(PressFire.no): Lenge før «Wii Sports» gjorde digital idrett til allemannseie, i 1983 var dette hardcoregaming!
Jeg snakker selvfølgelig om «Track & Field», knadd fram av den japanske spillgiganten Konami. Dette er knappeknuserens bestefar og en udødelig klassiker i dataspillsammenheng.
Den aller første versjonen av spillet kom ut i arkadehallene i 1983. Den japanske versjonen, kjent under navnet «Hyper Olympic», hadde i tillegg en offisiell OL-lisens for sommerlekene i Los Angeles året etter.
I motsetning til dagens OL-spill, som i hovedsak er av rimelig grell kvalitet, var «Track & Field» noe nytt og friskt i en spillflora som for det meste besto av skytespill i verdensrommet – eller bilspill.
«This is the real Sport», sto det på reklameplakaten. Med stor «S», til og med.
Nå skal jeg ikke sitte her å forsvare denne påstanden, men dersom man ikke har sittet på timesvis og barbert rekorden sin på 100-meter sprint, ja, da har man heller ingen rett til å uttale seg: for det er nemlig ingen tvil om at «Track & Field» er et fysisk krevende spill.
Det første spillet hadde i alt seks øvelser: 100 meter sprint, 110 meter hekkeløp, spydkast, sleggekast, høyde- og lengdehopp. Gameplayet går i hovedsak ut på å trykke to knapper så fort som mulig, ispedd litt presisjonstasting på en tredje, her og der.
Det høres kanskje enkelt ut, men det er alt annet enn det.
Samtidig er det skikkelig vanedannende.
Opptil fire stykker kan konkurrere mot hverandre, og det var sikkert ekstra trivelig dersom den lokale hamburgerbaren hadde investert i bordversjonen der alle kunne sitte ned med sitt eget knappesett mens man hamret som gal på løpeknappene.
I motsetning til mange andre spill, kunne man lett gafle i seg en dobbel cheeseburger med ren samvittighet etter en økt med «Track & Field», for jeg kan love deg at svetten driver bra etter noen runder ute på stadion.
Arcadeversjonen ble en suksess og det ble i årene som fulgte, gitt ut på en rekke forskjellige hjemmemaskiner. Problemet var bare at man på mange av hjemmemaskinene benytter seg av joysticker i spill, og dermed var det disse som fikk gjennomgå fremfor knappene.
Mange av stikkene på denne tiden var jo også av det stive slaget, så det gikk jo som det måtte gå når en hel gjeng satt i den panelkledde kjellerstua og mishandlet stikker til den store gullmedaljen, bokstavelig talt.
Atari, som også ga ut spillet på sine maskiner, innså imidlertid problemet og lanserte en dedikert «Track & Field»-kontroller som lignet mer på oppsettet i arkadehallene.
Konami lagde for øvrig også en egen kontroller ved navn Hyper Shot Controller, ment for dette spillet. Når det er sagt så var det også mange arkadekabinett som fikk hard medfart opp i gjennom.
I dette spillet får man også høre en nydelig 8-bitversjon av Vangelis-låta «Chariots of Fire». Vel verdt å få med seg bare det.
Nå som det var bevist at gamere faktisk likte å utfolde seg i fysisk idrett på skjermen, var det jo ikke annet å gjøre enn å smi mens gymsokken fortsatt var svett og varm. Allerede året etter kom «Hyper Sports» ut til arkademaskiner og en rekke hjemmekonsoller.
Her fikk man noen nye aktiviteter, som leirdueskyting, svømming og vektløfting. Mer variasjon, men mye knappeknusing ispedd presisjon, noe som var blitt merkenavnet til det første spillet.
Her hadde man også OL-lisens i den japanske versjonen.
Arkadeversjonen ble også solgt som bare selve hovedkortet, slik at arkadesjappe-eiere bare kunne bygge om den originale «Track & Field»-maskinen. Dette var også tilfelle med mange andre titler på denne tiden.
Utvikleren sendte også ut ytterligere et friidrettsspill fire år senere, kalt «Konami `88», som skulle supplere sommer-OL i Sør-Korea. Her var det imidlertid ingen OL-lisens. Samme året kom også oppfølgeren «Track & Field II» til Nintendo 8-bit. Her var det i alt 15 forskjellige grener å prøve seg på.
Mange av disse var hentet fra det første spillet, «Hyper Sports», pluss noen nye grener.
Like kjent som selve «Track & Field», er også den legendariske trykketeknikken som går ut på å plassere tommel og pekefingeren sammen, mens man lynraskt flikker frem og tilbake over knappene.
De mest ihuga atletene pakket i tillegg fingrene inn i t-skjorta for minimal friksjon.
Jeg er sikker på at de av dere som spilte dette hjemme, kanskje spesielt «Track & Field II» på Nintendo 8-bit, nikker samtykkende.
Bortsett fra en Gameboy-versjon i 1992, skulle det drøye helt til 1996 før man fikk et nytt spill i serien.
Spillet, med den kreative tittelen «International Track & Field», kom ut på arcade og PlayStation, og bortsett fra moderne og vakker (eller grov og grell) 3D-grafikk, var konseptet mye det samme.
Dette var mitt første møte med serien, og jeg kommer aldri til å glemme da vi satt hjemme hos han ene kompisen som hadde PlayStation mens vi trykket som noen rabiate galninger. Dog etter noen timer med spilling pønsket også vi ut t-skjortetrikset.
En ny generasjon «Track & Field»-utøvere var født!
Etter at vi holdt på å taste på oss brokk i sykkelvelodromen i «International Track & Field 2000» på PlayStation, ble hele serien glemt i mitt hode. Foruten egne versjoner av overnevnte til PS2 og Dreamcast, har det ikke skjedd stort på denne fronten fra Konamis side heller.
Et nytt spill til Nintendo DS kalt «New International Track & Field» kom ut i 2008, og en oppusset versjon av det første spillet finnes for iOS og Android.
Jeg måtte jo selvfølgelig investere noen kroner i sistnevnte, i anledning denne artikkelen, og selv om det gamle «to fingre i t-skjorta»-trikset ikke fungerer på en trykkfølsom skjerm, er det ikke å stikke under en hinderløypebom at den genuine følelsen av å kutte en hundredel av rekorden på 100-meter sprint fremdeles er til stede. I aller høyeste grad.
Visuelt sett ligner det på en bastard mellom det første spillet i serien, og 3D-versjonen på PlayStation – jeg hadde nok heller satt pris på en konvertering av originalen i stedet. Den finnes forresten på Xbox Live Arcade, til Xbox 360.
Det første spillet har også mange fans den dag i dag, og fremdeles finnes det ivrige spillere som knuser knapper på jakt etter rekorder. Hector Rodriguez heter den regjerende verdensmesteren, som i 2008 greide å score imponerende 95 350 poeng. Dette er 310 mer enn den gamle rekorden fra 1985.
Mer nostalgisk spillstoff? Du kan klikke deg inn her for vår komplette liste over retroartikler, eller klikke på noen utdrag under her:
