Det er gått omtrent ett års tid siden Nintendo på kryptisk vis først avslørte at de holdt på med utviklingen av en ny generasjon håndholdt konsoll. På den tiden var det eneste vi fikk vite at den ville kunne vise 3D-bilder – helt uten bruk av disse velkjente brillene vi må ha på for å se på 3DTV eller 3D-film på kino.
Nå på fredag (25. mars) er endelig lanseringen her, og vi har allerede lekt oss med godsaken i godt over en uke. Så – fungerer hele 3D-greia slik Nintendo lover? Kan vi virkelig se ting sprette ut av skjermen, eller forsvinne langt innover?
Ja, det kan vi faktisk! Det er likevel et større fokus på at spillene viser dybde innover i skjermen enn at de stikker ut, men bare i hovedmenyen er det flere eksempler på ting som ikke hadde vært mulig med en vanlig skjerm.
Ikonene ser ut til å forsvinne langt bak i skjermen, for så å poppe bestemt en god centimeter eller to ut. En total 3D-opplevelse der ting strekker seg kjempelangt utover er jeg ikke sikker på er mulig med en så liten skjerm, men det er like fullt imponerende å se bikkja i «Nintendogs & Cats» klatre litt ut av skjermen når den vil ha klapp. En kan kalle det en gimmick, men det er med på å gi konsollen et helt unikt særpreg. Bare «wow»-faktoren alene vil garantert huke inn en hel del salg for Nintendo til å begynne med.
Her kan du lese noen av våre anmeldelser til lanseringsaktuelle 3DS-spill:
«Pilotwings Resort».
«Nintendogs + Cats».
«Super Street Fighter IV: 3D Edition».
«Pro Evolution Soccer 2011 3D».
«Rayman 3D».
«Tom Clancy’s Ghost Recon: Shadow Wars».
Det veldig mange har spekulert i før lansering er om folk etter hvert vil bli lei av denne 3D-effekten og bare skrur av hele greia. For min egen del, etter noen titalls timer med spilling, føles det fortsatt veldig riktig å ha på 3D – jeg kan virkelig ikke se for meg å spille med 3D avslått.
Effekten er så god at jeg flere ganger har tatt meg selv i å bli smått skuffet over at ting ikke har dybde når jeg plukker på en iPhone eller iPad etter å ha spilt på 3DS.
Til høyre, på toppen av 3DSen, ligger det en liten skyveknapp som styrer graden av dybde som vises. Denne kan justeres til hva du selv synes er behagelig å se på, noe personlig erfaring har avslørt er veldig forskjellig fra spill til spill. Undertegnede hadde ingen problemer med å kjøre med slideren på maks under «Super Street Fighter IV», mens på «Pilotwings Resort» var det litt under 50 prosent som gjorde susen da jeg synes det ble i overkant overveldende å se på skjermen. Hele 3D-greia kan også skrus av om det er ønskelig, og da fungerer 3D-skjermen som en helt vanlig LCD-skjerm.
Den største nedturen med denne effekten er at den forsvinner brått om du ikke holder hodet ditt i ro – og med ansiktet vendt direkte mot skjermen.
Vrir du konsollen en anelse mot høyre eller venstre faller 3D-en helt i grus, noe som også innebærer at folk som kikker på at du spiller ikke vil se noe annet enn to ekstremt grumsete bilder som vises på skjermen samtidig. Litt som å ta av seg brillene under en 3D-film på kino, i grunn. Dette burde ikke være et problem i de aller fleste sammenhenger (hvem spiller egentlig med konsollen vendt vekk fra ansiktet?), men enkelte spill krever at du beveger maskinen rundt for å styre med de innebygde bevegelseskontrollene – og da kan det bli til hindring at bildet går fra krystallklart til gjørme og tilbake igjen ettersom du vipper den rundt.
Selve maskinen, som kommer i blå/turkis eller svart finish, er ikke større enn den gamle DS Lite-maskinen, og veier omtrent det samme. Plassert på konsollen finner vi nå en egen Home-knapp, som setter et eventuelt spill du spiller i dvalemodus og sender deg til hovedmenyen; en knapp for å slå av og på WiFi; den tidligere nevnte 3D-slideren; hele TRE kameraer; SD-kort-inngang (et 2GB-kort følger med, pluss to gigabyte intern lagringsplass); en uttrekkbar stylus som er litt lengre enn tidligere og en helt ny analog kontrollstikke (plassert øverst til venstre).
Sistnevnte, som bare kalles en «Circle Pad» av Nintendo, fungerer omtrent som den du finner på en PSP – men føles dramatisk mye bedre under tommelen. Det er akkurat nok motstand, bevegelse og presisjon i den til at den nesten når helt opp til de du finner på en «vanlig» kontroller.
Selve hovedmenyen er langt mer brukervennlig og innholdsrik enn den du finner på de gamle DSene eller på Wii. Du kan tilpasse den slik du selv vil ha den, med ikonene i en lang rekke slik som på DSi, eller litt mer i samme stil som på iPhone, med opptil seks rader med programikoner på én skjerm. Du har også tilgang til vennelister, mottatte meldinger, notatblokk, kamerafunksjon og nettleser direkte via hovedmenyen, selv om du har et spill kjørende i bakgrunnen.
Nettleseren vil bli aktivert i en oppdatering som Nintendo etter sigende skal gi ut i midten av mai. Samtidig vil også en AppStore-liknende butikk kalt E-Shop åpnes, denne vil inneholde spill og programmer. En egen Virtual Console-del vil også komme da, med muligheten for å laste ned gamle Game Boy- og Game Boy Color-spill. Av andre programmer som er på vei er en egen 3D-filmbutikk, som vil ha filmer, trailere og serier til nedlastning. Eurosport og Sky Sports har også planlagt å ha sportsarrangementer i 3D på konsollen i fremtiden.
Online-tilbudet ser i det hele tatt ut til å være kraftig oppdatert fra Wii og DS. Borte er vennekodene du måtte utveksle for hvert bidige spill, og tilbake har du bare én kode som er knyttet til systemet. Fortsatt smått tungvint å måtte utveksle en tolvsifret kode, men uendelig mange ganger bedre enn før. Du vil via vennelista få beskjed om hvem som er online, hva de spiller og om du kan bli med i multiplayer.
Med på kjøpet følger det en overraskende mengde programmer og småspill forhåndsinstallert.
Du kan lage Mii-karakterer som på Wii (eller hente dem fra hjemmekonsollen), høre på musikk (nå med støtte for MP3 igjen) eller sjekke hvor langt du har gått med det innebygde pedometeret.
I spillet «Face Raiders» må du flytte konsollen rundt og skyte innkommende versjoner av deg selv eller venner som du har tatt bilde av tidligere, og i «AR Games» bruker du kameraene til å lokalisere et medfølgende kort du legger på et bord – spillet bruker da dette som basis for en rekke minispill, og vrir og vender på bordet for å lage alt fra blinkskyting til golfbaner. Begge disse spillene fungerer som teknologidemoer for hva konsollen kan gjøre, og selv om de ikke er de lengstlevende spillene noensinne er det lett en del timers underholdning å hente.
Les også: Vi var på den europeiske «3DS-premieren» i Amsterdam.
Les også: Mannen bak 3DS fortalte GDC om unnfangelsen av Nintendo-konsollen.
Du har også to funksjoner kalt StreetPass og SpotPass. Den siste henter automatisk oppdateringer til systemet og annet snacks online så lenge du er i nærheten av åpent internett, mens den første konstant søker etter andre 3DS-systemer å utveksle informasjon med. Har du lukket 3DSen din og går forbi noen som har gjort det samme, vil dere sende Mii’en samt diverse informasjon om spill dere har spilt. Disse folkene vil lagres i en «Mii Plaza», hvor du for eksempel kan bruke dem i et grunnleggende rollespill kalt «StreetPass Quest» (der din karakter er blitt kidnappet og må reddes av folk du møter på gata), eller utveksle puslespillbiter i «Puzzle Swap».
