Hva er et spill som bevisst motstrider seg å være masseappellerende, som gjør seg vanskelig, som dedikerer seg til å være ubehagelig eller tornete, men som du personlig elsker eller setter pris på?

Det første Deadly Premonition er på mange måtar ganske frustrerande å spela, men det har noko magisk ved seg som eg føler veldig få andre spel har. Synd oppfølgjaren var så dårleg.