Denne spillhøsten har vært særdeles god for oss som setter pris på bilspill. Electronic Arts har, i mine øyne, gjenfødt sin «Need for Speed-serie» med «Need for Speed: Shift», som nok overrasket mange i positiv retning og klarte å rette opp det noe frynsete ryktet denne spillserien har fått de siste årene.
For eiere av Nintendo Wii står en annet type «Need for Speed»-opplevelse på menyen. «Need for Speed: Nitro» prøver ikke å være realistisk og virkelighetsnært som sin kollega.
Her serveres det heller arkaderacing med fokus på intensive race hvor alt kan skje.
Kjører Electronic Arts i grøfta igjen, etter endelig å ha kommet på rett kurs med «Shift»? Eller fortsetter de langs landeveien i cruisekontroll?
Les også: Vår anmeldelse av «Need for Speed: Shift».
ARKADE FOR ALLE PENGA
Dette spillet er 100 % arkadeorientert, så ikke forvent deg noen utpreget realisme i «Nitro».
Du vil bruke nitro-funksjonen gjennom mer eller mindre hele løpet.
Hver sving forseres også med å trykke på bremseknappen for fremprovosere sleng på bilen – så du i beste «Fast and the Furious»-stil kan drifte deg gjennom svingene.
Disse elementene er mer eller mindre påkrevd for bilspill som retter seg mot mer arkadeorientert spillestil og «Need for Speed: Nitro» løser dette på en veldig gjennomført måte.
Det er befriende å ha en slik tittel i spillsamlingen slik at du kan ta en liten pause fra ultrarealistiske bilspill og fokusere mer på en forrykende og morsom opplevelse. Eiere av andre konsoller vil nok kunne kjenne seg noe igjen i dette med spill som for eksempel «Motorstorm». For Wii-eiere vil «Need for Speed: Nitro» fylle savnet etter denne typen spill.
«Nitro» ser også ganske bra ut til å være et Wii-spill. At spillet kjører konstant med 60 bilder per sekund, bidrar til at spillet flyter utrolig bra.
Spillet mangler dog onlinespilling og det begrenser deg en del. Jeg synes slike spill er morsomst å spille når man er samlet i samme rom, men i dagens spillverden burde man kunne forvente at onlinefunksjonalitet er standard.
I dette spillet kan du mer eller mindre bestemme selv hvordan du ønsker å styre bilene.
Wii-mote med og uten nunchuck, med plastikkratt, Classic eller Gamecube-kontroller. Valget er ditt, men du burde nok teste litt hva du er mest komfortabel med.
Hvis du kun bruker Wii-moten, spiller du med kun én hånd. Du svinger ved å bevege håndleddet, og holder inne de ulike knappene for å gasse og bremse. Nitro aktiverer du med å riste kontrollen.
Jeg var litt skeptisk til dette i begynnelsen, men det fungerer ganske bra og er underholdene. Dersom du vil ha full kontroll og konsentrere deg om å kjøre best mulig, burde du nok vurdere å bruke Classic- eller Gamecube-kontrolleren.
Det var hovedsakelig disse kontrollvalgene jeg endte med å bruke. Dette gir en mye bedre respons, og det burde ikke være slik at du må bruke bevegelseskontrollere bare fordi det er et Wii-spill.
Kjøreopplevelsen sitter ganske bra uansett hva du foretar deg, så det er egentlig bare å bestemme seg for hva man er ute etter. Vil må fokusere maks på arkadeaspektet vil kanskje Wii-motevalget være beste, mens Classic og Gamecube valget passer bedre om du vil ha mer kontroll.
SIRENER TIL FRUSTRASJON
Som en del andre «Need for Speed»-spill vil du stifte nærmere bekjentskap med lovens lange arm.
Samfunnets voktere setter ikke spesielt pris på råkjøring og vil derfor følge nøye med langs veiene.
Siden det er om å gjøre å kjøre hardt og fort i dette spillet vil du ikke overraskende høre sirener ganske ofte, og politiet vil gjøre det de kan for å prøve å stoppe deg.
«Need for Speed»-fans vil nok kjenne igjen disse situasjonene, og mange vil nok også være enig med meg at opplevelsen føles litt kjip. Som regel dukker politiet opp sent i løpet og det føles kun som de er der for å forsure spillopplevelsen.
Det virker veldig billig når du er i en tett kamp om teten og ut i fra ingenting kommer det en politibil og vipper deg av veien. Det finnes heldigvis politiskiltikoner langs veien du kan kjøre over som gir deg mulighet til å omdirigere politiet og sende de videre til for å ta seg av en av motstanderne dine. Dette gjør opplevelsen en del bedre, det er befriende å kunne sende plagsomme politibiler mot din argeste konkurrent.
Arkadeaspektet kommer tydelig frem i fargebruken i spillet. Figurene, bilene og banene er alle animert på en måte som gjør at du glemmer fotorealistiske detaljer ganske fort.
Spillet har også en funksjon som farger bakgrunner langs banen i mønsteret til løpets leder. Når du endelig kjemper deg frem i ledelsen, vil du se at dine fargevalg preger omgivelsene rundt banen.
«Nitro» har også fokusert mye på den innebygde editoren for tilpasning av bildesign. I denne editoren kan du fargelegge og designe bilen din akkurat som du vil. Dette er ofte en tidkrevende og møysommelig prosess, men bruker du litt tid vil du kunne ende opp med en veldig unik bil. Det er i den forbindelse synd at spillet mangler onlinemuligheter, som kunne gjort det mulig å skryte litt.
Du har et enkelt utvalg av biler tilgjengelig. Disse plasseres i tre ulke grupper basert på biltype og egenskaper. Etter å ha brukt litt tid med spillet må jeg innrømme at jeg ikke helt merker noen voldsom forskjell på bilene. De oppfører seg veldig likt og det er ikke noen voldsom variasjon. Det er akkurat variasjon som er problemet til dette spillet. Etter noen timer vil du føle at ting føles veldig likt. Det er ikke noen egenskaper ved verken banene eller bilene som bidrar til å heve kvaliteten på spillet. Det er gjennomføringen av racene som er hovedfokuset.
Når det er sagt hadde jeg gjerne ønsket noe som gjorde at dette spillet skiller seg mer fra andre generiske racingspill. Flott fargespill og konfigurerbart design blir ikke nok for å få dette spillet til å skille seg fra massen.
«Need for Speed: Nitro» leverer en helt annen opplevelse en det man ble kjent med i «Need for Speed: Shift». Mens eiere av Xbox 360 og Playstation 3 ble servert en ganske realistisk kjøreopplevelse, har man i dette spillet heller fokusert på arkadeelementet og åpnet opp for litt andre innflytelser.
Dette er ikke en negativ ting siden dette har blitt gjennomført på en god måte som gjør dette spillet veldig morsomt og befriende å spille.
Dessverre føles spillet veldig repetitivt, og jeg er redd mange vil kunne gå lei ganske fort. Dersom du bruker det som avkobling etter å ha spilt et superrealistisk bilspill passer «Nitro» imidlertid perfekt, og for Wii-eiere som ikke har lignende spill fra før er dette uansett en tittel man kanskje burde vurdere å ta en nærmere titt på.
«Need for Speed: Nitro» er utgitt til Nintendo Wii. En egen versjon finnes også til DS.