Begge kan bare spilles i noen minutter hver dag avhengig av hvor mange du har møtt, men er veldig avhengighetsdannende, noe som betyr at det vil ta lang tid før du er ferdig med dem.
Når du går rundt med konsollen på deg vil du også tjene virtuelle mynter per 100 skritt du tar, disse kan brukes til å kjøpe puslespillbiter eller leie inn soldater til «StreetPass Quest» – eller omsettes i andre spill som benytter dem.
Du kan også ta 3D-foto med de to kameraene som peker utover. En av de tingene som så ut til å gjøre størst inntrykk på dem som prøvde 3DSen var ganske enkelt å ta bilder av helt vanlige ting, i 3D. Det er en rekke effekter og småting en kan gjøre med bildene før og etter de er tatt, og det er helt utrolig hvor mye en ekstra dimensjon kan gjøre for å få bildene litt mer levende.
Likevel synes jeg Nintendo kunne kostet på seg noe hakket mer moderne enn 0,3 megapiksler store kameraer, eller i det minste noen med bittelitt bedre kvalitet. Kameraene gjør jobben helt greit i fullt lys, men sliter veldig når det blir litt skygge eller mørkt i rommet.
Grafikkmessig kjører 3DS et langt steg over dagens Nintendo DS-maskiner, og visstnok ligger den et stykke over selv Wiien når det kommer til grafisk ytelse.
Til lansering er det ikke så veldig mye som gir uttrykk for akkurat det, men spill som «Super Street Fighter IV» ligger faktisk veldig tett opp til hjemmekonsollversjonen. Begge skjermene har også fått en høyere oppløsning. Denne oppgraderingen i ytelse, samt den nye 3D-skjermen og høy trådløsaktivitet, betyr dessverre at batteritiden har fått seg en saftig smekk.
Nintendo har som regel pleid å være gniene på akkurat dette feltet, men mine tester den siste uka tilsier at du kan vente deg å få maks seks timer ut av systemet – dersom du slår av 3D, WiFi og skrur ned lysstyrken på skjermene. Kjører du full pupp er batteriet tomt på så lite som tre-fire timer. For å forsøke å kontre dette følger det med en liten dokkingstasjon, der du bare legger konsollen oppi, så begynner den å lade. Nintendo anbefaler også at du lader den så mye som mulig. Ikke akkurat kjempeflott til lange turer uten mulighet for å lade, altså.
Det kan argumenteres at det er mye potensial du kjøper om du går for en konsoll nå på fredag med det litt tafatte lanseringstilbudet rent spillmessig, og jeg ser til stadighet at folk rynker på nesa over høy pris på spill til håndholdte konsoller når det finnes så mange gode spill til under tieren på AppStore allerede (er egentlig 400 kroner mye for et spill?).
Vel, jeg spiller daglig på iPad og iPod/iPhone, og jeg har ennå til gode å se et eneste spill som kan ta opp kampen med svære håndholdttitler som «Zelda», «Mario», «Final Fantasy», «God of War», «Metal Gear Solid», «Pokémon», «Gran Turismo» og så videre. Skulle et spill få slike produksjonsverdier bak seg ville kostnaden ved å utvikle det allerede være så høy at det neppe ville kostet seks, ti eller 20 kroner å kjøpe det.
Selv spill som kommer på både iOS og andre plattformer er som regel underlegent når det bare er touchkontroll. «Super Street Fighter IV», som lanseres på fredag, er et godt eksempel på akkurat det – 3DS-versjonen får iOS-versjonen til å se latterlig tungvint og primitiv ut.
Dersom du kjøper en ny konsoll til helgen, kan du forvente mye moro i den fantastiske skjermen, de medfølgende småspillene og hele interaktiviteten mellom systemene (om du har venner som også planlegger å kjøpe konsollen), men den virkelige rosinen i pølsa vil være spillene som kommer fremover.
Heldigvis ser det ganske lyst ut med tanke på hva som dukker opp utover sommeren og resten av året.
NB! Nintendo 3DS lanseres i Norge fredag 25. mars. Den har fått en veiledende pris på 2500 kroner, og er tilgjengelig i to farger (aqua blue og cosmos black - altså blå-turkis og svart).
