører imidlertid ikke spillet spesielt mye positivt, og fører egentlig mest av alt til at man må «grinde» erfaringsnivåer for å komme seg videre.
Spillet er frustrerende å spille alene, ettersom man må tilbake til begynnelsen av et oppdrag hvis man dør. Det blir heller ikke nødvendigvis bedre i flerspiller, da det kreves såpass koordinert og nøyaktig plattformnavigering at man ofte ender opp med å forvirre eller gå i veien for hverandre når flere spillere er på skjermen samtidig.
«Moon Diver» har likevel en viss retrosjarm, men det lever dessverre ikke helt opp til sine forgjengere.
Denne uka slippes en ny reboot av «Strider»-serien, igjen med Capcom som utgiver. Spillet utvikles av amerikanske Double Helix Games, som nylig ble kjøpt av Amazon, og ser ut som det kan bli et spill med stemningen fra originalen intakt.
Uavhengig av hvordan det neste kapitlet i serien blir, er det imidlertid liten tvil om at «Strider» har satt sine spor i spillindustrien.
I dag har man i praktisk talt alle plattformspill muligheten til å hoppe og sprette fra vegg til vegg, og enten det er retro indiespill som «Super Meat Boy» eller moderne storbudsjettspill som «Assassin’s Creed». Inspirasjonen stammer nok fra «Strider Hiryu».
Nye «Strider» lanseres til pc 19. februar. Xbox 360, Xbox One, PlayStation 3 og PlayStation 4 får også, fra tirsdag 18. februar. (I filmen nederst i saken tar Capcom et tilbakeblikk på hele serien).
Mer nostalgisk spillstoff? Du kan klikke deg inn her for vår komplette liste over retroartikler, eller klikke på noen utdrag her:
