SAN FRANCISCO (PressFire.no): Helt på tampen av fredagen amerikansk tid, vår aller siste Game Developers Conference-avtale for året, skulle vi møte spilldesigneren Greg Kasavin.
Etter flere års suksess som redaktør for den toneangivende spillsiden Gamespot og senere produsent på «Command & Conquer 5» og «Red Alert 3», skrev han for to år siden indiehistorie med det innovative actionrollespillet «Bastion».
Nå var han først og fremst veldig forsinket. Å få en kansellering helt i utløpet av en messe er ikke uvanlig, og det er ikke vanskelig å forstå at noen lar det gå i surr etter en ukes strabaser heller.
Å bli møtt av en sprudlende, men dypt ydmyk mann som like godt svarte med å invitere oss til studioet sitt for å spille det nyannonserte «Transistor» var i hvert fall det siste vi forventet. Men det skal vise seg at Kasavin og Supergiant Games ikke er helt som andre spillutviklere.
NB! Nederst på denne siden kan du se en video av det vi spilte, tatt opp på PAX East av Youtube-kisen Total Halibut.
For eksempel hadde de en spillbar demo klar allerede da det vanskelige andrespillet ble annonsert, i en bransje hvor avsløringer og sniktitter kan ligge år fra hverandre.
Etter en langhelg på PAX East, en av verdens største spillmesser som åpner dørene for alle som vil betale, slepte indiestudioet koden til San Francisco og en hel uke med Game Developers Conference.
- Jeg beklager om jeg snakker tøv, men det har vært noen veldig lange og slitsomme dager, unnskylder Kasavin idet han låser oss inn i de nye lokalene «Bastion»-suksessen finansierte.
Blant utallige plaketter og statuetter med påskrifter som «årets spill» og «årets historie», for ikke å snakke om et digert rom fylt med plysjbamser de selger til hengivne spillere flere år senere, skal vi dissekere det vanskelige andrespillet.
I utgangspunkt er det ikke kvantesprang mellom Supergiants to første prosjekter. Begge er isometriske actionrollespill med muntlig historiefortelling i magasinet.
Der braksuksessen fra 2011 tok sats med en fantasifortolkning av ville vesten, trekker futuristiske «Transistor» tilsynelatende sin inspirasjon fra animebauter som «Ghost in the Shell» og «Akira».
Og der «Bastion» følger en ensom og anonym gutt som plutselig sitter med ansvar for hele verden, skal Kasavin og gjengen fortelle historien om heltinnen Red, en voksen sangstjerne som ender opp med å bli jaktet av ukjente krefter.
Logan Cunningham, fortellerstemmen som definerte mye av førstespillets hyllede narrativ, er denne gangen fanget i sverdet Transistor. Her ligger han på lur og kommenterer spillets forløp gjennom samtaler med Red.
Supergiant er i det hele tatt en gjeng som kan lyd. Deres nye prosjekt er en sonisk malstrøm fra første taktslag, som slurper deg inn i et atmosfærisk og kompakt univers.
Red og hennes historie er mer panisk enn den The Kid møtte. I stedet for å se verden bli bygd for dine føtter og denge uroelementene som måtte oppstå med en stor hammer, føles heltinnens eventyr som en skjør flukt.
Og om vår kvarterlange tusletur gjennom cyberpunk-universet er en indikator, skal lydbildet og musikken være en desto sterkere fiskesluk enn tidligere.
Instrumentene flagrer inn og ut av kakofoni, vokalen tones opp og ned - til tider kan det føles som om musikken er en gåte i seg selv.
I likhet med animefilmene spillet må være inspirert av, er lydbildet preget av kvinnerøster i det fjerne. Jeg vil nødig trekker paralleller til «Odysséen», men det er lett å tenke sirener.
Når man først trekker våpenet ut av slira, vekker man derimot en av de største forskjellene på Supergiants to første prosjekter.
«Transistor» bygger på et slags turbasert kampsystem, hvor man selv kan fryse tida for å iverksette nærkampsangrep, regne bomber fra himmelen eller bare skyte litt med sverdet.
For de mest slepphendte kampene går det greit å bare denge litt på direkten uten å involvere pausingen, mens bosser og de mer robuste avartene til ordinære fiender krever taktikk som at du dundrer sverdet i ryggen deres. Da er det greit å ha tiden i lomma.
Nå håper jeg at Supergiant greier å holde øynene på ballen, og gjør kampene mer forlokkende enn de var i forgjengeren. Eller i det minste varierer dem bedre.
Det beskjedne utviklingslaget, som fortsatt kan telles på to hender, har utvilsomt store planer for historien og de skal jeg ikke blande meg i.
Akkurat hvor prioritetene ligger nå kan du lese om i vårt intervju med historieforfatter Greg Kasavin, som publiseres så snart messa er ute av kroppen. Der får dere også høre mer om vårt besøk hos Supergiant Games.
At gjengen har store planer er det nok ingen som tviler på. Desto færre er nok uenige i at de har en svært formidabel jobb foran seg med å følge opp «Bastion».
Men jeg har trua. «Transistor» har allerede greid å piske frem noen følelser jeg ikke har smakt på i spill på en stund. Så får vi se hvor godt det holder seg.
Det er fortsatt ikke klart hvilke plattformer «Transistor» kommer til. Om alt går etter planen, slippes det tidlig neste år. Vi prøvde en pc-versjon.
